Spaltist Didrik Søderlind

Rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for Humanist

Tvilsom type

Tvil er trendy. Dessverre sliter jeg med å få til tvilen for tiden.

Publisert: 17. nov 2017 / 3034 visninger.

Jeg la merke til det sist jeg var i guds­t­jeneste, i pinselegenden Lewi Pethrus' kirke i hjertet av Stockholm: Tvilen fikk stort rom. Tvilen skulle tas på alvor, få plass. Og kanskje kjæles med?

For det virker som om tvilen er overalt. Mine religiøse venner snakker om den, og i bokhylla har jeg Tom Arne ­Møllerbråtens Tro under tvil: Tanker fra en kristen ­skeptiker .

Den skråsikre

Tvilen har nok alltid vært en del av troslivet. Det nye er at den hentes ut i det åpne. Og takk for det! Den som aldri stopper opp og spør «hva om jeg tar feil?», er ikke bare irriterende – men kan være direkte farlig.

Kun fanatikeren er helt uten tvil.

Derfor er det med en viss ­beskjemmelse jeg må melde at min egen tvil er blitt svekket det siste året. Til mitt forsvar skal det sies at omstendighetene har vært uvanlige.

Det nærmer seg ettårsdagen for at det ble funnet en kreftsvulst i øyet mitt. Det har satt sitt preg på året som har gått. ­Livet har kjentes som en sammen­hengende legetime. Og selv om ­prognosen er ­utmerket, og jeg må skuffe dem som sitter på nettet og godter seg med min nært forestående død, tar det nok en stund før kropp og sjel er helt i vater igjen.

Når det røyner på

En vanlig ­forestilling om oss som ikke tror er at når det ­virkelig røyner på – når livets alvor banker på – så trenger også vi Gud. Alle har hørt historien om han som finner tilbake til barnetroen på syke- eller dødsleiet. Det er færre som forteller om hun som ikke forandret livssyn.

Og sannheten er at sykdommen ­snarere har styrket meg i vantroen. Selv om jeg vet at de fleste religiøse mennesker ikke nødvendigvis begynner å bale med teodicé-problemet når helsa skranter, har det vært en trøst at jeg ikke trenger å se etter en bakenforliggende mening. Kreften betyr ikke at forsynet vil meg noe, den betyr bare at vi bleke nordboere lett får føflekkreft.

Slik har ateismen kanskje vært en slags redningsplanke. Noe som har gitt orden og en ramme til det jeg har gått gjennom.

Rosenkransbønn

Men min blomst­rende vantro er også en respons på noe veldig fint: At jeg har vært så heldig å få gode møter med andre menneskers trosliv. Når jeg bøyer meg mot Mekka, skulder mot skulder med mennesker som slipper meg inn i hjemmene sine, eller nonner gir meg leksjon i rosenkransbønn – da er det uunngåelig ikke å bli berørt.

Likevel spør jeg: Er det virkelig noe for meg?

Noen ganger lurer jeg på om jeg er ­ateist etter eliminasjonsmetoden: At jeg ­undersøker religioner og gudsbilder for å kunne sette en strek over dem. Den ­tanken ­liker jeg ikke.

Noe tvil er dog igjen. Jeg tar meg i å lure på om det jeg driver med bare er en ­fotnote til 2.000 år med ­jødisk-kristen tenkning. Kanskje har religion med sin lange fartstid svar på menneskelige ­problemer som mitt, yngre livssyn ikke helt er i mål på ennå. Det kan også være tungt å ta inn over seg at de som har ­samme livssyn som en selv er akk så menneskelige, og romantisere dem som befinner seg på den andre siden av bekken.

Aldri klart å tro

Men alt dette er til ­syvende og sist spissfindigheter. For jeg valgte ikke ateismen, ateismen ­valgte meg. Jeg kan ikke huske et ­eneste ­øyeblikk da jeg har klart å ha noen gudstro (og ­gudene jeg ikke tror på skal vite at jeg har prøvd). Og for hver dag som går virker det mindre trolig at jeg kommer til å få det til.

Når det er sagt, kommer jeg ikke til å slutte å renne ned dørene på guds­husene. Og siden jeg var for syk for min allerede tradisjonelle ramadanfaste i år, skal jeg kompensere med både kristen og ­muslimsk faste neste år.

For slik religiøse mennesker kan ­kjempe for troen, vil jeg tviholde på min tvil. Kanskje er nettopp religiøse ­praksiser den næringen som tvilslivet mitt trenger.

13 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Søetorp

100 innlegg  1970 kommentarer

Takk

Publisert 29 dager siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Kun fanatikeren er helt uten tvil.

....for et svært godt og ærlig stykke, som jeg TVILER sterkt på at noen på en eller annen måte ikke vil kjenne seg igjen i!

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
....for et svært godt og ærlig stykke, som jeg TVILER sterkt på at noen på en eller annen måte ikke vil kjenne seg igjen i!

Tiltredes!

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Anne Jensen

36 innlegg  4622 kommentarer

I hear you

Publisert 29 dager siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Kanskje er nettopp religiøse ­praksiser den næringen som tvilslivet mitt trenger.

"Veien er smal, og få er de som finner den", sa Jesus. Noe jeg tror(!) vil si at i "jungelen" av "sannheter", tolkninger, gudsbilder, retninger og religioner, så er Sannheten vanskelig å finne.

Jeg måtte til slutt ta i bruk elimineringsmetoden. Jeg er også alvorlig syk, med en kronisk sykdom, som gradvis blir verre. Gudsbildet mitt ble til slutt påvirket av dette, så jeg "visket ut" alt menighet og bibelskole hadde lært meg, og begynte å søke på nytt.

Jeg sitter ikke igjen med mye. Kun bibelen (kanskje det er en del allikevel). Men måten den "brukes" på, ofte til å undertrykke og dømme andre og til og med forsvare eget behov av makt og penger, gjør det hele så vanskelig... Sånt eliminerer jeg bort.

Bjørn Eidsvåg sa en gang at "dersom ikke religion gjør deg til et bedre menneske og motiverer deg til å gjøre verden til et bedre sted, så er det ikke verdt det". 

Jeg har tatt med meg den jeg, og tror også derfor, sett fra mitt ståsted, at veien faktisk er smal "og få er de som finner den". 

Takk for innlegget.




6 liker  
Svar
Kommentar #4

Didrik Søderlind

48 innlegg  284 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Oida. Her leverer man en tekst man tenker at kanskje er litt vel preget av at jeg nå har vært fast spaltist i avisa i over fire år, og så får man så hyggelige tilbakemeldinger. Takker og bukker og ønsker god helg.

9 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Meningsfullt og vakkert. 

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Audun Henriksen

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert 29 dager siden

En takk til Søderlind for innlegget!
Det ser ut for meg som at Søderlind mener at alle, uansett livssyn tror. En tanke som tiltredes av undertegnede.

Så noen tanker som er på siden av det Søderlind reflekterer over. Kanskje han har noen refleksjoner å komme med?

Jeg har nettopp startet å lese en bok av filosofen Edward Feser, Five proofs of the existence of God. Mulig at Feser med proofs sikter til argumenter, mer enn beviser. Jeg håper i allefall det.

Ellers har jeg generelt lest en del om kristen tro, filosofi og vitenskap. Jeg har alltid likt å ha en forklaring på tilværelsen/universet, men uten en skapende faktor er det noen smuler utfordrende å finne en første årsak.
Tenker vi at det ikke finnes et startpunkt blir konsekvensen at universet må gå gjennom et uendelig antall stadier for å komme fram til i dag, og det virker svært utfordrende ;)




Svar
Kommentar #7

Rolf Kenneth Myhre

8 innlegg  126 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Makrotrenden for dem som har et åndelig verdensbilde (dvs. det paradigme at bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon) har lenge vært å gå over fra pre-rasjonelle, mytiske, institusjonelle religioner (jødedom, kristendom, islam) til et mer eklektisk, trans-rasjonelt verdensbilde. Så, flirting med kristne forestillinger så fort man havner i en personlig livskrise må nok betegnes som et regressivt trekk.

Svar
Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 28 dager siden

For meg blir agnostisisme, tanken at vi ikke kan helt motbevise at noe finnes, mer et filosofisk poeng. Man må ha tanken åpen om at ny informasjon kommer som viser at en tar feil.

Det betyr ikke at jeg har noen egentlig tvil om min ikke tro. Det er ikke slik at jeg tenker at kanskje er Tor og Odin sann, og kanskje er historien om Buddha sanne, og Gud og Jesus, og Allah, eller ingeting. Alt er like mulig.

Dersom det kommer informasjon som gjør det mulig eller sansynelig at en tro har noe reelt for seg så vil jeg akseptere det, men foreløpig er det ikke noe som skulle tilsi dette. Det er derimot mye som gjør konstruksjon av religion til noe forståelig.

3 liker  
Svar
Kommentar #9

Gjermund Frøland

9 innlegg  5029 kommentarer

Tomhet

Publisert 28 dager siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Aldri klart å tro

Men alt dette er til ­syvende og sist spissfindigheter. For jeg valgte ikke ateismen, ateismen ­valgte meg. Jeg kan ikke huske et ­eneste ­øyeblikk da jeg har klart å ha noen gudstro (og ­gudene jeg ikke tror på skal vite at jeg har prøvd). Og for hver dag som går virker det mindre trolig at jeg kommer til å få det til.

Takk for et fint og personlig innlegg.

Jeg kjenner meg 100% i det siterte. Men det er mulig at våre veier skiller lag når voksentiden setter inn.

 For denne barnslige ateisten så for seg at religionen (i praksis luthersk kristendom) hadde noen dype sannher og "åndelige" verdier innbakt som ateismen var avskåret fra. Men etter som tiden går, man eldes og erfaringsbanken bygger seg opp, blir man mer og mer oppmerksom på den enorme tomheten og meningsløsheten som gjemmer seg bak religiøse floskler, ritualer, kostymer og kunst.


Men fellesskapet er der. Samholdet er der (for mange). Gode barndomsminner er der. Noe er der som kan hentes frem når livets smerte og tomhet treffer deg som en knyttneve i magen.

Derfor er jeg ikke bare 100% enig i ditt innlegg, jeg er også 100% enig i Myhres #7.

Svar
Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  12486 kommentarer

Tjaha... tvilen til gode...

Publisert 28 dager siden

Hvorfor skal troen ha så stor respekt for dette livet? (1.Kor.15.19)??? - For det som nå er?

Ordet tro er jo alltids knyttet til et fremtidshåp?
Gal.3.22: Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet.

Eller man kunne sitere Rom.8.24: For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? (håpet om herligheten) 

Altså er ingen som tror egentlig frelst, men som skriften er inne på tilhører makten, æren og riket arvingene... tro det eller ei! (Jesus ble større enn Moses, Heb.3.)

Tomas sa: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Om det å finne den smale veien ligger ikke opp til oss, men "arvingene" - syns jeg bør forklare om arvingen: Det hele begynner med at Abram slutter en pakt med Herren etter at han var blitt gjort barnløs (uten arverekke = Melkisedek ) i 1.Mos.15.2f. Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus. Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg. Da kom  Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg...

Gal.4.1: La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt.
Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.   Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 

Dette var arvingen, men også den smale veien som få er i stand til å finne... beskrevet i 4.Esra 7 (Apokryfene) - Inngangen er trang og går langs bratte skrenter, med ild på den høyre siden og dypt vann på den venstre.   Bare en eneste vei går mellom dem, og den er så smal at bare én mann kan gå der om gangen.  Dersom noen skulle arve denne byen, hvordan kan han ta arven i eie uten først å utsette seg for faren? 

Jeg svarte: «Det stemmer, Herre.» Da sa engelen: «Slik er også Israels lodd. For deres skyld skapte jeg verden. Men da Adam brøt mine lover, dømte jeg det jeg hadde skapt. Da gjorde jeg de veiene som fører inn til denne verden, trange og strevsomme og harde; de er få og dårlige, fulle av fare, strev og slit. Men de veiene som fører inn til den kommende verden, er brede og trygge. De leder fram til udødelighet. (se også Luk.3.4-6)

Dersom de som lever på jorden, ikke først følger de smale veier og avveier, kan de aldri nå fram til det som venter dem. Hvorfor er du da urolig til sinns over at du er forgjengelig? Hvorfor engstes du over at du er dødelig?
Hvorfor tenker du ikke på det som skal komme, heller enn på det som nå er?»

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  32 kommentarer

Kjenner meg igjen

Publisert 28 dager siden

Takk for nok en fin artikkel, Didrik. Og takk for at du fortsatt har boken min i hylla. 

Jeg kjenner meg godt igjen, også denne gangen. For meg var det viktig å sette ord på tvilen, både min og mange andres, da jeg skrev Tro under tvil. Det er det fortsatt, i høyeste grad, samtidig som jeg merker at jeg nok har beveget meg et stykke i troslivet gjennom denne prosessen. Kanskje jeg har blitt litt ferdig, for min del, med deler av min tvil, eller at jeg velger å fokusere mer nå på hva jeg faktisk tror på? Kanskje jeg er litt tryggere i deler av min tro nå? Eller kanskje jeg bare er blitt tryggere i min tvil? Ikke umulig. 

Samtidig er jeg enda mer sikker på at skråsikkerhet er en dårlig greie, uansett livssyn. Den ydmyke som har gjort et valg, som står for noe, men som fortsatt lytter til gode motargumenter og andres tanker, bør være et forbilde for oss. Det er for mye skråsikkerhet ute og går.

Og jeg har blitt enda mer frimodig til å flagge i kristne forsamlinger at ærlighet er en uvurderlig verdi kristne må sette høyt. Ærlighet er en nøkkel til sunn kristen tro. 

Så er vi vel uansett stadig underveis, både du og jeg. Livet forandrer oss litt hele tiden. Min tro og min tvil er i hvert fall i konstant bevegelse. 

Igjen, takk for teksten din! Alt vel! 

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Didrik Søderlind

48 innlegg  284 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Men det er mulig at våre veier skiller lag når voksentiden setter inn.

Jeg fyller altså 47 år i mars. Jeg er sikker barnslig på en del måter, men jeg er ikke noen ungsau lenger.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Derfor er jeg ikke bare 100% enig i ditt innlegg, jeg er også 100% enig i Myhres #7.

Jeg kjenner meg igjen i Didrik Søderlinds innlegg, men må innrømme at jeg ikke forstår Myhres #7.

Svar
Kommentar #14

Rolf Kenneth Myhre

8 innlegg  126 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Kognitiv utviklingspsykologi beskriver den kognitive utvikling som en vei fra prerasjonell åndelighet (mytiske religioner) til det rasjonelle (det materialistiske verdensbildet) til transrasjonell åndelig. Hvert kognitivt utviklingstrinn har sitt tilsvarende verdensbilde.

Søderlind identifiserer seg tydeligvis med det rasjonelle verdensbildet, som ansatt for Human-Etisk Forbund. Det er ingen ting galt i at en person som tilhører et rasjonelt utviklingstrinn, og som er inne i en livskrise, søker empati og støtte i grupper som er på et prerasjonelt utviklingstrinn. Man tar den empatien man får! 

Men at en person som identifiserer seg med et rasjonelt verdensbilde begynner å flirte med et prerasjonelt verdensbilde, pga. en livskrise, det må betegnes som et regressivt trekk. Veien fremover fra det rasjonelle verdensbildet er til en transrasjonell åndelighet.

Svar
Kommentar #15

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Dette høres ut som antroposofisk (e.l.) orientert spekulasjon.

Svar
Kommentar #16

Rolf Kenneth Myhre

8 innlegg  126 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dette høres ut som antroposofisk (e.l.) orientert spekulasjon.

Da bør du sette deg bedre inn i kognitiv utviklingspsykologi. Du kan for eksempel lese bøkene til Ken Wilber eller Stanislav Grof om de høyere utviklingstrinn og deres respektive verdensbilder.

Svar
Kommentar #17

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Nei, takk

Publisert 27 dager siden
Rolf Kenneth Myhre. Gå til den siterte teksten.
Da bør du sette deg bedre inn i kognitiv utviklingspsykologi. Du kan for eksempel lese bøkene til Ken Wilber eller Stanislav Grof om de høyere utviklingstrinn og deres respektive verdensbilder.

Liksomvitenskapelig religion finner jeg helt uinteressant.

2 liker  
Svar
Kommentar #18

Gjermund Frøland

9 innlegg  5029 kommentarer

flere veier

Publisert 27 dager siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Jeg fyller altså 47 år i mars. Jeg er sikker barnslig på en del måter, men jeg er ikke noen ungsau lenger.

Også, og kanskje særlig, voksentilværelsen har flere potensielle veier.

At vi alle blir eldre inntil døden tar oss ut av tiden, er ingen hemmelighet.

Svar
Kommentar #19

Gjermund Frøland

9 innlegg  5029 kommentarer

prerasjonelle

Publisert 27 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner meg igjen i Didrik Søderlinds innlegg, men må innrømme at jeg ikke forstår Myhres #7.

Det jeg forstår med Myhres #7, er at han setter navn på flukten, den mer eller mindre bevisste, flukten fra det rasjonelle til det prerasjonelle når det røyner på som verst.

Vi ser det på slagmarken når soldaten som ser døden i øynene, roper på Mamma.

Vi ser det i "nær døden-opplevelser" når subjektet tolker lyset, eller hva det nå enn er, som et uttrykk for den religionen/guden det er oppflasket med.

Kanskje vi også ser det når ateisten i dødsøyeblikket roper på Jesus - eller er dette bløffhistorier fra kristne? Det er kanskje det.

Kort sagt, vi kan ikke alltid velge å være rasjonelle. Og det irrasjonelle oppstår ikke i et vakuum. Vi blir påvirket av de inntrykk vi får gjennom oppveksten.

Svar
Kommentar #20

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Det "transrasjonelle"

Publisert 27 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Kort sagt, vi kan ikke alltid velge å være rasjonelle. Og det irrasjonelle oppstår ikke i et vakuum. Vi blir påvirket av de inntrykk vi får gjennom oppveksten.

Jo, da - den er jeg med på.  Nå var det imidlertid hans tanker om det "transrasjonelle" som et "høyere" stadium enn det rasjonelle, jeg siktet til.

Svar
Kommentar #21

Gjermund Frøland

9 innlegg  5029 kommentarer

Enig!

Publisert 27 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Jo, da - den er jeg med på.  Nå var det imidlertid hans tanker om det "transrasjonelle" som et "høyere" stadium enn det rasjonelle, jeg siktet til.

Mitt poeng var å peke på ar vi også i denne tråen faller ned på konklusjonen om at det åndelige (eller ikke-rasjonelle eller pre-rasjonelle) alltid samsvarer med tillærte og internaliserte forestillinger om hva som befinner seg hinsides vår felles erfarbare virkelighet.

Når det gjelder dette med "trans-rasjonalitet" velger jeg å kaste det inn i det skapet jeg kaller "uendelig regress". Vi vet ikke hva som er der ute, enten vi har et navn på det eller ikke.



I huset bortenfor


I huset bortenfor huset bortenfor huset
til snekker Kvikk
i rommet innenfor rommet innenfor rommet
til hans butikk
bak skapet bakenfor skapet bakenfor skapet
til hans madam
der ligger faren til bestefaren til bestefarfarens
søndags-kam.

Inger Hagerup

Fra samlingen «Så rart», Aschehoug 1982

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Gjermund Frøland

9 innlegg  5029 kommentarer

Apropos

Publisert 27 dager siden

Det er jo Inger Hagerup som også har følgende kloke dikt som sier noe om religionenes plass i forhold til anstendighet, menneskesyn og moral:

Den korsfestede sier:

 

Ta meg ned. Det er på tide.

Trodde jeg jeg kunne lide

det som millioner led?

Dachau, Buchenwald og Belsen,

hvor var jeg, og hvor var frelsen?

Ta meg ned.

 

Menneskene har bedratt meg.

Gud og djevel har forlatt meg.

Ta meg ned og bær meg bort.

La den siste bleke jøde

vidne om de andre døde

bedre enn jeg kunne gjort.

 

Ta meg ned. Det er på tide.

Lansegapet i min side,

tornekronen – hva var det?

Nylig slo et barnehjerte

hjelpeløst av angst og smerte

i en gassovn. Ta meg ned.

 

Ta meg ned. Jeg var der ikke.

Redselen i barneblikket,

morens gråt gikk meg forbi.

Knus mitt kors som ikke kunne

redde dem som gikk til grunne.

Ta meg ned. Gjør verden fri.

 

Inger Hagerup

 

fra samlingen Den syvende natt (1947)

4 liker  
Svar
Kommentar #23

Didrik Søderlind

48 innlegg  284 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Rolf Kenneth Myhre. Gå til den siterte teksten.
Men at en person som identifiserer seg med et rasjonelt verdensbilde begynner å flirte med et prerasjonelt verdensbilde, pga. en livskrise, det må betegnes som et regressivt trekk.

Myhre liker å gi råd til syke mennesker, har jeg merket meg. Som da han ga en HIV-syk person råd om å slutte med medisiner.


Jeg tror jeg betakker meg for hans dom over mitt åndsliv.


(De som ikke vet hvem Myhre er kan gjerne google ham. Han er/var sentral i Nyhetsspeilet, som lenge var Norges ledende samlingspunkt for miljøet der nyåndelighet og UFO-spekulasjoner møter kvakksalveri og antisemittisme).

3 liker  
Svar
Kommentar #24

Rolf Kenneth Myhre

8 innlegg  126 kommentarer

God debattkultur

Publisert 27 dager siden

Bjørn Stærk har skrevet artikkelen 10 bud for god debatt, som er verdt å lese.

Svar
Kommentar #25

Didrik Søderlind

48 innlegg  284 kommentarer

Publisert 26 dager siden

Spar deg, Myhre. Først kommer du og skal belære meg om hvordan jeg skal takle sykdommen min. Du, som sprer livsfarlige påstander om både HIV og kreft. Deretter stempler du livssynet mitt som innehaende "regressive trekk".

 

Og så har du mage  til å belære meg om debattkultur!

 

Jeg mistet endelig tålmodigheten med dere fra Nyhetsspeilet etter at nettstedet begynte å publisere artikler som påsto at jeg fremmet pedofili.

 

Noen som vet hvordan man blokkerer folk på Verdidebatt?

3 liker  
Svar
Kommentar #26

Rolf Kenneth Myhre

8 innlegg  126 kommentarer

Debattkultur II

Publisert 26 dager siden

Fremfor å presentere saklige argumenter i den gjeldende debatt, prøver man i stedet å sverte motstanderen gjennom irrelevante personangrep. Eksempler:

 

1) Guilt-by-association, nivå 1:

· Man klipp/limer inn noe som opponenten har skrevet – i en bok eller artikkel eller på Facebook – som IKKE angår den gjeldende debatt.

 

2) Guilt-by-association, nivå 2:

Man oppgir kilder som opponenten har referert til – en eller annen gang, i en eller annen sammenheng – for slik å gi inntrykk av at opponenten generelt er sympatisk til og enig med kildene. Man unngår å nevne i hvilken kontekst opponenten har referert til disse kildene.

3) Guilt-by-association, nivå 3:

Man oppgir media (web-baser, facebook-grupper, online magasiner, tidsskrifter…) som opponenten har deltatt i – en eller annen gang, i en eller annen grad – for slik å gi inntrykk av at opponenten generelt er sympatisk til og enig med hovedinnholdet i det som har blitt publisert i det angitte media.

 

4) Man strør om seg med merkelapper og etiketter som skal gi inntrykk av at disse er representative for hva personen står for. Eksempler på de mest brukte merkelappene: «konspirasjonsteorier» (en debattkneblende sverteteknikk som CIA har brukt kontinuerlig siden 1960-tallet), «anti-semittisk» (en sverteteknikk ekstremt misbrukt av sionistiske grupper siden begynnelsen av 1900-tallet), «høyre-ekstrem»… (dette kan være en sverteteknikk når det kommer fra «sentrumsekstremister» og de «politisk korrekte»).

Svar
Kommentar #27

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12685 kommentarer

Publisert 26 dager siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Spar deg, Myhre. Først kommer du og skal belære meg om hvordan jeg skal takle sykdommen min. Du, som sprer livsfarlige påstander om både HIV og kreft. Deretter stempler du livssynet mitt som innehaende "regressive trekk".

 

Og så har du mage  til å belære meg om debattkultur!

Du har min fulle støtte!

1 liker  
Svar
Kommentar #28

Didrik Søderlind

48 innlegg  284 kommentarer

Publisert 26 dager siden

Takk, Oddbjørn. Det er nærliggende å anta at Myhre er her for å trolle fram en reaksjon fra meg, og at han forstår at det er ubehagelig for meg at folk med bånd til miljøet som mobber meg for å ha kreft dukker opp i tråden min.


Hans forsøk på påstå at hans historie med å promotere latterlige og livsfarlige tilnærminger til sykdom, og at han bare er løst knyttet til Nyhetsspeilet når han har publisert oppunder 100(!) artikler der, er bare kverulering.

2 liker  
Svar

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 20 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
2 dager siden / 766 visninger
2 kommentarer
av
Søren Ferling
2 dager siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
8 dager siden / 7417 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
16 dager siden / 2600 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
25 dager siden / 3441 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7686 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8284 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2497 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 20 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1489 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1489 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1489 visninger
Robin Tande kommenterte på
Det samme, gamle evangeliet?
rundt 6 timer siden / 1212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
De onde brødrene
rundt 7 timer siden / 705 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 7 timer siden / 1489 visninger
Les flere