Spaltist Ann Kristin van Zijp Nilsen

Å elska­ det vakre

Framleis blir menneske provosert av kunst som ikkje er skjønn.

Publisert: 16. nov 2017 / 1634 visninger.

Når det skjønne ikke lenger gjelder, er noe alvorlig galt, skriv Hans Rustad, redaktøren for den høgreorienterte­ nettstaden Document.no. Han meiner kunsten er ein «målestokk på vår tids krise», og går til harde angrep på samtidskunsten.

Dei siste par åra har Rustad fått kunsthistorikaren og -kritikaren Paul Grøtvedt med som Document.no-skribent. Han kom nyleg med følgjande dom over Statens høstutstilling. Den «domineres av ikke-kunstneriske gjenstander som burde ha blitt kjørt på skraphaugen.»

Svært mange deler deira forakt for samtidskunst. I forhold til klassisk, realistisk bildekunst kan dagens konseptkunst vera rar og framand. Han har sjeldan som mål å vera vakker.

Men å bruka han som «målestokk på vår tids krise» er det ei stund sidan ­nokon har gjort.

Degenerert

Det skjedde den 19. juli 1937. Då presenterte det tyske naziregimet den første propagandautstillinga med såkalla «Entartete Kunst» i München. ­Nazistane meinte at moderne kunst var ei usunn og farleg utgliding, eit klart forfall. For eksempel var ekspresjonismen, som Edvard Munch var ein tidleg representant for, ikkje berre uforståeleg og latterleg, men «entartet» – altså degenerert, ­avspora og øydelagt.

Dei 650 bilda i utstillinga var valde ut blant beslaglagt, samfunnsfiendtleg kunst. Dei var pedagogisk delte inn i avdelingar for mellom anna blasfemisk kunst og kunst som krenka tyske kvinner si ære. Eitt rom hadde berre abstrakte bilde og blei kalla «galskapsrommet».

Dagen før opna Adolf Hitler «Die grosse Deutsche Kunstaustellung» same stad, der tyskarane kunne sjå «det beste» av tysk kunst, alt frå landskapsmåleri til bilde av rasereine menneske. «Aldri meir skal kunstverk, som ikkje kan bli forstått av seg sjølv, men som treng ei pretensiøs instruksjonsbok for å rettferdiggjera at dei finst, finna vegen til det tyske folket», lova han.

Endrar seg

Noreg var det einaste landet utanom Tyskland som arrangerte utstilling med «entartete Kunst». Men skiljelinjene i utstillinga «Kunst og ukunst» på Nasjonalgalleriet i 1942 var litt annleis enn i opphavslandet. Mens nazistane ­beslagla 82 bilde av Edvard Munch frå tyske­ samlingar, blei fire Munch-bilde hengt opp i avdelinga for «god» kunst i Oslo. Han var allereie ein nasjonal helt. I dag er bilda hans på kaffikrus og nøkkelringar, og «folk flest» har for lengst forstått at ­vakkert er meir enn solnedgang og elg.

Hadde Hitler komme inn på kunst-akademiet i Wien då han var ung, hadde­ kanskje historia sett annleis ut. Der hadde­ modernismen allereie fått fotfeste, og han måla helst bygningar og landskap. Han fekk avslag to gonger, gjekk tom for pengar og hamna på ein heim for fattige menn. Resten av livet såg han på seg sjølv som eit misforstått kunstmålartalent. ­Seinare skulle regimet hans øydeleggja store mengder samtidskunst og forfølgja moderne kunstnarar av politiske årsaker. Samtidig: Kva kunne vel vera ein betre personleg hemn over kunstverda som fornærma talentet hans så grovt?

Flykta til Frankrike

Charlotte Salomon var 18 år yngre enn Hitler og vaks opp i ein rik, jødisk familie i Berlin. Ho rakk eit par på kunstskule, før familien flykta til Frankrike etter Krystallnatta i 1938. Der skapte ho den enorme serien Liv? Eller teater? Eit syngespel med sterke fargar og kraftige strekar med 1325 bilde og tekst, som sidan blei redda av legen hennar og til slutt gitt vidare til det jødiske historiske­ museet i Amsterdam. For få ­veker sidan blei verdas første utstilling med heile kunstverket opna der, og eit britisk forlag har nettopp gitt ut den første samla utgåva med kunsten hennar. Det er 100 år sidan ho blei fødd, og mange tykkjer det er på høg tid å løfta Salomon opp på den viktige plassen ho fortener i moderne kunsthistorie og tysk ekspresjonisme.

Ho var 26 år og gravid i femte månad, då ho blei gassa i hel same dag ho var framme i Auschwitz. Drepen av eit regime som elska det vakre, men forakta og hata menneske som henne og slik kunst som ho laga.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

156 innlegg  12849 kommentarer

Sterkt og viktig

Publisert 3 måneder siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Men å bruka han som «målestokk på vår tids krise» er det ei stund sidan ­nokon har gjort.

Et sterkt og viktig innlegg.  Når noen vil styre kunsten, er det fare på ferde!

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Eirik A. Steenhoff

18 innlegg  288 kommentarer

Hitling og det skjønne

Publisert 3 måneder siden

Når noen skribenter kritiserer samtidskunsten for å mangle estetiske kvaliteter, finnes det mer treffende og saklige tilsvar enn å ty til hitling. Forstår van Zijp Nilsen hva slags retorisk grep hun foretar her? Rustad, Grøtvedt & co klarer å svare for seg selv. Deres kritikk er ikke uten berettigelse, selv om all kritikk sikkert kan nyanseres.

Ja, nyansering er en dyd. Når van Zijp Nilsen går rett fra kritikken av samtidskunsten og dens manglende vektlegging av "det skjønne" til nazismens begrep om "entartete Kunst", er det så simpelt og malplassert som det får blitt.

For det første: Hva er sammenhengen mellom å gi fritt uttrykk forat samtidskunsten er på ville veier og nazistenes aktive sensur av s.k. "degenerert" kunst? Det er å snu saken fullstendig på hodet. Rustad og Grøtvedt har ikke makt over kunsten. De er en liten minoritet i opposisjon til et (ofte problematisk) kunstsyn som har total dominans. Ikke bare det. Det kunstsynet de kritiserer, er understøttet av staten gjennom våre alles skattepenger. Om noe, er det makten og den politiske økonomien som er på samtidskunstnernes side. For øvrig bidrar dette hegemoniet aktivt til å marginalisere kunstnere med et eksplisitt tradisjonalistisk kunstsyn, som Odd Nerdrum. Jeg er ikke Nerdrum-disippel – men der kan man virkelig snakke om en som taler den kunstpolitiske makten midt imot, og må betale dyrt for det.

Er van Zijp Nilsen oppmerksom på at maktens pendel faktisk svinger iblant i løpet av historiens gang? Tar hun høyde forat det som er majoritetssynet i en periode i historien, er et utsatt minoritetssyn i den neste?

For det andre: Å trekke linjen fra Grøtvedt og Rustad til en jødisk kunstner som blir gasset i Auschwitz, går så langt bort fra alminnelig sivilisert debatteknikk at det er mildt sagt problematisk. Charlotte Salomon ble ifølge henne "drepen av eit regime som elska det vakre, men forakta og hata menneske som henne og slik kunst som ho laga." Spørsmålet er vel om hun ikke ble gasset fordi hun var jødisk, ikke fordi hun var "degenerert" kunstner. Uansett: Mener van Zijp Nilsen at folk som deler Grøtvedts og Rustads kritiske perspektiv på moderne samtidskunst er å ligne med mordere og nazister? Det ser slik ut. Men det forutsetter at nazistenes begrep om det skjønne er det samme som det skjønnhetsbegrepet Grøtvedt og Rustad tar til orde for. Det ville ha vært mer interessant om de kunne få lov til å definere sitt eget kunstideal. Det er virkelig fare på ferde om alle som bryr seg om skjønnhet i kunsten skal identifiseres med nazistene.

Det kanskje største problemet med van Zijp Nilsens tekst er at den aldri er i dialog med premissene for Rustads og Grøtvedts kritikk. Når de kritiserer samtidskunsten for å være en "målestokk på vår tids krise" og mangle kunstneriske meritter, betyr det faktisk noe – og det betyr i hvert fall ikke at de mener annerledes tenkende kunstnere skal bøte med livet i et gasskammer. De ønsker å reise den helt sentrale debatten om hva "det skjønne" er, et tema filosofer og kunstnere har vært opptatt av siden antikken. De blir imøtegått med hitling. Mer uskjønt blir det ikke.

19 liker  
Svar
Kommentar #3

Øivind Hundal

0 innlegg  94 kommentarer

Kunst?

Publisert 3 måneder siden

Når alt kan være kunst, er det noe galt. Man kan spekulere i hva som skille "kunst" fra "ikke-kunst". Svaret er vel "intet", det kommer an på "sammenhengen". Når styrehuset fra en kondemnert tråler blir trukket på land og stablet opp i en park, med rust, ødelagte vinduer, revet løs fra resten av skipet, og blitt titulert som "kunst", kan noen og enhver begynne å lure. Jeg personlig vet ikke om jeg vil bruke ordet "kunst" på det. Men jeg godtar at det kan være et bilde på, eksemplifisere det samfunnet hvor postmodernismen har oppløst alt, og vi bare sitter igjen med subjektivt skrap. Men dette mitt syn er noe annet enn Hitlers systematiske sensur av kunst. Jeg skal nå være veldig diplomatisk og si at mye av "samtidskunsten" er i et språk som jeg ikke behersker. Allikevel tillater jeg  meg kalle noe av kunsten for "infantilt søppel". Kanskje har det noe med striden med Odd Nerdrum og resten av røkla, Nerdrum holder seg innenfor vår felles virkelighet, og med det kommuniserer han ting som ligger bakenom den umiddelbare virkeligheten. Mye av vår "abstrakte kunst" har fjernet seg fra denne vår felles virkelighet. Og nøyer seg med å vekke assosiasjoner til hva-som-helst. Den "kommuniserer" ikke lengre, fordi det ikke er et "noe" som skal "vandre" fra kunstneren til oss. Forbindelsen er brutt, den felles virkeligheten, "veien"  er fjernet. Og da blir selve  begrepet kommunikasjon meningsløst. Og hva blir det da igjen av "kunsten"? Nærmeste søppelfylling som "kunst-substitutt"?

9 liker  
Svar
Kommentar #4

Greta Aune Jotun

124 innlegg  1014 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.

Når det skjønne ikke lenger gjelder, er noe alvorlig galt, skriv Hans Rustad, redaktøren for den høgreorienterte­ nettstaden Document.no. Han meiner kunsten er ein «målestokk på vår tids krise», og går til harde angrep på samtidskunsten.

Dei siste par åra har Rustad fått kunsthistorikaren og -kritikaren Paul Grøtvedt med som Document.no-skribent. Han kom nyleg med følgjande dom over Statens høstutstilling. Den «domineres av ikke-kunstneriske gjenstander som burde ha blitt kjørt på skraphaugen.»

Jeg har ikke sett Høstutstillingen i år, men har selvsagt fulgt med i kunstens verden de siste tiårene, ettersom jeg er billedkunstner selv. Likevel -  det er ikke vanskelig å være enig med Grøtvedt og Rustad. 

Når en "kunstner" kaster et bananskall på gulvet, og sier det er kunst - er det da kunst? Selvsagt ikke. 

Når en "kunstner" setter fra seg en støvsuger og lar denne blåse luft i en plastpose - og kaller det en kunstinstallasjon - er det da kunst? Langt ifra.

Når en kunstner faller for fristelsen å utnytte egen kjendisstatus, og lager en svart strek over et hvitt lerret, er dette kunst? Nei og atter nei, og så bastant vil jeg være.

Det er ganske så stor avstand mellom "elg i solnedgang" og "banankunsten/kunststreket" nevnt ovenfor, men "elgen" er i alle fall kunst. Ja, det er også stor forskjell på "elgen" og Picasso sin Guernica, men begge er kunst.

I dag skal det meste være forenklet, grotesk, grovt, oppsiktsvekkende (iblant pornografisk) - og djevelsk. Og ikke bare i kunsten. 

Ja, kunsten speiler tiden. Det har den alltid gjort. I dag er alt som er rent, vakkert, hellig (for en del av befolkningen) regnet for utgående og uaktuelt - og slik også når det gjelder kunsten. Noen gallerier refuserer kunstnere som maler naturbilder og naturlige portretter, enda de er fremragende kunstnere. (her taler jeg ikke min egen sak; jeg maler helst abstrakt, og sjelden naturen som den er . . . og vil heller ikke opphøye meg til  "fremragende" :-)

11 liker  
Svar
Kommentar #5

Bernt Torvild Oftestad

78 innlegg  140 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Kunstens frihet

Å hevde kunsten og kunstneres frihet er en moderne tanke. Men den er dårlig begrunnet. 

Innenfor rammen av privatlivets fred er det i vårt samfunn fritt for enhver til å tegne, male, dikte, spille et instrument osv. Og man kan fritt sette merkelappen "kunst" på produktet. Nære venner og slektninger kan rose meg å si du er sannelig flink, ja du har virkelig en artistisk åre. 

I følge moderne tenkesett gis det ikke noe som er "sant", "rett" eller "vakkert" i seg selv. Det sanne, rette, skjønne er merkelapper vi setter på fenomener. Så snart jeg gjør mitt eget kunsteriske produkt offentlig, blir det spørsmål om noen vil gi det merkelappen kunst. Men kunsten er fri, dvs. ethvert produkt kan kalles kunst uansett hvordan det er eller ser ut. Hvorfor kalles da noe kunst og andre fenomener ikke? Her vil ideologisk makt over og i det offentlige være avgjørende enten gjennom statsapparatet som i Sovjetuniionen og Nazi-Tyskland eller ved stat, og halvstatlige institusjoner, massemedia, oppnevnte råd, vennekretser osv, Kunst er det som "mange", dvs.  sentrale makteliter på dette område anser som kunst. 

Viktig trekk ved moderniteten var å ta kunsten i bruk for å fremme en bestemt samfunnsutvikling. Slik var det under kommunismen og nazismen. Men det gjelder også for liberastisk modernitet. Kunst skal helst frigjøre fra fortiden, dens fordommer, konvensjoner, religiøsitet og kirke  og  fremme en ny utvikling mot et nytt menneskelig fellesskap.  I dette ligger også frigjøring fra det som har vært  ansett som en antikvert oppfatning av det skjønne, dvs. kunsten.  

Heldigvis gir det libarale samfunn den enkelte frihet til å mene at et gitt fenomen er kunst. Men våre skattepenger går til å fremme det vi selv ikke vil kalle kunst. Det kan vi vanskelig forhindre. Men jeg kan selv velge å kjøpe et bilde laget av Vebjørn Sand og glede meg over det. Jeg slipper å bruke penger på å besøke Høstutstillingen. Det er jeg glad for. 

Også på kunstfeltet befínner vi oss i en nihilistisk kultur. Trekk gjerne inn Hitler og nazismens kunstsyn. Jeg vil da vise til monolitten i Vigelandsanlegget. Der menneskekrypene kjemper mot hverandre for å nå toppen. Monolitten avtegner et menneskesyn som fikk sitt politiske gjennomslag nettopp ved nazismen. Alle kjemper.De sterkeste vinner. Det kan være individer eller raser eller de kunstpolitisk korrekte. Forøvrig er det en masse staute mannsfigurer i Vigelandsanlegget. Jeg synes de fleste er overgripere. Hitler malte bilder som lignet på tidens julekort. Monolitten er et bedre kunstnerisk uttrykk for hva han sto for. 

5 liker  
Svar
Kommentar #6

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Enig i at  kunst speiler tiden-som nå er i ferd med å bli merkelig. I tidligere tider  var det mere oppgjør og visning av smerte og samtid (louisien Freud-.tror det er slik navnet skrives) Nå blir det mere og mere keiserenes nye klær og begrep om kvalitet har forsvunnet på flere områder. Det er som om tiden dyrker det overfaldiske, enkle og banale.

Gode kunstnere finnes sikkert ute i verden- er litt frakoblet det område nå, men var opptatt av dette i yngre år. Kunst er viktig.

 

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Søren Ferling

0 innlegg  4601 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Det er slet ikke så kompliceret, som der lægges op til.

Den 'grimme' moderne kunst er slet ikke kunst i betydningen 'noget ikke alle kan lave' - noget det er 'en kunst' at lave.

Det er jo eftervist mange gange at kunsteksperter ikke kan skelne, hvad der laves af små børn eller abekatte fra, hvad 'kendte kunstnere' laver.

Per Arnoldi er en dansker, der i den grad har skudt papegøjen ved at sammensætte nogle enkle farvede grafiske elementer og så krydre med lidt intellektuelt fnidder.

Man må sige at 'Kejserens nye Klæder'-mekanismen kommer på steroider, når den som her sammenkobles med nazismebeskyldninger - i eventyret kaldes de ikke-illusionerede dog kun for dumme.

10 liker  
Svar
Kommentar #8

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1956 kommentarer

Et absurd innlegg!

Publisert 3 måneder siden

Dette er det verste eksemplet på bruk av hitling som hersketeknikk jeg har sett! 

Nilsen bør be Rustad og Grøtvedt om unnskyldning.

12 liker  
Svar
Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

156 innlegg  12849 kommentarer

Hvorfor det?

Publisert 3 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Nilsen bør be Rustad og Grøtvedt om unnskyldning

Hun har da ikke beskyldt Rustad og Grøtvedt for å være nazister, men påpekt at de hevder at moderne kunst (Rustad stiller opp Rembrandt og Vermeer som eksempler på ideelle kontraster) er et uttrykk for et samfunn i forfall ("målestokk på vår tids krise"). Begrunnelsen er til forveksling lik den som i Det tredje rike ble brukt for å avvise moderne kunst som "entartet".

PS!  Jeg bruker "moderne kunst" som at samlebegrep her, noe som selvsagt er en forenkling.

Svar
Kommentar #10

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1956 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hun har da ikke beskyldt Rustad og Grøtvedt for å være nazister

Jo, langt på vei har hun faktisk det.

 

1. Rustad og Grødvedt "går til harde angrep på samtidskunsten."

2. Nazistene gikk til harde angrep på samtidskunsten og drepte samtidskunstnere.

3. Ergo....

9 liker  
Svar
Kommentar #11

Oddbjørn Johannessen

156 innlegg  12849 kommentarer

Nei

Publisert 3 måneder siden

Det er ikke noe "ergo" i innlegget hennes.  Kun en påvisning av at her har vi med kunstsyn å gjøre som likner hverandre, og at det vekker ubehagelige følelser.

Er du uenig i at det er snakk om beslektede kunstsyn?

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1956 kommentarer

Jo.

Publisert 3 måneder siden

"Ergoet" ligger implisitt i hele innlegget, noe du bekrefter med ditt spørsmål "er du uenig i at det er snakk om beslektede kunstsyn?".

8 liker  
Svar
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

156 innlegg  12849 kommentarer

Nei

Publisert 3 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
"Ergoet" ligger implisitt i hele innlegget, noe du bekrefter med ditt spørsmål "er du uenig i at det er snakk om beslektede kunstsyn?".

Jeg bekrefter ikke noe "ergo" - men du mener altså at det ikke er snakk om beslektede kunstsyn?

Svar
Kommentar #14

Søren Ferling

0 innlegg  4601 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Begrunnelsen er til forveksling lik den som i Det tredje rike ble brukt for å avvise moderne kunst som "entartet".

Så efter Hitler kan kulturer anstændigvis ikke siges at være i opløsning og kunst kan ikke kritiseres for at være grim og meningsløs...

Der er meget, der er no go efter denne herre slog sine folder - også migrationspolitikken skal helst være omvendt nazisme for ikke at være nazistisk.

9 liker  
Svar
Kommentar #15

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1956 kommentarer

Jo.

Publisert 3 måneder siden

Ditt spørsmål om det er snakk om beslektede kunstsyn er helt irrelevant. Dette "spørsmålet" tjener inget annet formål enn å forsøke å delegitimere kritikk av samtidskunst.

Hitler hører like lite hjemme i en debatt om samtidskunst som han gjør i en debatt om vegetarianisme (selv om Hitler som kjent var vegetarianer.)

7 liker  
Svar
Kommentar #16

Søren Ferling

0 innlegg  4601 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
men du mener altså at det ikke er snakk om beslektede kunstsyn?

Beslægtet er søsterideologien kommunismens kunstsyn, der også indskriver kunsten i regimets magtudøvelse.

Vor tids statsstøttede grimme og negative kunst er inde på lidt af den samme vej - staten bruger kunstnerne til at fremme egne ideologiske mål.

Og alle kunstnerne mener sjovt nok det samme som staten.

6 liker  
Svar
Kommentar #17

Dan Lyngmyr

162 innlegg  930 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Ann Kristin van Zijp Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Framleis blir menneske provosert av kunst som ikkje er skjønn.

I hvilken grad samtidskunst, er eller ikke er, noen fruktbar impuls for livet i sin allminnelighet, er jeg noe usikker på, i alle fall uten at man definerer innenfor hvilke rammer begrepet skal forstås.

Etter mitt skjønn representerer f,eks  Jeff Koons, Damien Hirst og Bjarne Melgaard en uendelig mengde stygge og avskyelige kunstverk, uansett kontekst - og uansett om disse presenteres under kirkelige tak eller Astrup Fearnley museet.

Deres kuntneriske galskap har gjort dem til millionærer - så en smule kritikk fra en som også kan finne glede i blomsterbilder og  marinemalerier er neppe noen stor nedtur for dem.

 I mellomtiden kan jo alle de andre, som har penger nok, kjøpe enda en død ku på formalin fra Damien Hirst.   

11 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 5 timer siden / 1041 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 6 timer siden / 997 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 6 timer siden / 1041 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
BCC trenger mer business
rundt 7 timer siden / 263 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 7 timer siden / 1965 visninger
Andreas Hesselberg kommenterte på
Tro uten fyrverkeri
rundt 7 timer siden / 2405 visninger
Renate Gulliksen kommenterte på
BCC trenger mer business
rundt 8 timer siden / 263 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Å gjenoppdage eller erstatte?
rundt 8 timer siden / 283 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 8 timer siden / 997 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 8 timer siden / 1965 visninger
Ben Økland kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 9 timer siden / 1041 visninger
Les flere