Kommentar

Arroganse om oktoberbarna

Tirsdagens vedtak om oktoberbarna tydeliggjør et linjeskifte i norsk politikk, og viser fram at Erna Solbergs svært selvsikre mindretallsregjering må lære seg samarbeid.

I forrige fireårsperiode og under valgkampen var Frps politikere kjepphøye, særlig når de snakket om de to sentrumspartiene. Et salgs høydepunkt var uttalelsen fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug om at KrFs leder Knut Arild Hareide «sleiket imamer oppetter ryggen». Denne typen utspill tyder på at flere av Solbergs statsråder ikke har forstått at de er avhengige av et flertall og et godt samarbeid. Sagt med rene ord: En mindretallsregjering må være ydmyk hvis den skal overleve.

Ikke dekning

Imam-uttalelsen fra Listhaug er slett ikke den eneste krasse kritikken mot opposisjonen, som har kommet fra Solberg-regjeringens statsråder. Noe av den samme selvsikre holdningen var vi vitne til under tirsdagens debatt om de såkalte «oktoberbarna», altså unge afghanske asylsøkere som har midlertidig opphold, og som venter på å bli kastet ut når de fyller 18 år.

Flere av partiene på Stortinget hadde advart mot Frps svært strenge praksis for de mindreårige afghanerne, og vist til at Listhaug har gått betydelig lenger enn hun hadde dekning for i det tverrpolitiske asylforliket i fjor. De pekte på at Listhaug hadde­ sagt nei til ønsket fra UDI om å ta inn spørsmål om sårbarhet som et viktig kriterium for å vurdere søknad om videre opphold. Denne kritikken fra flertallet har Listhaug visst om i lang tid, uten å gjøre noe med den.

La seg ikke flat

Listhaug la seg heller ikke flat i den første delen av stortingsdebatten om oktoberbarna. Til tross for at hun mente forslaget om å vurdere sårbarhet var godt ivaretatt under hennes ledelse, valgte hun samtidig å kjøre hardt ut mot opposisjonen. Hun mente signalene deres kunne øke strømmen av asylsøkere til Norge. Og til tross for at hennes egen underliggende etat, UDI, allerede hadde foreslått å legge slike kriterier til grunn, uttalte Listhaug flere ganger at forslaget fra opposisjonen og Ap var «vanskelig å forstå».

Listhaug la dermed ikke opp til en samarbeidslinje. Hun kjørte knallhard konfrontasjon. Både overfor en samlet opposisjon som i utgangspunktet stilte seg bak henne med et bredt asylforlik. Men også i forhold til Venstre og KrF, de to partiene som har gitt utrykk for at de støtter regjeringen Solberg. Og som begge ønsker å gå lenger i å sikre ­oktoberbarna, enn flertallet i ­opposisjonen.

Gikk på smell

Dermed gikk regjeringen på en real smell og måtte tåle å bli instruert av stortingsflertallet. Likevel tok det tid før Listhaug la seg flat for instruksjonen. Det skjedde først etter at Sps Marit Arnstad og Aps Trond Giske hadde sagt i klartekst at dersom Listhaug ikke forsto Stortingets instruksjon, burde hun vurdere å gå av som minister. Da sa Listhaug til slutt at hun ville tolke vedtaket etter beste evne, men tviholdt likevel på at vedtaket var «vanskelig å forstå».

Linjeskifte

Nederlaget om oktoberbarna er dermed den andre symboltunge smellen for Solberg-regjeringen i høst. Den første var da Stortinget vedtok å utvide pappapermen fra 10 til 14 uker, mot regjeringens vilje.

Slike nederlag kan det komme flere av i tiden som kommer. Etter høstens valg står regjeringen uten en formell samarbeids-­avtale med KrF og Venstre. Selv om Venstre skulle velge å tre inn i regjeringen, vil den likevel ikke ha flertall. Det store spørsmålet er om Frp er villig til å innfinne seg med den nye situasjonen.

Frps politiske strategi har ofte handlet om å kjøre sine primærstandpunkter høyt, og skylde på andre når de ikke får det som de vil. Hittil har de fått god politisk uttelling. Aftenposten lovpriste Frps strategi på lederplass denne uken, og peker på at de har maktet å holde på velgerne til tross for at de er et fløyparti i regjering.

Slitasje

Men det er ikke gitt at regjeringen og Frp klarer seg like godt når de ikke lenger kan styre med begge de to sentrumspartienes støtte, og overlate den politiske slitasjen til de to små.

Nå er situasjonen blitt slik at regjeringen må hente støtte i Stortinget fra sak til sak, på en annen måte enn i forrige periode. I regjeringspartiene er det flere som peker på at Sp kan gi sikre flertallet – der KrF sier nei. Men det er ikke sikkert at Sp heller vil akseptere å være med på forlik, for deretter å bli skjelt ut for åpen scene fra Frp.

Dersom Solberg-regjeringen skal overleve i tiden som kommer, må Frps statsråder legge av seg arrogansen og begynne å samarbeide på alvor.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar