Vårt Lands dekning av Franklin Graham-kampanjen

Jeg skal her bare ta opp VL’s dekning av ett tema: den nylig avholdte Franklin Graham-kampanjen. Denne dekningen er meget representativ som et eksempel på avisens nye linje.

Møtene ble holdt i Oslo Spektrum lørdag 11 og søndag 12 november. I VL mandag 13 november kunne vi lese den mest satiriske og ironiske dekning av kampanjen som det nesten er mulig å tenke seg (VL side 2 og 3). Det er med stort vemod jeg leser artikkelen. Hvor langt ned er det mulig å komme?

Jeg skal ikke kommentere nærmere den generelle negative framstillingen i artikkelen, da det ville ta altfor mye spalteplass. Jeg vil konsentrere meg om bunnpunktene og de helt sentrale manglene i artikkelen. Det er likevel ett positivt punkt å påpeke: det fastslås innledningsvis i artikkelen at Franklin Graham fremstår som en helt ordinær evangelikal forkynner. Det er jeg helt enig i, bortsett fra at de fleste slike forkynnere i Norge (og i resten av den vestlige verden) har latt seg skremme til taushet om viktige etiske spørsmål, som Bibelen uttaler seg helt klart om, men hvor samfunnskulturen har skremt dem fra å tale om det Bibelen klart forkynner. Det har Franklin Graham ikke latt seg skremme av. For dette fortjener han stor ros.

Det ironiseres over at han er sønn til Billy Graham, og at «uten farens navn ville vi kanskje aldri ha hørt om ham». Jeg har aldri lest noe sted om at vi aldri ville ha hørt om andre kjente personer hvis det ikke hadde vært barn av sin far. Jeg har for eksempel aldri hørt fra noe hold at vi hadde ikke hørt om kong Salomo (som Gud ga i oppgave å bygge templet) hvis han ikke hadde vært sønn av kong David. Det har åpenbart aldri slått journalisten at Gud kaller folk inn i sitt arbeid, og at Han har gjort dette også med Franklin Graham. For journalisten er han bare sin fars sønn, og ikke noe annet. Franklin Graham har talt til over 3 millioner mennesker!! Han har ledet tusener på tusener til tro og fornyelse.

Til slutt i artikkelen kommer journalisten til sitt bunnpunkt: «Men den store vekkelsen uteblir. Det hadde nok ingen regnet med, uansett.» Du verden! Hvilke kristent møte i Norge har de siste tretti år samlet 4 400 mennesker en lørdag kveld og 3 200 en sen søndag ettermiddag? Trolig ingen. Langt over om lag 500 personer kom fram til syndsbekjennelse/tro/fornyelse. Når skjedde det i Norge de siste tretti årene? Trolig ikke noe sted. Faktum at en Gud bruker Franklin Graham i sin tjeneste. For oss som var til stede, og som ønsket å være åpen for hans tale, så var talene viktige for vårt videre liv, enten vi er nye kristne eller har vært kristne i mange år. Hans tale bør inspirere oss alle til klarhet og djervhet, og å la Bibelen styre oss, og ikke samfunnets endrede normer. Det bør også våre evangelikale forkynnere la seg inspirere av.