Positivt, men upraktisk

Arbeiderpartiet vil kreve at trossamfunn gjør en innsats for integrering og likestilling dersom de fortsatt vil nyte godt av de lovfestede, offentlige tilskuddene som utgjør om lag en tusenlapp per medlem årlig. I et forslag som ble fremmet i går, heter det at det må foreligge en «samfunnskontrakt som forplikter til aktivt ­integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte», skrev Vårt Land på mandag. I likestillingsarbeidet går partiet konkret til verks og krever 40 prosent ­kvinneandel i styringsorganer som ­forvalter pengestøtte.

Bakteppet for ønsket om å stille nye krav til trossamfunn, er enkelthistorier om sosial kontroll i religiøse miljøer og om urovekkende forkynnelse i enkelte moskeer, men det handler også om en generell bevisstgjøring rundt at fellesskapets penger går til tros- og livssynssamfunn. Derfor har Aps forslag noen gode anslag. Vi vet at det ofte må til krav om kvotering til for at organisasjoner eller bedrifter skal få fart på rekruttering av kvinner, og det er legitimt å stille slike krav til dem som mottar offentlige midler.

Men det går en grense for hvor langt inn i trossamfunnenes indre liv politikerne skal gå. I den snart tilårskomne «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» heter det at «Alle har rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt.» Trossamfunn skal følge loven, som alle andre. Vanskeligere trenger det ikke være.

I Norge har vi lang tradisjon for å se på trosutøvelse og andre aktiviteter i regi av sivilsamfunnet som verdifulle i seg selv. Vi vil advare mot å gå bort fra dette. Mye av det Ap foreslår vil dessuten være vanskelig å gjennomføre i praksis. Viktigere er det imidlertid at et vedtak vil gi store utfordringer knyttet til likebehandling av trossamfunn, noe som selvsagt skyldes at Ap egentlig mener «moskeer» når de skriver «tros- og livssynssamfunn». Overfor svært mange i denne gruppen vil det være helt irrelevant å stille krav om integreringsarbeid.

Det er positivt at den norske venstresiden har begynt å sette søkelyset på utfordringer som er spesielt utbredt i muslimske miljøer. Men det er betenkelig, av både prinsipielle og praktiske grunner, å knytte dette arbeidet direkte opp mot den offentlige støtten til alle tros- og livssynssamfunn.