Spaltist Mari Norbakk

Det vi tar for gitt

Vi har frigjort oss fra vannkildene og kan bosette oss hvor som helst. Men hva skjer når tørken fortsetter og tilgangen på vann minker?

Publisert: 14. nov 2017 / 222 visninger.

Oppe i Hajarfjellene i Oman støter man på små grønne lunger, gamle landsbyer der innbyggerne dyrker dadler. En ung mann, antrukket i en nystrøket dishdasha med brodert hatt, ønsker turister og andre besøkende velkommen og tilbyr kaffe, te eller en kald brus på en terrasse som overser et uttørket elveleie og de dramatiske fjelltoppene i det fjerne.

Han forteller at elven er tørr, og den har vært tørr lenge. «Her i Oman, i denne regionen, har vi ikke spesielle tider da det skal regne slik man har i landene deres. Her kan det regne når som helst, men det er lenge siden sist nå. Vi håper på regn, inshallah». Han forteller at vannet bøndene i den lille landsbyen bruker til å vanne hagene sine med er pumpet opp fra dype brønner i fjellet. Vannet ledes så inn i et sinnrikt distribusjonssystem bestående av små dammer og tynne, snirklende kanaler. Avledet fra en hovedkanal er det mindre kanaler med luker som kan åpnes og lukkes, for å vanne bestemte bønders jordflekker i avgrensede perioder. Den unge mannen forteller at det trolig var grunnvannet som gjorde at landsbyen oppsto nettopp her den gangen, men i dag er det ikke så viktig å finne en brønn før man bygger seg et hjem: «Nå gir staten deg vann og elektrisitet rett inn i huset ditt, så du kan bo hvor du vil».

Død ørken

Per i dag tar vi det for gitt å få vann rett ut av veggen gjennom springen, og i Norge er vi så heldige at vannet som kommer er rent og friskt nok til å drikkes. Norge er rikt på naturressurser sånn sett. Vi har oljen vår, men vi har også vann: Vannkraft til å drive den tunge industrien vår og friskt vann i store mengder til å drikke. I Norge har vi tradisjonelt vært mye friere enn andre steder til å bosette oss, nettopp fordi det er få steder i vårt vidstrakte land man ikke finner vann. I andre deler av verden, og spesielt i Midtøsten har tilgangen på vann styrt bosettingsmønstre. På satellittbilder av regionen vil man se at elveleiene lyser opp om natten, fordi det er der folk har bosatt seg. I Egypt assosieres fremdeles ørkenen med de døde, og for de aller fleste er det utenkelig å skulle bosette seg utenfor Nildalen.

Vann er sivilisasjon

Tilgang på vann og hvilken vannkilde man lever ved, er et sentralt trekk ved vår sivilisasjonshistorie. Mennesker skapte de første bystater ved elveleier der landbruk kunne dyrke nok mat til store mengder mennesker. Eksempler på dette er ved elvene Tigris og Eufrates i gamle Mesopotamia, nå Irak og Syria; Nilen i Egypt, Induselven i Sør-Asia og Den gule flod i Kina. Senere i menneskets historie sørget de energirike elveløpene på steder som The Midlands i England for at man kunne utvikle og ta i bruk vannkraft til å bygge de første fabrikkene som satte startskuddet for den industrielle revolusjon.

Luksus for de velstående

Vann er en av grunnsteinene for vår eksistens, uten vann kan vi ikke leve, men rent og godt vann skal vi ikke ta for gitt. I fjellene i Oman trenger man ikke frykte for livsgrunnlaget når regnet uteblir, for befolkningen får vann i springen. Med infrastruktur, elektrisitet og teknologi er vi geografisk frigjort fra vannkildene når vi velger hvor vi ønsker å bosette oss. Men hva skjer når vanntilgangen globalt går ned? Til tross for gode distribusjonssystemer og statlig ansvar og oversyn har man allikevel ikke vann når tørken slår til. Globalt sett er mangel på drikkbart vann et stort problem, og med klimaendringene endres tilgangen på ferskvann. Rent vann er på vei til å bli en luksus de velstående kan kjøpe seg, men hvor urettferdig er ikke det?

På fjelltoppene i Oman kan man fremdeles få vann i springen, men hvor lenge skal man fortsette å vanne hagene i påvente av regn?

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 1 time siden / 319 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 468 visninger
Bjørn Wichstrøm kommenterte på
Krisen vi gjemte – og glemte.
rundt 1 time siden / 350 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 2 timer siden / 612 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 2 timer siden / 374 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 468 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 2 timer siden / 116 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 116 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1381 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1381 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 468 visninger
Audun Aase kommenterte på
Guds Lam
rundt 3 timer siden / 389 visninger
Les flere