Ivar Bjørndal

Historiker og forfatter
1    1

Uten Luther ingen pinsevenner

Den som leser kirkehistorien, vil se at ingen religiøs vekkelse har oppstått i et åndelig tomrom.

Publisert: 14. nov 2017 / 199 visninger.

Noen lesere stusser nok ved overskriften. Jeg skal med få ord vise hvorfor den ikke er tatt ut av lufta. En teolog ville ha brukt flere ord og skrevet mer presist, men for den vanlige leser, tror jeg dette er nok for et tema jeg ikke har sett berørt. Bakgrunnen er naturligvis reformasjonsjubileet. Det som satte meg på tanken, var en kunngjøring i en lokalavis om en dialog det ble invitert til: En prest og en pinse-forstander skulle ha en dialog: Luther sett med mine øyne. En frisk og fruktbar ide!

Et voldsomt vekkelsesvær. Så til min overskrift. Den som leser kirkehistorien, vil se at ingen 
religiøs vekkelse har oppstått i et åndelig tomrom. Noen vil kanskje spørre: Hva med pinsefestens dag? Da kom det plutselig et voldsomt vekkelsesvær over dem som var samlet! Jo, men vi må huske at Mesteren hadde gått rundt i tre år, undervist og forkynt, med lignelser og bilder. Han hadde samlet stadig større skarer. Mange hadde altså hørt om ham, hørt ham selv. Det jødiske folket hadde stor kunnskap om sin religion, om profetiene om han som skulle komme en dag. Om frigjøringen. Tiden var full av religiøs uro og lengsel. Den var moden for vekkelse, og vekkelsen kom, og skulle etter hvert få store ringvirkninger.

Den største vekkelsen i norsk historie kom med Hans Nielsen Hauge for vel 200 år siden. Bonde-
gutten og profeten fra Tune. Sporene etter ham er mange den dag i dag. Ved Norges Handelshøgskole i Bergen kan man nå fordype seg i hans ideer om næringsliv og etikk.

Med fornyet forståelse. Men fantes det noe grunnlag i form av kunnskap om kristendom da Hauge sto fram og vekkelsen brøt ut? Ja, i høy grad. Kirken hadde vært virksom i Norge i 800 år. Reformasjonen hadde kommet med fornyet forståelse og kunnskap om kristendommen til folk flest, ikke minst til bønder og husmenn, det vil si det store flertall av nordmenn.

Med Luther hadde vi fått oversettelsen av Bibelen til folkets språk, forkynnelsen på morsmålet, med bilder de kunne forstå. Gutenbergs oppfinnelse hadde gjort at bibler ble trykt og spredt i stor fart. Med Reformasjonen fulgte allmueskolen. Barna lærte å lese, kristendomskunnskap var lenge hovedfaget. De ble konfirmert. De aller fleste gikk i kirken. I bondestuene ba de alle fall bordbønn. Mange husfedre leste fra bibel og postill for alle på gården. Salmer ble sunget. Ikke minst i Østfold, Haugevekkelsens kjerneområde.

Et stort fond av kristen kunnskap lå i folkedypet. Med Hauge ble kunnskapen aktiv, de «vakte» ble et lesende folk. «Leserne» er ofte brukt nedsettende, særlig av «kultureliten». Det burde ha vært et hedersnavn.

Sitt livs opplevelse. Da metodistenes og baptistenes vekkelsestalere dukket opp omkring 1850, lå grunnlaget der. Metodistene kom i 1850-årene. 
Deres første menighet ble stiftet i Sarpsborg bare noen kilometer fra det jordet der Hauge hadde sitt livs opplevelse.

Tyve år senere dukket baptistene opp. Rundt 1900 kom pinsevennene. De brøt ut fra baptistenes menigheter. Ingen av dem kunne ha utrettet noe som helst, uten at kunnskapsgrunnlaget hadde vært der på forhånd. Alle høstet de fruktene av Reformasjonen, av Luthers livsverk.

Da pinsevennene kom, oppfattet mange det som noe stort og nytt. Spør du etter nye tanker, nye læresetninger, nye og viktige begreper de brakte med seg, finner du lite. Men de kom som et friskt vær, de var frimodige og direkte. Det mest oppsiktsvekkende var åndsdåp og tungetale. Som på pinsefestens dag da menigheten ble stiftet. Uten kunnskap ingen vekkelse! Uten Luther ingen metodister, ingen baptister, ingen pinsevenner! I den sammenheng står vi alle.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Ja, "leserne" burde ha vært et hedersnavn. I mange år var det  kulturkristne som ledetan i  Norge, men det bar feil avsted og Kultur ble viktigere enn Guds ord. 

Det var viktig at Bibelen ble skrevet på morsmål og at mange kunne lese selv etterhvert. I ettertid så forstår en at mange sammenfallende faktorer skapte endringer-som ringer i vannet. Nå vil mange tilbake til røttene.

Svar
Kommentar #2

Kjell Haugen

6 innlegg  1316 kommentarer

Navlebeskuende utsiktspungt.

Publisert 2 måneder siden
Ivar Bjørndal. Gå til den siterte teksten.

Sitt livs opplevelse. Da metodistenes og baptistenes vekkelsestalere dukket opp omkring 1850, lå grunnlaget der. Metodistene kom i 1850-årene. 
Deres første menighet ble stiftet i Sarpsborg bare noen kilometer fra det jordet der Hauge hadde sitt livs opplevelse.

Tyve år senere dukket baptistene opp. Rundt 1900 kom pinsevennene.

Først - den teologiske forskjellen mellom de Luther og disse tre er at den tysk Lutherske i norge ( DNK) døper barna sine fordi der er djevelens barn og må døpes til guds barn.  Methodister , Baptistene og Pinsevennene døper sine fordi de er guds barn i utgangspungt. 

Når det gjelder historie kommer alle tre retningene fra den Engelsek reformasjonen som startet noe senere enn den tyske i 1534 og ble til den Anglikanske kirke når de skilte lag med de Romersk katolske. Baptistene skilte lag med den Anglikasnke  kirke i 1607.    Methodistene brøt ut fra den Anglikanske kirke i 1738 og Pinsevennene skilte lag med Methodistene i 1901. 

Du beskriver at disse kom ut fra den tyske reformasjonen - det hører ikke hjemme i historien.  ( Kun Anabaptisker, Lutheranere og Calvinismen stammer fra den tyske revolusjonen )  Alle tre er utbrytere fra en Anglikanske kirke - riktignok med stor spredning i USA også og senere kommet til Norge derifra - også.

Svar
Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1316 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Ivar Bjørndal. Gå til den siterte teksten.
Med Reformasjonen fulgte allmueskolen. Barna lærte å lese, kristendomskunnskap var lenge hovedfaget. De ble konfirmert. De aller fleste gikk i kirken. I bondestuene ba de alle fall bordbønn. Mange husfedre leste fra bibel og postill for alle på gården. Salmer ble sunget. Ikke minst i Østfold, Haugevekkelsens kjerneområde.

Når Dansketiden startet i 1152 kom også den Romersk katolske tro til Norge med sine Katedralskoler.  Disse ble av Luthers folk gjort om til  Latinerskoler i løpet av 1530 årene. Da kom også Allmueskolen.  Neste store endring var vel i 1860 årene hvor både folkeskolen og folkehøyskolene kom. 

"Sannheten til Gudfryktighet" var motivasjonen  til å lære å lese.  Med Erik V. P. sine 759 spørsmål og svar til "konfirmasjons-eksamen" var det avgjørende for videre liv og arbeid.  For uten å "bestå" overhøringen før konfirmasjonen kom man ikke videre i livet.  Ingen høyere skolegang, ingen stemmerett, ingen mulighet til å gå til nattverd, ikke kjøpe bolig  eller gifte seg.  Så på denne måten med Erik v P eksamen holdt kirken de analfabete nede.  ( hilsen en bekjennende dyslektiker) 

Her var det Hans Nielsen Hauge kom inn.  Når han satt i fengsel for oppvigleri mot Den Norske Kirke skrev han bøker om hvordan bønder og fiskere skulle få stemmerett.   De måtte videreutvikle sine produkter i en lokal fabrikk.  Tienden av overskuddet skulle gå tilbake til lokalt sosialt arbeid var inspirert av kristen barmhjertighet.  På denne tiden var det ca 600 tusen mennesker i Norge - og H. N. Hauges bøker ble solgt i et opplag på ca 300 tusen i den denne perioden. Så i tillegg til Bibelen, Sangboken, katekismene og huspostillen var det nok en H.N.Hauge bok også - med sine drømmer om bli fiskeforedler , møller , baker eller noe som gav stemmerett til bønder og fiskere.

Ved siden av dette forsatte H.N.Hauges sønn med kristen misjons virksomhet. Dette ble til misjonsmøter og bassarer i det ganske land. Dette arbeidet lagde flere forskjellige nasjonale strukturer i løpet av 1800 tallet. Dette  har til nå vært det som har hold liv i kirkene også i det ganske land - da dette er fotfolket i DNK. Siste årene har disse misjonsforeningen begynt å forlate kirken og kirkene står tomme tilbake med sine museum - liturgier  fra fordums storhetstid.

Ved siden av ser vi at det blomstrer i  menighetene med bakgrunn i sine Anglikanske  røtter - men med helt andre uttrykksformer for den samme tro. 

 

Svar

Siste innlegg

Mangfoldets mulighet
av
Mirjam Syltebø Endalew
rundt 5 timer siden / 80 visninger
0 kommentarer
Noen må gå!
av
Olav Egil Aune
rundt 7 timer siden / 120 visninger
2 kommentarer
Den eneste vi skal frykte
av
Espen Ottosen
rundt 7 timer siden / 486 visninger
9 kommentarer
Prinsippløst av de blågrønne
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 106 visninger
1 kommentarer
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
av
Terje Tvedt
rundt 18 timer siden / 337 visninger
3 kommentarer
TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
1 dag siden / 146 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
1 dag siden / 131 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Lars Jørgen Vik kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
16 minutter siden / 337 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 1 time siden / 337 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 486 visninger
Bjørn Wichstrøm kommenterte på
Krisen vi gjemte – og glemte.
rundt 2 timer siden / 355 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 2 timer siden / 614 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 2 timer siden / 377 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 486 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 120 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 120 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1384 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1384 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 4 timer siden / 486 visninger
Les flere