Uten Luther ingen pinsevenner

Noen lesere stusser nok ved overskriften. Jeg skal med få ord vise hvorfor den ikke er tatt ut av lufta. En teolog ville ha brukt flere ord og skrevet mer presist, men for den vanlige leser, tror jeg dette er nok for et tema jeg ikke har sett berørt. Bakgrunnen er naturligvis reformasjonsjubileet. Det som satte meg på tanken, var en kunngjøring i en lokalavis om en dialog det ble invitert til: En prest og en pinse-forstander skulle ha en dialog: Luther sett med mine øyne. En frisk og fruktbar ide!

Et voldsomt vekkelsesvær. Så til min overskrift. Den som leser kirkehistorien, vil se at ingen religiøs vekkelse har oppstått i et åndelig tomrom. Noen vil kanskje spørre: Hva med pinsefestens dag? Da kom det plutselig et voldsomt vekkelsesvær over dem som var samlet! Jo, men vi må huske at Mesteren hadde gått rundt i tre år, undervist og forkynt, med lignelser og bilder. Han hadde samlet stadig større skarer. Mange hadde altså hørt om ham, hørt ham selv. Det jødiske folket hadde stor kunnskap om sin religion, om profetiene om han som skulle komme en dag. Om frigjøringen. Tiden var full av religiøs uro og lengsel. Den var moden for vekkelse, og vekkelsen kom, og skulle etter hvert få store ringvirkninger.

Den største vekkelsen i norsk historie kom med Hans Nielsen Hauge for vel 200 år siden. Bonde-
gutten og profeten fra Tune. Sporene etter ham er mange den dag i dag. Ved Norges Handelshøgskole i Bergen kan man nå fordype seg i hans ideer om næringsliv og etikk.

Med fornyet forståelse. Men fantes det noe grunnlag i form av kunnskap om kristendom da Hauge sto fram og vekkelsen brøt ut? Ja, i høy grad. Kirken hadde vært virksom i Norge i 800 år. Reformasjonen hadde kommet med fornyet forståelse og kunnskap om kristendommen til folk flest, ikke minst til bønder og husmenn, det vil si det store flertall av nordmenn.

Med Luther hadde vi fått oversettelsen av Bibelen til folkets språk, forkynnelsen på morsmålet, med bilder de kunne forstå. Gutenbergs oppfinnelse hadde gjort at bibler ble trykt og spredt i stor fart. Med Reformasjonen fulgte allmueskolen. Barna lærte å lese, kristendomskunnskap var lenge hovedfaget. De ble konfirmert. De aller fleste gikk i kirken. I bondestuene ba de alle fall bordbønn. Mange husfedre leste fra bibel og postill for alle på gården. Salmer ble sunget. Ikke minst i Østfold, Haugevekkelsens kjerneområde.

Et stort fond av kristen kunnskap lå i folkedypet. Med Hauge ble kunnskapen aktiv, de «vakte» ble et lesende folk. «Leserne» er ofte brukt nedsettende, særlig av «kultureliten». Det burde ha vært et hedersnavn.

Sitt livs opplevelse. Da metodistenes og baptistenes vekkelsestalere dukket opp omkring 1850, lå grunnlaget der. Metodistene kom i 1850-årene. Deres første menighet ble stiftet i Sarpsborg bare noen kilometer fra det jordet der Hauge hadde sitt livs opplevelse.

Tyve år senere dukket baptistene opp. Rundt 1900 kom pinsevennene. De brøt ut fra baptistenes menigheter. Ingen av dem kunne ha utrettet noe som helst, uten at kunnskapsgrunnlaget hadde vært der på forhånd. Alle høstet de fruktene av Reformasjonen, av Luthers livsverk.

Da pinsevennene kom, oppfattet mange det som noe stort og nytt. Spør du etter nye tanker, nye læresetninger, nye og viktige begreper de brakte med seg, finner du lite. Men de kom som et friskt vær, de var frimodige og direkte. Det mest oppsiktsvekkende var åndsdåp og tungetale. Som på pinsefestens dag da menigheten ble stiftet. Uten kunnskap ingen vekkelse! Uten Luther ingen metodister, ingen baptister, ingen pinsevenner! I den sammenheng står vi alle.