Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Etter oppbruddet

Den nye nyateismen nøyer seg ikke med å rope at Gud ikke finnes. Gudskjelov.

Publisert: 13. nov 2017 / 2142 visninger.

I DAGENS AVIS skriver vi om den kjente amerikanske sekulærhumanisten Chris Stedman, som ikke lenger orker å assosieres med den såkalte «nyateismen»; langt mindre med sine gudløse aktivistkolleger på internett, som angivelig utmerker seg med å være særlig smålige og hevngjerrige.

Han viser blant annet til en studie som viser at «ateistforumet» til Reddit var sidens tredje mest giftige og fordomsfulle. Som han skriver: All samtale på internett har det med å bli utrivelig, men samtalen blant oss ateister virker særlig utsatt for denne mekanismen.

Gud er ikke stor

Chris Stedman er ikke alene. Etter «gullalderen» på 2000-tallet – symbolisert ved allmennkulturelle milepæler som Richard Dawkins’ Gud – en vrangforestilling og Roten til alt ondt? (begge 2006); Christopher Hitchens Gud er ikke stor (2007) og Sam Harris' Brev til en kristen nasjon (2006) – har den nyateistiske vekkelsen som hjemsøkte om ikke akkurat vårt land, så veldig mange andre land, slitt med å holde trykket oppe.

Enkelte gikk sågar hen og «byttet side», som Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg som plutselig ikke var ateist likevel (fordi han nærer president-ambisjoner, spekulerer noen).

I tillegg var det «Elevatorgate» i 2011 da Richard Dawkins ga beskjed til Rebecca Watson, en yngre kollega som hadde klaget på sexisme i ateistmiljøet, om at hun burde slutte å klage og i stedet tenke på sine søstre i andre deler av verden, som sliter med kjønnslemlestelse og det som verre er.

Roten til alt ondt

Tre år senere ba Dawkins om unnskyldning til Watson, men i mellomtiden hadde «Elevatorgate» bare vokst i størrelse og blitt et symbol på det litt aggressive og tonedøve som ligger i kim i nyateismen – en bevegelse som fra første stund lot seg definere av hva den ikke trodde på. Og hvis løsning på ondskapens problem var å knytte den til en ikke nærmere definert størrelse kalt «religion».

Et annet problem var selvgodheten som uvegerlig følger med når en gruppe identifiserer seg selv som de rasjonelle og opplyste; eller the brightssom er navnet på bevegelsen som både Dawkins og Daniel Dennett er medlemmer i.

Terry Eagleton valgte like godt å diagnostisere denne rettskaffenheten: «Denne hungeren etter absolutte sannhetsbeviser er en nevrose, og ikke et beundringsverdig tegn på fasthet», skrev han i Fornuft, Tro og Revolusjon (2009). Med nyateistene som adressat viste han til mannen i Wittgensteins Filosofiske undersøkelser (1953), som alltid kjøper et ekstra eksemplar av morgenavisen for å forsikre seg om at det som sto i den første avisen fremdeles gjelder. Slik identifiserte Eagleton nyateisten som en pedantisk skikkelse, «som engang ikke kan kjenne tvilens tidvise skjelven». Uff da!

Profan blanding

Blandingen av selvnytende og pedantisk, skolemesterstilen som nevnte Chris Stedman nå sier takk og farvel til, har også den amerikanske skribenten Alex Nichols pirket i. I en oktober-artikkel i magasinet The Baffler skisserer han den typiske internettkrigeren på 2000-tallet: «Han var mann og aggressivt pedantisk. Han så på seg selv som 100 prosent logisk og vitenskapelig i ethvert spørsmål og hadde en urokkelig tro på at hans mangel på gudstro ga ham en intellektuell overlegenhet overfor hvem som helst.»

Det høres kanskje utrivelig ut. Men denne skikkelsen – høy på sin egen smiger – er selvfølgelig mest av alt komisk. Som Harald Eia poengterte i lørdagens Min tro-portrett: «Bård og jeg syntes alltid det var mer komisk med ateister og humanetikere enn med religiøse. Fordi de er så stolte over å være gudløse.»

Men det var 2000-tallet. Nå skriver vi 2017.

Etter parkeringen

Den tyske filosofen Ludwig Feuerbach sa en gang at «Hva som i går fortsatt var religion, er ikke lenger slik i dag. Og hva som i dag er ateisme, vil i morgen bli religion.»

Sikkert er det iallfall at stadig flere sekulære livsynshumanister er trett av nyateismens mer militante sider, og i stedet spør seg: Hva nå? Hva sier vi etter at «Gud» er parkert?

Et eksempel er Even Gran, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, som i dagens Vårt Land uttaler at «Det er ein del som føler at livet må vere meir enn å rope om at Gud ikkje finst. Vi må ha verdiar å styre etter. Det blir litt tynt å berre avvise gudstru.»

Og nettopp her ligger håpet. Håpet om mer forsonlig samtale på tvers av konfesjoner og livssyn, der vi i det minste enes om at både the brights, de retthaverske og de pedantiske ikke er forbeholdt «det ene laget», men befinner seg langs hele spekteret.

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

55 innlegg  1319 kommentarer

Ein ny vår

Publisert 2 måneder siden

Nyateismen var forståeleg og på mange vis naudsynt - den reagerte framfor alt mot fundamentalisme i evangelikal og islamistisk innpakning. Men den skar alle over ein kam, utan nyansar. Slik er det ikkje no lenger, og debatten har kome vidare, slik også både dei "religiøse" og "ateistiske" posisjonane har. Eg skriv slik, fordi desse posisjonane ikkje lenger er clear-cut og definerte, og det er veldig spennande. Masse friske perspektiv og nye opningar og tankar! 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Levi Fragell

84 innlegg  1098 kommentarer

Ateisme og humanisme

Publisert 2 måneder siden

Takk for nok en en viktig «verdiartikkel». Med den oppmerksomhet ateismen nå får, er det på sin plass å minne om - og fremheve- at ateisme ikke er identisk med livssynet humanisme. Ateisme i seg selv kan knyttes til verdier og holdninger som kan stå like fjernt fra våre felles humane idealer som fanatisme og diktatur. Det er likevel naturlig å spørre om det økende ”frafall” fra gudstro som den såkalte ny-ateismen bidrar til, ikke også vil føre til selvstendige og mer tidsrelevante etiske valg? Kan ateisme-bølgen være en forløper til en positiv verdiorientering  på et rasjonelt, empatisk og sekulært grunnlag? Jeg tror det. Etter mitt mangeårige samarbeid på flere kontinenter med ateister, fritenkere og rasjonalister o.a., er min erfaring at bevisshetsnivået  og ansvarsfølelsen øker hos disse når de forlater templer, moskeer og kirker. De ønsker å vise at de står for menneskerettigheter,  likeverd - og en positiv etikk for øvrig, selv om dette engasjement bryter med sentrale elementer i lokal religion og kultur. I visse deler av verden er denne problemstillingen viktigere enn i vårt eget land.

 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

141 innlegg  19017 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
lik er det ikkje no lenger, og debatten har kome vidare, slik også både dei "religiøse" og "ateistiske" posisjonane har. Eg skriv slik, fordi desse posisjonane ikkje lenger er clear-cut og definerte, og det er veldig spennande. Masse friske perspektiv og nye opningar og tankar! 

Da kan det vel være derfor vi angivelig opplever et sterkere fokus på religion eller åndelige verdier om dagen. Folk vil ha noe mer enn blank avvisning. Jeg har alltid sett for meg livet uten Gud som et tomt sted. I min ungdom forsøkte jeg å ikke tro, men han kom tilbake til tross for avvisningen. Fortsatt virker det litt tomt at jeg skal være alt som er i mitt liv. Når jeg ser barna forstår jeg fort at allerede der er det noe mer, noe som ikke kan beskrives mellom oss, og den samme følelsen kan jeg strekke ut til så mangt, også til himmelen. 

Tanken dukket opp da jeg leste trådstarten at slik er det gjerne for de fleste. Samhandling i et sivilisert samfunn kan ikke fungere hvis jeg forakter de andre. Jeg må ha en form for kjærlighet til andre. Selv om jeg ikke elsker alle, må jeg ha den grunnleggende følelsen overfor alle som tilsier at de er i det minste ok, jeg skal ikke kveste eller drepe. Da er vi ganske nære felles religiøse og humanistiske normer som må gjelde i ethvert samfunn. De som jeg da ikke akkurat elsker må jeg likevel behandle med respekt og vet at jeg vanligvis vil bli møtt av den samme respekt tilbake. 

De militante ateister blir da til slutt å ligne med en sekt av ekstremister som fremmedgjør seg selv fra andre mennesker i vår kultur, og som ikke bare avviser det religiøse i stor grad, men også mennesket og det humanistiske ved oss alle.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10367 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Eller er det den gamle nyateismen som kommer tilbake? Jeg har vært på ateist nettsider i mange år, og en gang i tiden var det et sted for toleranse og de fleste tilhørte venstresiden i politikken.

Slik jeg oppfattet det så skiftet det etterhvert og vi så flere fra høyresiden, flere libertarianere, flere som virket langt hardere og kaldere enn hva som hadde vært vanlig.

I Norge vil jeg sammenligne det med de som jublet når Harald Eia kom med sitt hjernevask. Naturvitenskap vs. humaniora. De som frekventerer hans facebook side som hater politisk korrekthet, feminister, venstresiden i det store og hele, postmodernismen, islam. Opptatt av logikk, forakt for følelser.

Jonathan Heidt skriver godt om hvordan man biologisk har noen forutsettinger som gjør at de i moralske spørsmål heller i en politisk retning, og jeg tenker det gjelder på flere områder enn moral og politikk. Man har et hardere språk, mer opptatt av rett og feil. Mindre omgjengelighet.

Som en som tilhører venstresiden, liker bedre psykodynamikken bedre enn atferdsvitenskapen, som mener at det er viktig å ta hensyn til at mennesker til en viss grad skaper sin virkelighet (selv om man også må forholde seg til en fysisk virkelighet), som anser begrepet politisk korrekt til å være en hersketeknikk, så synes jeg det er synd at så mange av det hovedinnlegget kaller nyateister har fått prege det offentlige ordskiftet.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  395 kommentarer

Kjære vene, du også?

Publisert rundt 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
De militante ateister blir da til slutt å ligne med en sekt av ekstremister som fremmedgjør seg selv fra andre mennesker i vår kultur, og som ikke bare avviser det religiøse i stor grad, men også mennesket og det humanistiske ved oss alle.

Skjerp deg, definer militant. Gi meg så et eksempel på militante ateister. 

Husk at militant ikke er det samme som fordomsfull, da ville alle troende pr. definisjon vært militante.

Svar
Kommentar #6

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  395 kommentarer

Der fikk du, din ateist. NOT

Publisert rundt 2 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
I tillegg var det «Elevatorgate» i 2011 da Richard Dawkins ga beskjed til Rebecca Watson, en yngre kollega som hadde klaget på sexisme i ateistmiljøet, om at hun burde slutte å klage og i stedet tenke på sine søstre i andre deler av verden, som sliter med kjønnslemlestelse og det som verre er.

Ser du ikke hvor patetisk det blir med et slikt eksempel? Selvfølgelig er det sexisme i ateistmiljøet, det er helt sikkert overgrep også. Dustekommentarer fra gamle menn i heiser er det sikkert flust av. Forskjellen på "nyateistbevegelsen" og religiøse organisasjoner, er at ateistene har ingen kirke med milliarder av kroner i ryggen som bruker alle tilgjengelige ressurser for å dekke over overgrep. Jeg har lest Dawkins bøker, men jeg er ikke nødvendigvis enig i alt han sier og gjør, det er nettopp dette som skiller bøker skrevet av ateister fra bøker skrevet av (eller inspirert av) gud, jeg kan velge.

Svar

Siste innlegg

Mangfoldets mulighet
av
Mirjam Syltebø Endalew
rundt 3 timer siden / 69 visninger
0 kommentarer
Noen må gå!
av
Olav Egil Aune
rundt 5 timer siden / 94 visninger
2 kommentarer
Den eneste vi skal frykte
av
Espen Ottosen
rundt 5 timer siden / 371 visninger
8 kommentarer
Prinsippløst av de blågrønne
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 84 visninger
1 kommentarer
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
av
Terje Tvedt
rundt 16 timer siden / 286 visninger
1 kommentarer
TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 23 timer siden / 145 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
1 dag siden / 129 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tove S. J Magnussen kommenterte på
"Rett" til å dø?
38 minutter siden / 604 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
43 minutter siden / 359 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 371 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 1 time siden / 94 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 1 time siden / 94 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 1 time siden / 1369 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 1 time siden / 1369 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 371 visninger
Audun Aase kommenterte på
Guds Lam
rundt 2 timer siden / 386 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 2 timer siden / 1369 visninger
Espen Ottosen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 371 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 371 visninger
Les flere