Farvel til Folkekirka

Dersom en slik lov skal fungere i en folkekirke, må kirkemøtet utgå fra menighetene, slik at disse også blir hørt. Pr. dags dato har menighetene kun KA til å tale sin sak. Biskopene har for lenge siden forlatt sin rolle som «menighetenes» beste venn, og blitt en maktfaktor i kampen for presteforeningas interesser. Dette preger igjen bispedømmerådene og kirkemøtet.

En folkekirke må utgå fra grasrota. Menighetene må ha reel innflytelse på sin kirke for å ta eierskap og engasjere frivillige og få folk til å gå i kirka. Den toppstyrte kirka som det legges opp til nå, strider imot både grunnloven og kirkens tradisjon. Kirka må også finansieres
Biskopene og presteforeninga må slutte å motarbeide menighetene. Det eneste de oppnår med det er å undergrave legitimiteten til Den norske kirke.

Folkekirka må være lokalt forankret og kommunene må stå for mesteparten av finansieringen. Det er i en liten kommune det kan skapes engasjement for å eksempelvis beholde presten sin, ikke i Oslo, Bergen eller Tromsø. Trosopplæring må styres lokalt, å lage rapporter til sentrale myndigheter av prosaiske årsaker for å sikre støtte er ikke gangbart i lengda.

Kirka må være ekte reell og synlig lokalt. Overlat heller til politikere å synse om vegetarmat og oljeutvinning. La oss være en Hellig kirke, som fremmer Ordet og ikke enkeltpersoner.

Arne Dahl Nygaard
Kirkeverge i Måsøy