Verdidebatt

Helt naturlig å inkludere to vers fra koranen i et julespill.

Å inkludere to vers fra koranen i et julespill er en naturlig og raus gest.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stigeråsen skole i Skien skal fremføre et julespill som inneholder to vers fra koranen. I en lederartikkel (Dagen, 9. november) skriver redaktør Vebjørn Selbekk indignert at nå vil skolen gjøre julen «litt islamsk også».

Selv vil han ha seg frabedt at islam og Koranen blandes inn i den kristne julefeiringen, og skriver at «den islamske religionens innflytelse lures inn på nye områder».

Men det er da ikke muslimer som har innført dette innslaget i skolens juleforestilling?

For det finnes minst to sider i denne saken også.

Samme stamfar. Mitt perspektiv er slik: De tre største verdensreligionene kommer fra én og samme stamfar. Våre historier og vår tro er sterkt sammenvevd og overlapper hverandre på flere områder. Julefortellingen er noe av det som islam og kristendom har felles. Denne er helt fremmed for jødene.

Både troen på jomfrufødselen og fødselen av Jesus som et mirakel, skapt av Gud, uten jordisk far, er felles for muslimer og kristne.

Derfor ser jeg på dette innslaget i en juleforestilling som en helt naturlig og raus gest, der vi inkluderer muslimene i det vi har felles i vår julefeiring. Raust fordi det ved henvisning til Koranen, inkluderer noe som i utgangspunktet er fremmed for oss, men som vi viser oss trygge nok til å romme.

Arabisk for Gud. Det falt Selbekk tungt for brystet at to elever som skulle forestille engler tilba «Allah». Allah er arabisk for Gud, det betyr rett og slett Gud.

Kristne arabere ber også til Jesu Kristi Far som Allah. Fordi det betyr Gud. Derfor er det ikke strengt nødvendig å bruke ordet «Allah» i forestillingen, men like fullt en gest som inkluderer muslimene i det vi har felles i troen.

For dette handler om felles ståsteder. Om å utvise genuin respekt for hverandre på det som er en felles plattform. Uten en slik innstilling, kan vi bare glemme å inkludere muslimer i det norske samfunnet.

Og har vi virkelig så liten tillit til vår egen kulturarv at vi skal kjenne oss truet bare fordi vi fremhever likheter i forskjellige religioner?

Ham jeg forkynner for dere. Da Paulus stilte seg frem for «avgudsdyrkerne» på Aeropagos, ropte han: «Jeg ser at dere på alle måter er gudfryktige!» De hadde reist gudestøtter over hele byen, med påskriften «Til en ukjent gud». Paulus kvitterte: «Den Gud dere ikke kjenner (med klar henvisning til gudestøttene!), det er ham jeg forkynner for dere.»

Det finnes muslimer overalt i det norske samfunnet. På arbeidsplassene, i nabolagene og i skolene våre. De er overalt. Vi er tjent med å inkludere dem i det som æres skal, og stå sammen i det vi er enige om.

Britt M. 
Kvaran Elli, forfatter av boken «Trussel eller mulighet? Et bidrag i kampen mot islamfrykt.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt