Troll i ord

Langt mot nordøst i vårt land, i Vardø, ligger Steilneset minnested, en del av Nasjonale turistvegers satsing. Det er bygd til minne om de 91 kvinner og menn som ble henrettet under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Mange av disse ble henrettet på Steilneset, det gamle retterstedet i Vardø. Helt siden innvielsen av HM Dronning Sonja i 2011 har Steilneset minnested tiltrukket seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Grunnen er en vond historisk hendelse løftet frem i arkitektonisk skjønnhet og understreket av et kunstnerisk kraftfelt.

Trolldomsprosessene. Steilneset minnested er knyttet til rettssaker ført mot mennesker som angivelig skulle ha utøvd trolldom. Slike prosesser fant sted over store deler av Europa, også i Norge, der forfølgelsen i Finnmark var særlig streng. En tredjedel av antall dødsdommer i norske trolldomssaker ble avsagt i Finnmark, i et område som på 1600-tallet var meget sparsomt befolket. Steilneset minnested inneholder en smertefull historie.

Steilneset er basert på tre pilarer: kunst, arkitektur og historie. Arkitekten er Peter Zumthor fra Sveits. Han har tegnet minnestedets to bygninger. Den ene er en glasspaviljong som rommer en installasjon laget av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois: en stol med en brennende flamme og med syv ovale speil montert over.

Den andre bygningen er en 135 meter lang bygning. Denne rommer en personlig minnetavle over hver enkelt av dem som ble henrettet. Tekstene på minnetavlene er skrevet av undertegnede. Ved hver minnetavle henger en enkel lyspære og et lite vindu som gir et glimt av landskapet utenfor.

Ingen buffer. Mange som har besøkt Steilneset minnested, sier at de ble berørt. At det var en sterk opplevelse å se minnetavler med navn på de henrettede, i et rom som er viet ofrene og ingenting annet. Straks man trer inn i rommet, finnes ingen buffer. Navnene kommer tett på en, og man må passere dem i en lang og trang korridor. Så står man ved den brennende stolen i glasspaviljongen. De ovale speilene fanger ikke bare bildet av stolen i fokus, men også den besøkende som går rundt stolen, vedkommende er ikke lenger en utenforstående.

Mitt arbeid med minnetavlene har vært preget av et ønske om å gi verdighet til de som ble rammet av trolldomsprosessenes ubønnhørlighet. De var vanlige mennesker i små fiskevær som møtte en tragisk skjebne. Jeg ville vise respekt for deres liv med enkle og nøkterne tekster. Fra rettsprotokollers gotiske skrift fremtrådte konsis informasjon om sakens anliggende, tid og rom. Videre om forhør, press og tilståelse, der den anklagedes stemme kom frem. Til sist dommens ordlyd: Til ild og bål. Det samme fra sak til sak.

Symbolkraft. Hva slags betydning kan Steilneset ha? I den ytterste periferi av Europa, på en fordums galgeplass ligger en kunstnerisk perle i et arktisk landskap som vitnesbyrd om historiens urettferdighet og overgrep. Jeg tror Steilnesets betydning er knyttet til den symbolkraft som stedet besitter. I den lange bygningen blir virkningen av de nennsomt plasserte lyspærer og vinduer ved hver minnetavle forsterket gjennom repetisjon. Det samme skjer ved språklige elementer i minnetavlenes tekster. Det er nesten som en andakt hviler over rommet og bygningen. Atmosfæren forsterkes gjennom anslaget av mykhet i bygningens vegger av et tøylignende materiale og minnetavlene, som er trykt på silkeduker.

Arkitektoniske grep vektlegger ofrene og avsondrer det uvedkommende. Opplevelsen av minnetavlene er umiddelbar, straks man kommer inn i rommet. Bruken av enkle symboler løfter frem individer, og antallet henrettede understrekes gjennom navn og repetisjoner. I glasspaviljongen løftes historien frem gjennom evig brennende ild og speil. Ved speilenes refleksjon reises det meget vanskelige spørsmål: Dersom den besøkende hadde levd på trolldomsprosessenes tid, hadde vedkommende da vært tilskuer eller deltaker?

Europas nordligste periferi. Steilneset minnested bidrar til å bære frem en del av historien som internasjonalt er nærmest ukjent. At trolldomsprosesser gikk for seg i Europa vet de fleste, men at utløperne strakte seg til Europas nordligste periferi, er det ikke mange som kjenner til. Også i nasjonal sammenheng tilfører Steilneset minnested faktisk kunnskap om hvordan den nordligste landsdelen ble rammet.

Steilneset minnested har betydning som en påminnelse om en hendelse i historien som ikke skal tåles og gjennom den innsikt stedet formidler om overgrep på uskyldige mennesker. Innholdet har overføringsverdi; de mekanismer som vi ser tre i kraft under trolldomsprosessene har paralleller i vår egen tid, det være seg bruk av tortur for å presse frem tilståelser, maktutøvere med et farlig tankegods eller myndighetsutøvelse i en ideologisk rettsstat.

Dessuten blir Steilneset gjennom sin estetikk et blikkpunkt og et prisme der stråler fra ulike retninger brytes, og der historiens feilgrep får utfolde seg med all sin urett utlagt som synlig.