Å importere forbruksfester

Thanksgiving, eller høsttakkefest, var ukjent for de fleste nordmenn inntil for bare noen få år siden. I dag kjenner vi derimot gjerne til denne amerikanske høytiden, men ikke på grunn av dens feiring av avlen, jorden og sommeren som var. Nordmenn har derimot tatt den verste siden av høytiden, og skapt enda en handelsdag av Black Friday.

Som norskamerikaner er det også en trist utvikling i mine øyne at det norske samfunnet ser ut til å ha tatt til seg den verste delen av USAs favoritthøytid. Det begynte så smått i Vestby i 2010, men knappe sju år senere er det blitt en like stor del av julehandelen i hovedstadsregionen som det komplette vanvidd lille julaften. Jeg snakker naturligvis om Black Friday. En dag som er omstridt også i USA, som markeres av mange som Buy Nothing Day. Tilstander som i USA har ført til dødsfall og opptøyer. Naivt nok forteller mange meg at den samme oppfordringen til massesuggesjon og maniske førstemann-til-mølla-løp ikke kan føre til lignende resultater i Norge.

Nå forsøker enkelte butikkjeder å utvide dette med enda en meningsløs kjøpefest. Denne gangen har de vendt blikket østover. Singles Day begynte som en slags humoristisk studentfeiring i Nanjing på 90-tallet, men ble kapret av netthandelgiganten Alibaba omkring 2010. Nå er det den store netthandeldagen i Kina, der det omsettes for opp mot 150 millioner kroner. Spørsmålet er: hvorfor? Miljøbevegelsen har allerede reagert – med god grunn – på at det legges opp til nok en forbruksfest. Er dette virkelig det vi ønsker oss?

Det er neppe noen fare for at Norge skal bli det hedonistiske, forbruksforgudende samfunnet Kina har blitt. Men hvorfor skal vi overhodet hente inn deres forbruksfester – de mest negative elementene ved deres høytider? Særlig Black Friday framstår merkelig i denne sammenheng – tett forbundet som dagen er med Thanksgiving, som tross alt kun er en amerikansk tolkning av den gamle høsttakkefesten, eller Mikkelsmess, som har røtter i langt de fleste kristne kulturer, inkludert den norske. Et eksempel til det bedre er måten amerikansk halloween-feiring er blitt en del av også den norske kalenderen – som en feiring for barna, framfor primært å være en kjøpefest. Halloween er naturligvis også tett forbundet med en dag som har lange tradisjoner i Norge – allehelgensdag, som fortsatt markeres av mange.

Handelsstandens innføring av Black Friday de siste årene, og i år også den komplett historieløse Singles’ Day, framstår for meg som et desperat forsøk på å krige gjennom et forbrukersamfunn som egentlig ikke eksisterer i Norge – og som vi ikke har noen grunn til å ønske oss. Derfor kommer jeg med en enkel anbefaling: gjør slike anledninger til mer enn en forbruksfest. Fortsett å feire halloween som en fest for barna før allehelgensdag. Bruk anledningen i slutten av november til å feire høsttakkefest – eller Mikkelsmess, eller Thanksgiving. Og ønsker vi genuint å feire single, og det å være enslig, la oss for all del gjøre det (men kanskje ikke på dagen som i store deler av Europa brukes for å sørge over krigens ofre). Gjør høytidene til en anledning til å feire, eller markere noe – ikke til å kjøpe enda mer elektronikk som kommer til å støve bort om noen uker. Tross at den gir oss de eneste søndagene i året der butikkene er åpne, har vi klart å beholde jula som en feiring av noe åndelig – enten man måtte mene det dreier seg om at vår frelser er født, eller samvær med de som står oss nærmest. La oss ikke la handelsstanden diktere at andre høytider, med lange tradisjoner, blir rent verdslige.