Verdidebatt

Den dagen jeg sluttet å leve

Dagen i dag.9.november 2017 er 5 års dagen for mitt livs verste mareritt som ble virkelig. Fra denne dagen har jeg hatt en følelse av å bare eksistere. Jeg ble tvunget til å svikte et lite uskyldig barn,

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den verste dagen i mitt liv. Den dagen som står for meg som et mareritt.Jeg har ikke sovet i natt fordi hver gang jeg har lukket øynene, så har tankene gått tilbake til den verste opplevelsen i mitt liv. jeg ble tvunget til å svikte et lite uskyldig barn.
Jeg hadde lest om at "barnevernet kidnapper barn", men jeg visste lite om hvordan dette skjedde i praksis.... Men for 5 år siden oppdaget jeg den mest brutale sannheten av alle. At barnevernet kidnapper barn.

At jeg som hadde vært der hver dag for mitt barnebarn plutselig skulle bli tvunget til å forlate henne hos villt fremmede mennesker.

Det er til og med traumatiserende å skrive om dette, for tårene triller, og jeg kjenner kvalmen bre seg.

Bare tenk for et svik. bare tenk deg å være et lite barn som blir forlatt av den personen de har regnet med fordi de har erfart at vedkommende altid er der eller alltid kommer tilbake.

Den lille jenta som gråt da jeg leverte henne i barnehagen, men som fikk forklaring på at jeg alltid skulle komme tilbake og hente henne når jeg hadde stelt med kaninene og hun hadde gjort sine ting de tre dagene i uka hun var i barnehagen.

Den lille jenta som alltid var trygg på at jeg kom tilbake når jeg sa at "jeg kommer snart".

Den lille jenta om ble beskrevet som den gladeste jenta i barnehagen når jeg kom for å hente henne, og hun løp over de andre barna og kom ut på strømpelesten fordi hun var så glad.

Men denne dagen sa jeg ikke at jeg skulle komme snart.

Denne dagen ville ho være med da jeg skulle gå , men ble holdt tilbake mens jeg ble dyttet ut.

Det var ikke min vilje, og det var heler ikke noe jeg ville, men kan et lite barn på knappe to år forstå annet enn at farmor svikter?

Veldig mange går og tror at den barnevernfaglige kompetansen er ufeilbarlig, og at det alltid må være en grunn for at barnevernet tar barn.

Dersom man visste hva som var grunnen til dette akuttvedtaket, så heter det seg at det ligger en barnevernfaglig begrunnelse bak. Det ble fremstilt som at det var fare for barnets liv og helse, fordi det er jo kriteriet for et akuttvedtak, og i rapportene kan man da lese at "farmor mater barnet med brødbiter fordi hun ikke vil ha leverpostei i sofaen". Dette er da videreformidlet til en ovelege som skriver en bekymringsmelding som går på at det er fare for barnets liv og helse, og at dette er basert på observasjoner gjort i hjemmet. Et hjem denne overlegen aldri har vært tilstede i.

Tro meg eller ei. Men når man som meg da har en fortid som pasient i psykiatrien og dermed fått en diagnose. Noe som nå er ca 29 år siden, så kan man jo også risikere tilbakefall, og som medlem av barnets familie, så kan man da ikke ha omsorg for barn. Jeg er ikke psykisk syk. Men skal man få behandlig i psykisk helsevesen eller i helsevesnet generelt, så må man ha en diagnose, og jeg er så heldig å ha fått slik hjelp i en vanskelig tid i livet mitt. Men jeg tviler på at noen i min omgangskrets eller familie ser på meg som psykisk syk eller ustabil i dag.

Det jeg vil fortelle er at det dersom man kan finne en såkalt "risikofaktor" hos et menneske så skal det eldig lite til for å "avdekke omsorgssvikt", og barnevernet kan få medhold i fylkesnemnda selv om de ikke har andre eksempler på  "omsorgssvikt" enn at man mater et barn med brødbiter og dermes tolkes det dithen at man er mer opptatt av sofaen sin enn at barnet skal lære å utvikle seg. Me ingen kan si noe om konteksten for observasjonen. For vi fikk spørsmål om ikke jenta kunne spise selv, men akkurat denne dagen var barneverntjenesten på hjemmebesøk, og vi satt alle sammen i salongen i stua, og da føltes det naturlig å også gi den lille jenta kvelsdmaten sin der. Nete dag videofilmet jeg til og med mens jenta spiste frokosten sin ved kjøkkembordet for å vise hvor flink hun var til å spise selv, men slike ting utelates. I barnevernets rapporter blir det bare skrevet negative ting.

Så du som lurer, og du som tenker at fosterbarn har opplevd så mye vondt hos sine egne foreldre og sin egen familie. Bare husk på at dette ikke er en enestående hstorie. Mange barn blir tatt fra sine familier av de merkeligste grunner. De færreste handler om mishandling. Men det kalles så fint en faglig begrunnelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt