Verdidebatt

Å holde det man lover

Norges klimabistand til utviklingsland har de siste tre årene gått ned med nesten to milliarder kroner. Fattige utviklingsland får ikke pengene de er lovet til klimatilpasning og forebyggende tiltak. Fattige bønder rammes allerede hardest. Nå trenger de ditt engasjement.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I går, mandag 6. november, startet FNs klimaforhandlinger for 2017. COP23, som er det formelle navnet på møtet, finner sted i Bonn i Tyskland. Her møtes politikere fra ulike deler av verden så vel som representanter fra forsknings- og næringslivsmiljøer og ikke minst aktører fra sivilsamfunnsorganisasjoner.

Parisavtalen som trådte i kraft november 2016 og som skal gjelde fra 2020, har som mål å hindre en global oppvarming på over 2 grader. For, om mulig, å beskytte verdens sårbare land mot ekstremvær, tørk og flom, og for å sikre alle mennesker mat og rent vann, kreves det at vi sammen står opp og bidrar. Utslipp av klimagasser må reduseres kraftig, og verdens rike land må trappe opp nasjonale mål innen fornybar energi, energieffektivisering og bidra til vern av regnskog og til klimafinansiering.

Klimaendringene rammer de fattigste ekstra hardt, og de har i liten grad vært med på å skape problemene selv. I Misjonsalliansen merker vi det aller mest på Filippinene, i Vietnam og Kambodsja. Været er mer og mer uforutsigbart. Tørketiden varer lengre og regntiden er kraftigere. I Mekong er også saltvann fra havet et økende problem i jordbruket. «Før visste vi hvordan vi skulle forholde oss til årssyklusen», forteller Thu (50) i Mekong «Før kunne vi klare to risavlinger i året, nå klarer vi ikke en eneste avling fordi jorda er for salt». Resultatet er usikker inntekt, større sårbarhet og at folk flytter til storbyene. Misjonsalliansen jobber derfor tett sammen med lokale bønder slik at de kan finne nye inntektskilder og få en sikrere fremtid.

For å tilpasse seg slike endringer trenger de sårbare og fattige landene hjelp. De rike landene har lovet å bidra med 100 milliarder dollar hvert år til et tilpasningsfond som ble opprettet under Kyotoavtalen. Fondet skal brukes til å finansiere klimatilpasning og utslippskutt i utviklingsland. Svært mange land som rammes har ikke råd til å gjøre forebyggende tiltak for å redusere konsekvensene av naturkatastrofer på egenhånd, og fattige land klarer heller ikke å redusere utslippene uten hjelp utenfra.


Det er meningen at ressurssterke land skal gå sammen for å investere i klimatilpasning og forebyggende tiltak i utviklingsland. Slike tiltak kan spenne bredt fra kostnadstunge prosjekter på infrastruktur som demninger og diker, til enklere tiltak som livreddende svømmetrening.
Hensikten med en klimautjevning er blant annet at fattige land skal få mulighet til å bygge opp landet sitt etter naturkatastrofer og kunne få gode systemer for rent vann og vannlagring. Utviklingslandene har imidlertid ikke fått bekreftelse på at de nødvendige pengene kommer. En rapport som ble lansert i forrige uke av Forum for Utvikling og Miljø, Regnskogfondet, WWF og Kirkens Nødhjelp viser at Norge bidrar mindre og mindre til klimaregnskapet. Det samme gjør mange andre land. Dette rammer til syvende og sist de fattige.

I forbindelse med Paris-avtalen har alle land meldt inn mål på klimatiltakene. De økonomiske bidragene dekker bare 1/3 av behovene som er meldt inn, og mange utviklingsland har satt seg klimamål som avhenger av at de får den nødvendige støtten utenfra som er lovet. Med dagens teknologi og varslingssystemer er det enklere å forutse hvem som vil rammes, når de rammes, og vi kan være mer presise med hjelpen vi gir. Likevel ligger vi etter for å kunne nå Paris-avtalens viktige mål. Hvis klimaavtalen fra Paris skal bli en suksess må alle bidra som de har lovet, og verdens totale utslipp må reduseres.

Det er et dårlig tegn at Norge nå kutter i klimabistanden. Norske politikere trenger å høre at folk bryr seg og er engasjert. Vi som kristne har et spesielt ansvar. Det handler om å ta vare på skaperverket, og det er også en diakonal oppgave å støtte fattige som rammes hardest av klimaendringer. Klimapolitikk skjer ikke bare på COP23. Ditt klimaengasjement er viktig hver dag - i nærmiljøet, i menigheten og på jobben. Du trengs!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt