Trond Skaftnesmo

naturviter, filosof, skribent og antroposof
2    0

Ateistens bekjennelser

Hvordan ville vitenskapen se ut om den også tok høyde for bevisstheten som fenomen i verden? Thomas Nagels kritikk av materialismen åpner døren for nye samtaler mellom troende og ikke- troende.

Publisert: 7. nov 2017 / 8790 visninger.

THOMAS NAGEL, professor i filosofi ved New York University, hører til elitedivisjonen blant vår tids filosofer. Nagel er en erklært ateist, men i boken Sinn og Kosmos foretar han likevel en analyse, der han ser seg nødt til å felle det treet som ateismens frukter gror på: materialismen.

I bokens introduksjonskapittel heter det: «De store fremskritt i de fysiske og biologiske vitenskapene ble muliggjort ved å ekskludere sinnet fra den fysiske verden. Dette har tillatt en kvantitativ forståelse av denne verden, uttrykt i tidløse, matematisk formulerte fysiske lover. Men på ett eller annet punkt blir det nødvendig å gjøre en ny start, med en mer omfattende forståelse som inkluderer sinnet.»

Så rart å være flaggermus. Allerede i det korte essayet What is it like to be a bat? fra 1974 foretok Nagel de første dype øksehuggene på materialismens tre. Her insisterer han på at en vitenskap som tar sin oppgave på alvor må forstå bevisstheten – den subjektive erfaringen – som et fenomen i verden, ikke bortforklare den som saken uvedkommende.

Fysikalismen – det vil si forsøket på å forklare alt ut fra det fysiske – er ifølge Nagel dømt til å mislykkes i dette: «Hvis fysikalismen skal kunne forsvares, må de fenomenologiske egenskapene selv bli gitt en fysikalsk forklaring. Men når vi undersøker deres subjektive karakter, synes et slikt resultat umulig. Grunnen er at ethvert subjektivt fenomen er essensielt forbundet med et unikt perspektiv [point of view], og det synes ikke mulig at en objektiv, fysisk teori vil kunne omfatte det perspektivet.»

Holistisk vitenskap. Det mest brennende og spennende spørsmålet han reiser er kanskje: Hvordan ville den vitenskapen se ut som løftet sinnet opp til å bli et naturlig – ja, forventet – fenomen i verden? I boken Sinn og Kosmos fortsetter han å etterspørre en slik holistisk vitenskap, som evner å omfatte både ånd og materie.

Tidlig på 1900-tallet, ved kvanteteoriens gjennombrudd, kunne det synes som om 1800-tallets materialisme var overvunnet. Materiens minstedeler oppløste seg mellom forskernes hender. Som en av kvanteteoriens pionerer, Max Planck, sa det: «Det finnes ingen materie som sådan. All materie oppstår og eksisterer kun som manifestasjon av krefter.»

Eller slik en annen pioner, Werner Heisenberg, uttrykte det: «Materiens minste enheter er ikke fysiske objekter i vanlig forstand. De er former, ideer, som vi bare kan uttrykke presist i et matematisk språk.»

På nytt festet grepe. Ryktet om materialismens død var imidlertid betydelig overdrevet. I løpet av de siste 40-50 årene har reduksjonismen og materialismen på nytt festet grepet. ­Richard Dawkins feires med æresdoktorat ved Universitetet i Oslo (2011), og åndelig orienterte holister, som Fritjof Capra og Rupert Sheldrake, betraktes nå som avvikere. Så hva er bakgrunnen for dette paradokset?

Den kjente genetiker og materialist Richard Lewontin gir oss et hint om det i sin anmeldelse av Carl Sagans bok, The Demon-Haunted World (1997), der han sier: «Det er ikke det at vitenskapens metoder og institusjoner på en eller annen måte tvinger oss til å akseptere en materiell forklaring av verden som fenomen. Det forholder seg omvendt; vi tvinges – i og med vår a priori forpliktelse til materielle årsaker – til å skape et apparat av undersøkelser og et sett av begreper som produserer materielle forklaringer, uansett hvor kontraintuitive og mystifiserende de måtte være for uinnvidde.»

Denne muren mellom ånd og materie voktes ennå med skarpe skudd.

Frykten for religionen. Thomas Nagel har forsynt oss med den mest åpenhjertige bekjennelse om hvorfor han er ateist: «Når jeg snakker om frykten for religionen, mener jeg ikke den fullt ut forståelige motviljen mot visse etablerte religioner og religiøse institusjoner, på grunn av deres kritikkverdige moralske doktriner, sosialpolitikk eller politiske innflytelse. Heller ikke refererer jeg til assosiasjonen av mange religiøse trosoppfatninger til overtro og aksepten av evidente feiloppfatninger. Jeg snakker om noe mye dypere, nemlig frykten for religionen selv. Jeg snakker ut fra erfaring, idet jeg selv er sterkt preget av denne frykten: Jeg ønsker at ateismen er sann, og jeg føler meg uvel ved tanken på at noen av de mest intelligente og velinformerte mennesker jeg kjenner er religiøse.»

Han fortsetter: «Det er ikke bare det at jeg ikke tror på Gud og, naturligvis, håper at jeg har rett i min tro. Det er det at jeghåper det ikke finnes noen Gud! Jeg ønsker at det ikke skal finnes en Gud; jeg ønsker at universet ikke er slik.»

Kosmisk autoritetsproblem. Nagel er ikke snauere enn at han karakteriserer sin egen tilstand som et «kosmisk autoritetsproblem» og gjetter at den «ikke er en sjelden tilstand og at den er ansvarlig for mye av scientismen og reduksjonismen i vår tid.»

Hva vi skal gjøre med det kosmiske autoritetsproblemet, gjenstår å utrede. I mellomtiden kan vi glede oss over at det finnes slike åpne og ærlige selvrefleksjoner blant våre venner, ateistene. Det borger for at vår kultur og vitenskap vil finne en fruktbar vei inn i fremtiden.


11 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #301

Stefan Bonkowski

0 innlegg  669 kommentarer

Tullball

Publisert 10 måneder siden

Jeg regner med at du er enig i at alle andre religioner enn din egen er tullball?

1 liker  
Svar
Kommentar #302

Stefan Bonkowski

0 innlegg  669 kommentarer

Gud er god?

Publisert 10 måneder siden

Så en ateist kan ikke si f.eks "jeg synest guden din er god???

Svar
Kommentar #303

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Nettopp!

Publisert 10 måneder siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er bare så lei av å bli fortalt at jeg som en som ikke tror på guder (med veldig liten g), nødvendigvis må bekjenne meg til en eller annen "isme". Jeg må ikke det.

Det kan være nyttig å kategorisere ting for å få oversikt, derav -ismer. Ateismen er et nyttig begrep når man studerer f.eks. demografi, sosialantropologiske problemstillinger, eller snakker generelt om hva slags virkelighetsoppfatning en gruppe med mennesker har. Poenget er bare at vi ikke må glemme at dette nettopp bare er et begrep med intensjon om å systematisere. Men, det betyr overhode ikke at ateismen (eller andre kategorier) er en identitetsforankring for individet av den grunn! 

Ateismen har ikke noe verdigrunnlag eller ideologi - det betyr kun at man har fravær av troen på guder. Punktum! 

1 liker  
Svar
Kommentar #304

Christian Jebsen

2 innlegg  405 kommentarer

Arroganse, virkelighet og logikk

Publisert 10 måneder siden
x x. Gå til den siterte teksten.
Man har oppdaget at virkeligheten knuser de ikke-teistiske svarene, og at man derfor er stuck med alternativet. Som er å erkjenne virkeligheten som den er, nemlig teistisk.

Jeg håper du mener dette kun er teistens EGEN virkelighet, det kan nemlig oppfattes som en smule arrogant at du postulerer virkeligheten for resten av verden. 

Jeg er usikker på på hvilken måte den ovennevnte er et logisk ressonement (det kan du muligens forklare?) ettersom du også ser til å mene at man trenger logikk til å forklare hvorfor religion ikke er annet enn vrøvl.


Svar
Kommentar #305

Gjermund Frøland

10 innlegg  6530 kommentarer

Kategorifeil?

Publisert 10 måneder siden
x x. Gå til den siterte teksten.
Det er få eller ingen som "må (..) postulere eksistensen av en høyst spesifikk, konkret Gud som forklare det hele, både ontologisk og etisk", langt derifra. Men man gjør det fordi man har oppdaget at det er dette som er sant. 

Når du presterer å blande sammen begrepene "postulere" og "oppdage", som vi ser i det siterte, bryter all kommunikasjon sammen.

Er Gud postulert, eller er Gud oppdaget?

Hvis Gud er oppdaget, hvilken Gud er det da vi snakker om?

Den mosaiske?

Den kristne?

Den muslimske?

Eller er det en annen?

Eller er det en generisk, altomfattende Gud?

2 liker  
Svar
Kommentar #306

Lars Erik Kvaale

0 innlegg  9 kommentarer

Erkjennelse....

Publisert 10 måneder siden

Dette innlegget var interessant. Hva er"egentlig" erkjennelsen av vår egen bevissthet...?? "Selv- bevisstheten"....?? Jeg kommer i hug filosofen Epikur - jeg skal ikke påstå at det er et sitat, men jeg tror innholdet er ganske riktig: Alt biologisk som går i oppløsning - kan ikke lenger ha sansefornemmelser....Det som ikke har sansefornemmelser - angår oss ikke. Når jeget er her - er ikke døden her. Når døden er her er ikke jeget her....

2 liker  
Svar
Kommentar #307

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Folk må jo gjøre og tenke AKKURAT hva de vil, men jeg synes det er SYND at de ikke kjenner denne Guds-dimensjonen som jo vi Jesus-troende kan nyte godt av og som gir en VISDOM - som er av en ÅNDELIG karakter. Men dette med ÅND - det er jo helt umulig å nevne for en ateist


Det finnes idag mennesker som har opplevet det som heter Super-natural. Eller det overnaturlige (selv nå steiler enkelte ser jeg for meg - bare ved å nevne ordet overnaturlig). Men nå ER det nå en gang slik at det finnes både den åndelige og den fysiske verden. Det er jo tanken og ånden som driver kroppen. FØRST tanken og så følger kroppen etter som en adlydende soldat. Når vi skal hente oss en kopp i skapet blir den tanken først skapt i vårt hode. INGEN skapelse uten at tanken og ånden har vært der før kroppen begynner arbeidet.

En pastor i USA fortalte at han hele sitt barndoms og ungdomsliv ble slått av sin far. Han ble hundset med gjennom hele oppveksten. Dette førte til at han som voksen ville vise sin far at han var noe. Og for å gjøre en lang historie kort (som jeg fikk ta del i via kristen-tv - for de interesserte Kanal 10 og Visjon Norge), Mannen ble SEAL-soldat. Han var en av tre som ble uttatt av 30 stk. Han meldte seg også på et annen utfordrende plan også som også er ytterst krevende og var altså godt forberedt for Combat. MEN soldatene var nødt til å ta vaksine - denne svine-influensa-vaksinen - og da han fikk den - tålte ikke kroppen hans deenne og han gikk inn i koma. Husker ikke hvor lenge det var - men lenge nok til en Himmel-tripp der han traff selveste Vår Herre Jesus Kristus. Manen beskrev Himmelen som  noe helt vidunderlig og han husker han også så Jesus og Han var visstnok en vakker og kraftig mann og med et karismatisk utseende med grønnbrune øyne (Jesus må jo være vakker når Han er skapt enbåren av Gud selv). Vel. Mannen ville helst bli der oppe - men Jesus sa at han hadde et oppdrag å gjøre på jorden og at Jesus ville vise mannen en annen side av det utenom-jordiske. Han fikk se ned i helvetet. Han fortalte jo hvor forferdelig det var der - med fange-celler hvor folk klaget sin nød og det var et veldig varmt sted og mannen husket at han var veldig tørst - men fikk ikke noe å drikke. Det var en kald menneske-verden på et varmt og uhyggelig sted.

Historien til mannen var jo lang men det endte med at det han hadde fått sett inn i hjalp han i sin pastor-gjerning hvor han fikk brutt generasjoner med forbannelse - der en far slo til sønnen - for faren selv hadde vært vokst opp med dette. 

Hva følte du selv da du ble slått spurte pastoren denne mannen som han hadde sett slo sønnen sin. Det endte med iallfall at mannen ble omvendt og tok imot Jesus og ble kvitt den forbannelse han selv var vokst opp i.

Det er jo tusenvis - om ikke millioner av vitner som kan fortelle slike og lignende ting - så får ateister og andre tro akkurat hva de vil. Selv ble jeg på overnaturlig vis vekket da jeg var midt i tyve-årene. Bibelen forteller om å BLI FØDT PÅ NY. Få en ny ånd i sitt hjerte. Helligånden. Og jeg skal iallefall ikke påberpe meg å være NOE SOM HELST - et null som jeg var - men vekket ble jeg til å bli født på ny. Jeg giftet meg med mannen min - et bønnesvar - og han var tysk og het BORN. Som betyr FØDT. Som om Skriften selv stadfestet min nye ånd. FORUNDERLIG OG HERLIG.

Om dere ikke tror - så be Jesus å TENKE på dere - som røveren på korset sa til Jesus: Tenk på meg - når du er i ditt rike.

Jesus ser deg - SE DU - etter Jesus....ALT GODT



1 liker  
Svar
Kommentar #308

Lars Erik Kvaale

0 innlegg  9 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Til Torill Born.

Du sier tanken må være "forut" for kroppen. Det er jeg helt uenig i....

 

Med hilsen

 

Lars Erik Kvaale

Svar
Kommentar #309

Marianne Solli

16 innlegg  1469 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Lars Erik Kvaale. Gå til den siterte teksten.
Når jeget er her - er ikke døden her. Når døden er her er ikke jeget her....

Jeg er enig med deg i dette. Og ellers mener jeg at enkelte kristne er også ateister når det gjelder andre religioners guder, for de tror vel ikke på alle disse gudene.

Svar
Kommentar #310

Rolf Kenneth Myhre

13 innlegg  167 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Thomas Nagel er professor i filosofi, og som rasjonell filosof har vel hans erkjennelse kommet så langt som den KAN komme via tankens logikk. Jeg har ikke lest hans bok «Sinn og Kosmos» (2013). Men det slår meg, gitt anmeldelsen, at Nagel ikke har hentet (særlig) støtte fra:

 

*mystisisme (erkjennelsene til tidligere og moderne Oppvåknede),


* parapsykologi (f.eks. personer som husker sitt forrige liv, eller fellesmønsteret ved nær-døden-opplevelser, eller fellesmønsteret ved ute-av-kroppen-opplevelser, eller psi-fenomener generelt)…

 

* transpersonlig psykologi (som f.eks. Ken Wilber og Stanislav Grof)    
 

Dersom Nagel hadde studert disse perspektivene nærmere, kunne hans diskusjoner om diverse «monismer» og «dualismer» ha blitt erstattet med Great Chain of Being.

 

Verken Østens oppvåkningstradisjoner eller Vestens transpersonlige psykologi kan svare på spørsmålet om det finnes en «personlig Gud», men de er 100 % sikre i sin erkjennelse av en guddommelig, saliggivende sfære bestående av ren bevissthet-i-seg-selv (Sat-chit-ananda). For de fleste vil dette være svar mer enn godt nok. Om man i denne aller dypeste erkjennelsen av Kosmos kaller seg ateist eller troende på en personlig Gud, blir mindre interessant.

1 liker  
Svar
Kommentar #311

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Venter ikke å bli forstått egentlig.

Publisert 4 måneder siden

Det menneskelige "jeg" må vi ha isolert fra alt annet, for at i det sinnet "jeget" operer og "utvikler" seg, må kunne være seg selv i en slik grad at fri vilje er reelt.

Uten det menneskelige "jeg" kan vi ikke identifisere oss som isolerte individer, uavhengig av andre og annet, hvis fri vilje skal være en egenskap mulig for oss.

I dette jeget kan vi skape hvilken som helst fantastisk virkelighet vi måtte ønske. Da møter vi på det problemet: - gir materien og andre "jeg", muligheter for å realisere sinnets fantastiske skaperverk?

Den til tider frenetiske kampen mellom de forskjellige "jeg" identiteter om makten til å skape virkeligheten slik "jeget" sinnsmessig har skapt seg en fantasi-realitet, er underlig å beskue om man i et øyeblikkets opplysning makter å se "jeget", eget og andres, som det det egentlig er - en fantasi. I slike øyeblikk virker den egentlige materies og sinnsmessige skaperkraft faktisk guddommelig styrt.

Bare da virker fri vilje, handlefrihet og valgfrihet, som den egentlige flytende og formbare virkeligheten man kan anvende til å skape fantaistisk virkelighet ut av, tilgjengelig.

Tar man vekk noen av elementene i denne formbare flytende virkeligheten, så stivner det til - og man betrakter sitt da skapte verk som absolutt, selv om tvilen henger ved og motivere til et frenetisk forsvar av den virkeligheten "egoet" har skapt for seg selv, som man brått blir avhengig av.

Egoet er vårt uunngåelige avhengige virkelighetsbilde skapt av seg selv. Trenge gjennom denne avhengigheten krever at man slipper taket i alt man anser som reelt, og overlater seg til den flytende virkelighetens egentlige hensikt, hvor lovformeligheten binder sinnet, bevisstheten og materien sammen i livets skole. 

Avidentifisere jeget er en enkel oppgave og tilsvarende utilgjengelig, om man ikke ser det adskilt fra selvet.

Svar
Kommentar #312

Robin Tande

14 innlegg  3714 kommentarer

Kom til å tenke på denne tråden, og vips...

Publisert 4 måneder siden

Debatten på tråden Hvis helvete er virkelig… ble håpløs. Din kommentar #146 la for dagen en verden jeg ikke kan forholde meg til, for å si det pent. Så kommer Rolf Kenneth Myhre og bringer vår debatt på denne tråden fram i lyset. Se din kommentar #236 her. For meg ser det ut som om din tanke er fri når Bibelens Gud kan holdes på avstand. Du får arbeide videre. Den filosoferingen du nå kommer inn med er det kanskje jeg som ligger nærmest til å forstå litt  av, selv om det blir en smule vidløftige, igjen forsiktig sagt. Hvordan går det med den boken du snakket om?

Svar
Kommentar #313

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Antar du sikter til meg, Tande

Publisert 4 måneder siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Kom til å tenke på denne tråden, og vips... Publisert 4 minutter siden

Debatten på tråden Hvis helvete er virkelig… ble håpløs. Din kommentar #146 la for dagen en verden jeg ikke kan forholde meg til, for å si det pent. Så kommer Rolf Kenneth Myhre og bringer vår debatt på denne tråden fram i lyset. Se din kommentar #236 her. For meg ser det ut som om din tanke er fri når Bibelens Gud kan holdes på avstand. Du får arbeide videre. Den filosoferingen du nå kommer inn med er det kanskje jeg som ligger nærmest til å forstå litt  av, selv om det blir en smule vidløftige, igjen forsiktig sagt. Hvordan går det med den boken du snakket om?

Jeg antar det er meg du henviser til. Joda Tande, boken skrives, men jeg er så involvert i byggeprosjekter at jeg ikke kan splitte meg tilstrekkelig til å ferdigstille bokprosjektet før husene står innflytningsklare.

Jeg ikke en gang nevner bibelens Gud, eller noe metafysisk i boken, bortsett fra et lite lysglimt som ga opphavet til hva boken bygger på. Der tar jeg også for meg andres profesjonelle utsagn, som dokumenterer min egen erfaring og på en måte rettferdiggjør at boken skrives i utgangspunktet.

Den lille snutten i kommentaren over er ikke tilstrekkelig selvforklarende til å være et godt argument på tråden, men som en slags åpning til drøftelse av hvordan vi mennesker danner våre meningsregimer, er den en synsvinkel verd å overveie.

Man må jo lure på hvorfor mennesker går i døden for sine "meninger". Hva er det som er så sterkt at vi ofrer hva som helst for en idé. Ikke så rart vi har ideer, men hvorfor blir de så sterke - at de fører til krig? Enkelt sagt er det slik at når vi identifiserer oss med ideene, blir de ikke bare våre ideer, de blir "oss", det sitter i "jeget". Vi lever ut disse meningene og ideene og når de angripes, blir vi selv angrepet og vi går i forsvarposisjon.

Dette ser vi tydelig spille seg ut på VDs debattsider.

Hva ville skjedd om vi slapp taket i det egoet som holder så fast i idé-veldet vårt?

Svar
Kommentar #314

Øivind Hundal

0 innlegg  151 kommentarer

Mangler ikke noe?

Publisert 4 måneder siden

Hva med den ytre, objektive virkelighet, som eksisterer uavhengig av mennesker som observerer? Som det er mulig å vite "noe" om, og det er mulig å kommunisere dette "noe" til andre mennesker? Og disse andre har en viss mulighet til å verifisere eksistensen av dette "noe"? Også våre sterke overbevisninger har en relasjon til en ytre verden når vi prøver å kommunisere dem. 

1 liker  
Svar
Kommentar #315

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Hva med den ytre, objektive virkelighet, som eksisterer uavhengig av mennesker som observerer? Som det er mulig å vite "noe" om, og det er mulig å kommunisere dette "noe" til andre mennesker? Og disse andre har en viss mulighet til å verifisere eksistensen av dette "noe"? Også våre sterke overbevisninger har en relasjon til en ytre verden når vi prøver å kommunisere dem.

Som f.eks følelser?

Svar
Kommentar #316

Øivind Hundal

0 innlegg  151 kommentarer

Mere som...

Publisert 4 måneder siden

....når man slår fast at dette ER, dette som man har erkjent, opplevd, følt, så bruker man "objektiv eksistens" som sammenligning. Kort sagt: vi relaterer "alltid" til en objektiv virkelighet. Og Mester Eckhardt skriver et sted at "om du er opprykket i den 7 himmel, og du får det for deg at din bror trenger en tallerken suppe  så er det det bedre at du lar all henrykkelse fare, og går og gir din bror den tallerken suppe".

1 liker  
Svar
Kommentar #317

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Betrakte eller betraktes, det er spørsmålet

Publisert 4 måneder siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
....når man slår fast at dette ER, dette som man har erkjent, opplevd, følt, så bruker man "objektiv eksistens" som sammenligning. Kort sagt: vi relaterer "alltid" til en objektiv virkelighet. Og Mester Eckhardt skriver et sted at "om du er opprykket i den 7 himmel, og du får det for deg at din bror trenger en tallerken suppe  så er det det bedre at du lar all henrykkelse fare, og går og gir din bror den tallerken suppe".

Et mesterlig samspill mellom ånd og kropp beskrevet. Om vi befinner oss i den syvende mammon-himmelen, med mer midler til å mette den sultne, bekle den nakne, frigi de fagne, huse den husløse, enn vi selv trenger - er det bedre å gi til de fattige, og så gå inn i den syvende himmel for ånden.

En annen mester vil gjerne blir fulgt på den måten, han som ikke hadde annet enn en sten å hvile hodet på. Hans objekt var denne tjenesten - vi er de objekter han tjener - og Han ER.

Vi betrakter det eksistensielle sentrum fra noen milliarder forskjellige subjektive synspunkter, fra en sfære lik kloden. Dens verdi i skaperverket summeres av disse betraktninger - fra sentrum betraktes vi.

Svar
Kommentar #318

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7101 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Og Mester Eckhardt skriver et sted at "om du er opprykket i den 7 himmel, og du får det for deg at din bror trenger en tallerken suppe  så er det det bedre at du lar all henrykkelse fare, og går og gir din bror den tallerken suppe".

Like etter krigen skrev H. Ludin Jansen en liten bok om Eckhart. 

Han har en fin stemningsskildring av mystikerens møte med Gud. En vakker fortrøstning for den som i ensomhet søker Gud i sitt  lønnkammer. Utenfor kirke og menighetsliv.Den kommer noe forkortet her:

Eckhart har møtt sin Gud i sjelegrunnen. Men før dette møtet kunne finne sted, måtte alt uvedkommende, alt skapt, alt forgjengelig vike plassen. Først da kom Gud. 

Det er et stille møte der den enkelte sjel i sin absolutte ensomhet søker ham som er alle tings opphav. Ingen salmesang lyder omkring ham, ingen menighet leser sin bekjennelse eller slutter opp om forbederens ord. Eckeharts Gud er den enkeltes Gud. Alene må mennesket vandre inn i sjelens kammer for å finne den ene. - - - - Han preker om den Gud som kommer i stille stunder da verden svinner for bevisstheten, og selv deres røst ikke lenger høres som hyller Gud. - - - - Nå er det ham det gjelder, hans ensomme sjel. For dens skyld iverksetter Gud påny ennå en gang som tusen ganger før det samme fulle frelsesdrama, for Eckeharts skyld, for ham alene. Det er en navnløs Gud som kommer ham i møte, en ubeskrivelig, underlig Gud, fra en verden ulikt alt på jorden, men det er like fullt den Gud som skjenker frelse ved påny å la seg fødes, en Gud som tross navn løshet lar seg kjenne, nemlig fordi han er selve virkeligheten, “fordi han er den han er.”


Svar
Kommentar #319

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7101 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Alene må mennesket vandre inn i sjelens kammer for å finne den ene

Sjelen, ånden vår forenes med Gud.  Vi som skapning forenes med Gud.

Kjærlighet skal ikke primært forstås som aktiviteter og som et sett definerte dyder.

Vi forholder oss rett da vi elsker oss selv og vår neste like mye.  Kjærligheten er kilden hvorfra alle gode gjerninger flyter ut.

Vi skal legge an på å være god, ikke så mye hva vi gjør, men at det vi gjør er på kjærlighetens grunn.

Om vi spør oss selv om hvorfor vi skal elske Gud og vår neste, sier Meister Eckhart at

"kjærligheten bare kan uøves rett uten hvorfor."

Kjærligheten virker bare i samsvar med seg selv, bare når den er uten formål eller årsak Kjærligheten må ikke forfalle til et middel for noe annet.  Da vil middelet være noe som er større enn kjærligheten.

Vi skal ikke elske for Guds skyld, eller nestens skyld, av plikt eller for å få fordeler.

 Kjærligheten er seg selv.  Den er et formål i seg selv.  Det er å leve i oppmerksomhet og imøtekomme behov i den grad de er nødvendige.

Det er ikke så farlig hva du gjør, men at det du gjør - det gjør du av kjærlighet.

Er da best å vie seg til bønn og kontemplasjon?  Nei.

Selv om vi skulle være i en åpenbaring lik den Paulus hadde på veien til Damaskus, og vi fikk kjennskap til et sykt menneske som trenger vår hjelp.  Så er det større kjærlighet å avstå fra åpenbaringen og heller hjelpe den syke som trenger hjelp.

"Jeg lever for å leve" sier Eckhart.  Vi trenger ikke forstå eller kjenne hensikten med livets hendelser, som allikevel aldri kan besvares fullt ut tilfredsstillende.  En fokus på hvorfor og hvordan kan virke lammende.  Livet er til for å leves.

Da Jesus talte om skatten i åkeren.  Matt 13, 44-46:

Skatten og perlen 
44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
    45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

Dette gjelder ikke en åker i et fremme land.  Men vi er åkeren og at skatten finnes der. Skatten i sjelen/åndens grunn er den samme hos alle.  For den er Guds nærvær. 

 Lik  Sitér  Del

Svar
Kommentar #320

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7101 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Kjærligheten virker bare i samsvar med seg selv, bare når den er uten formål eller årsak Kjærligheten må ikke forfalle til et middel for noe annet.  Da vil middelet være noe som er større enn kjærligheten.

Kjærlighetens grunn:

Noen tanker jeg har gjort meg om kjærligheten, er at vi er alle spesielle individer og vi er svært forskjellige og særegne mennesker.  Hver og en av oss. 

Allikevel er vi alle like for Gud.  Guds kjærlighet er for alle og omfatter alle som banker på.  

Likheten ligger i at vi alle har "perlen i hjertet."

Kjærligheten: "Kjærlighet skal ikke primært forstås som aktiviteter og som et sett definerte dyder." 

Vi er ulike, da det gjelder bønn og kontemplasjon, og da det gjelder gjerninger.  

Noen er unge og fulle av energi, og kan gjøre mange gode gjerninger.  Andre er uføre, syke og lamme, og greier ikke å gjøre så mange aktiviteter for nesten.

Men Gud elsker alle, jeg mener vi derfor: "Vi forholder oss rett da vi elsker oss selv og vår neste like mye. Kjærligheten er kilden hvorfra alle gode gjerninger flyter ut.


Det er ikke så farlig hva gjør, men at det vi gjør skal vi gjøre på kjærlighetens grunn.  Om det er i tilbedelse og bønn, i kontemplasjon og gjerninger mot oss selv og nesten.

Kjærligheten fra Gud er enorm, ren, klar og lys, og er for unge, gamle, uføre, lamme, syke og ikke minst for barna.

Min forståelse er at det er gjort enkelt for oss å bli frelst.  Vi må ikke miste frelsen ved at vi synes det skal være vanskelig og krevende.  

Slik hærføreren i 2. Kong 5, Naaman, holdt på å gjøre det, da han nektet å dukke 7 ganger under i Jordan elven.  Han ble fornærmet over det at det var for enkelt å bli ren og fri.  Det må jo kreves noe for å få lønn, slik er det rent menneskelig.  

Men slik er ikke Gud.

Så sier tjeneren (Jesus) til hærfører Naaman:  «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!»

Slik er det også for alle som vil bli frelst.  Alle som vil til paradis og for å komme dit må alle vaskes rene av Jesus.  Vi må i ånden og i kjærligheten, bli som barn igjen.

Min forståelse er at vi må bare tro og elske Gud uten å stille alle mulige og umulige spørsmål.  Vi må elske Gud, oss selv og vår neste og bare la det gode skje.  

På kjærlighetens grunn og ikke ved å stille krav til oss selv om at det må jo være vanskelig slik hærføreren Naaman trodde.  Han ble jo fornærmet over at det var lett.  For lett.

Men for å rense oss lot Gud seg korsfeste, pines, tortureres og nedverdiges.  For å rense oss - så gjorde Gud alt det vanskelige og smertefulle - for at vi som tror enkelt skal bli vasket ren i Jesu blod.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 6 timer siden / 232 visninger
8 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 6 timer siden / 196 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 6 timer siden / 730 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 600 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 14 timer siden / 557 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 14 timer siden / 146 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 6 timer siden / 232 visninger
8 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 6 timer siden / 196 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 6 timer siden / 730 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 600 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 14 timer siden / 557 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 14 timer siden / 146 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dan Lyngmyr kommenterte på
No treng vi anti-populistane
4 minutter siden / 730 visninger
Dag LIEUNGH DAG Lieungh kommenterte på
Nådens evangelium
8 minutter siden / 232 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
13 minutter siden / 234 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nådens evangelium
15 minutter siden / 232 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nådens evangelium
17 minutter siden / 232 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
28 minutter siden / 232 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No treng vi anti-populistane
30 minutter siden / 730 visninger
Dag LIEUNGH DAG Lieungh kommenterte på
Nådens evangelium
36 minutter siden / 232 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Studentsamskipnadene må sjå nynorskstudenten
42 minutter siden / 82 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Studentsamskipnadene må sjå nynorskstudenten
rundt 1 time siden / 82 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 232 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 2 timer siden / 2184 visninger
Les flere