Verdidebatt

Skuffende om Kenya

Den norske dekningen av valget i Kenya ble skjemmet av latskap og et forkjært blikk på Afrika.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

‘Kom deg i sikkerhet! lød nyhetsankerens oppfordring til NRKs korrespondent som nettopp hadde rapportert om hvordan politiet forsøkte å pasifisere steinkastende ungdommer i Kibera-slummen i Nairobi med tåregass og skarpe skudd.

Noen minutter opp Langata Road, og du kan stige inn i en annen verden på Galleria Shopping Mall og roe ned med en caffe latte på Java House.

I dag kan det eksplodere

Før omvalget 26. oktober forberedte VG oss på at det kunne bli «voldsorgie» i Kenya. «I dag kan det eksplodere i en etnisk basert krig. Der nabo står mot nabo.»

Det skjedde ikke, og siden har vi har ikke hørt noe mer fra VG.

Lurer på hva tante Magnhild på Karmøy ser for seg at skjer i Kenya. Har hun mulighet til å sette innslagene inn i en større historisk og samtidig kontekst?

Gjentatte ganger har dramatiske bilder fra gatekamper i Nairobi rullet over skjermen fra Kenya. Ja, det fantes «hotspots». Politi reagerte hardhendt.

Som bestilt

Men noen gateslag kom omtrent som bestilt der arbeidsløs og berusede ungdommer søkte action med pressen ringside. Den beryktede Mungiki-banden så sitt snitt til å røre på seg.

Selv i opposisjonslederen Raila Odingas kjerneområde Nyanza i Vest-Kenya, hvor valget ble avlyst fordi det ble for mye uro, er spørsmålet: Hvem var i gatene, hvem var der ikke?

Ifølge den kenyanske avisen Daily Nation hører det med til bildet at kriminelle elementer kamuflerte seg som politiske aksjonister i Kisumu.

Kontekstuell kunnskap

Den kenyanske mediedekningen hadde også sine dramatiske innslag. Men den hadde også så mye mer. Poenget er at i en lokal kontekst kan vi tåle noen tabloide vinklinger fordi alle vet at det ikke er hele bildet. Kontekstuell kunnskap er avgjørende for å orientere seg om hva som skjer.

Det kenyanere vet er at millioner av innbyggere forholdt seg i ro. De vet om de mange som genuint strekker seg mot en ny fremtid, som er lei av gamle politiske kamphaner og støy, som oppriktig bryr seg om sine naboer. Den lave valgdeltakelsen handlet ikke bare om å følge Odingas boikottaksjon.

Langt og dypt

Ettersom utenriksjournalistikk krysser kontekster er den nødt til å tenke på nettopp det: kryssingen. Den må se både langt og dypt.

God og etisk ansvarlig journalistikk handler ikke bare om å finne ut av «det som skjer». Det kan, som vi ser ovenfor, være krevende nok.

Det handler også om å formidle et balansert og helhetlig bilde av et land. Spørre seg hva som skal til for at vår tante Magnhild på Karmøy skal få en så riktig forståelse som mulig av Kenya.

Hva er nyhetsverdig? Utenriksjournalistikk skal rapportere hendelser, men har den ikke også et mer langsiktig globalt samfunnsansvar? At folk flest i Kenya forholder seg i ro er kanskje en ikke-nyhet, men hvilken drahjelp kan ikke positiv og konstruktiv omtale gi et land?

Elendighetsbeskrivelser

Afrikanere er lei av å bli klistret til imaget av å være det mørke kontinentet. Elendighetsbeskrivelser er ikke mer enn det. Etnisitet er et særlig ømtålig tema.

Jeg etterlyser innsiktsfulle forklaringer vi kan lære noe mer av, om hva som også ligger bak av lange historiske linjer vi i vesten selv har vært med på å legge. Og ikke minst om hva nye aktører forsøker å få til av endringer.

Til slutt en velmenende oppfordring til norske reportere som reiser i Afrika: Forsøk å uttale afrikanske steds- og personnavn på lokalt vis. Kanskje er «norsk» uttale mediehusenes språkpolitikk.

Den bør i så fall gjøres om fordi den gir et dårlig inntrykk. Et inntrykk av å være fremmed og utenpå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt