Nei til Paradis!!! Nei til Helvete!!!

Har forsøkt å lese flere bøker om fundamentalismens psykologi, utgitt på forlag av typen Oxford, Harvard og lignende. Men jeg greier sjelden mer enn 10 sider. Grunnen er at denne litteraturen antagelig misforstår årsakene til fanatisme. De ignorerer at Helvete og Guds vrede dominerer fanatikerens underbevissthet.

Her er hva Koranen sier om Jahannam (Helvete):

Sura 22, 19-22

”De som er vantro får tilskåret klær av ild, og det tømmes kokende vann over hodet på dem, slik at alt som finnes i deres indre, og deres hud, smelter. Og det venter dem klubber av jern! Hver gang de i sin nød vil komme seg ut derfra, drives de tilbake: «Smak nå helvetesbrannens straff!»

I motsetning til krigsherren Muhammed, var Jesus en pasifist som forkynte tilgivelse og nestekjærlighet. Mange ateister er enige i at kristendommen er mer tolerant enn Islam, f.eks de intelligente forfatterne Salman Rushdie, Jørgen Sandemose, Levi Fragell og Richard Dawkins.

Likevel bør vi unngå en altfor glansbildeaktig fremstilling av Kristendom. Her følger et skummelt vers i det Nye Testamentet:

Johannes Åpenbaring 14,10-11:

”Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne. Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn”.

En del religiøse mennesker blir fortalt: "Hvis du synder, kommer du til helvete". Man plikter å bøye seg for Guds befalinger. Hvis ikke skal man smake Guds vrede. For gud er en streng dommer.
Bibelens Gud forårsaker naturkatastrofer, flommer og jordskjelv. Koranens Gud er kjent for sine 99 vakreste navn. Blant disse navnene finner en "Dommeren, Hevneren, Han som skader, Han som ydmyker".

Stygiofobi dreier seg altså ikke kun om frykten for helvete. Den dreier seg også om frykten for Guds straff i dette liv. Mange tror at ulykker eller uflaks er guds dom.

Jeg vet om noen få bøker som kan belyse temaet, som jeg inkluderte en liste over disse i kildehenvisning-sekjonen nederst.

I tillegg til disse, vil jeg nevne Robert Kimballs ”How to Stop Believing in Hell”, og William McCants ”The Isis Apocalypse”. Sistnevnte belyser også frykten som Koranens endetidsprofetier kan skape. For frykten for Allahs dom henger sammen med frykten for Allahs apokalyptiske dommedag.

Her passer det å nevne at Martin Luther mente at Johannes Åpenbaring skulle vært utelatt fra Bibelen, og at preteristiske teologer anstrenger seg for å ignorere Bibelens endetidsprofetier. (Mer om temaet i Dag Hoels bok med den ironiske tittelen "Armageddon Hallelujah")

STYGIOFOBI OG HADESFOBI
Psychology Today har publisert noen artikler om temaet, for eksempel denne: https://www.psychologytoday.com/blog/unique-everybody-else/201312/belief-in-hell-does-it-benefit-or-harm-society

Fundamentalismen er dermed en tvangstrøye. Og man havner i helvete dersom man forsøker å vri seg ut av tvangstrøyen. Helvetesangst er kanskje hovedårsaken til radikalisering og fanatisme. På fagspråket omtales denne angsten som hadeforbi eller stygiofobi, to begreper som stammer fra gresk mytologi. Enkelte filosofer ville vel kalle den for eksistensiell angst.

Stygiofobi er sammensatt av ordet Phobos, som betyr frykt, og Stygios, som betyr helvete (og som forresten er en slekting av det norske ordet stygg).

Et annet begrep, Hadesfobi (av gresk Hades) betyr det samme.

VITENSKAPEN IGNORERER HADESFOBI

Som sagt har religionspsykologien stor grad ignorert hadesfobi/stygiofobi. Det er veldig synd, fordi det ville være lettere å beseire ekstremismen dersom temaet hadde blitt mer forsket på. (Det kunne tenkes det finnes solid forskning publisert på andre språk enn engelsk).

Når jeg heretter nevner helvetesangst eller hadesforbi, så refererer jeg til ikke bare islams helvete og kristendommens helvete, men også helvetesdogmer innen alle øvrige religioner. Til og med Bhagavadgita, (en av Hinduismens helligste bøker) inneholder helvetestrusler.

LANGSOM RADIKALISERING

For personer i faresonen, vil radikalisering ofte skje sakte, men sikkert. Aller først får en hadesfobi. Deretter vil en gradvis utvikle konservative synspunkter, samtidig som man fjerner seg fra gamle venner som er utilstrekkelig religiøse.

Et eksempel kan være lite religiøse arabiske kvinner som plutselig tar på hijab, og deretter skifter den ut med abaya, som til slutt skiftes ut med niqab.

Hadesfobien starter altså som en nesten usynlig kreftsvulst, som deretter vokser og til slutt blir farlig.

HAR BEHANDLET TEMAET FØR

Dette temaet har jeg omtalt i mange av mine gamle debattinnlegg. Men en repetisjon er nødvendig.

Her er grunnen til at mine religionskritiske artikler siterer oftest helvetestrusler i Koranen og Bibelen. Det er ikke fullt så vanlig at jeg siterer voldelige vers (selv om jeg selvfølgelig siterer disse også).

Årsaken er at hvis man kun kritiserer voldelige vers, uten å kritisere helvetesangst, så behandler man symptomene uten å dra opp problemet ved rota. For det er HELVETESANGST som får fanatikeren til å adlyde sitatene om hellig krig. Den langsomme radikaliseringsprosess starter ikke pga. voldelige sitater. Den starter alltid med helvetesangst.

HIMMELFOBI ER BRA!

Koranens paradis kalles jannah, og preges av materialisme og grådighet. Muslimer i paradiset skal gå med gull, perler, og klær av fineste silke, og de skal sitte på høye troner.

Paradiset har fjell som lukter kamfer og ginseng, og daler av perler og rubiner. Det er elver av vann, melk og honning og andre drinker.

Kristendommens himmel er preget av perleporten, gater av gull, Edens hage osv. I Åpenbaringens kapittel 21 står det at det skal være jaspis, edelstein, safir, smaragd, og ametyst i himmelen.

Både Koranens paradis og Bibelens paradis preges altså av fråtseri og grådig materialisme, ting som Marx foraktet.

I 1844 skrev Karl Marx at religion er et ”Opium for Folket”, som gjør folket sløvt og tiltaksløst. Jeg har forstått det slik at Marx egentlig mente det var PARADIS som er opiumet. Forestillingen om et fremtidig paradis med overveldende rikdom, sløver oss mennesker ned, slik at vi ikke bekjemper fattigdom i den nåværende verden.

Men Marx motsa seg selv. Hans utopi om et fremtidig, klasseløst samfunn virker like nedsløvende som troen på paradis. Dette forklarer den utbredte fattigdom i landene som var kommunistiske.

Uansett vil Marx være til hjelp når man skal motarbeide stygiofobi. For burde ikke stygiofobien skiftes ut med paradisfobi? Når troen på paradis kan skape så mye skade, så er det gode grunner til paradisfobi.

Selv helvete er et bedre sted enn paradiset. Dette er et ståsted som vil gjøre det umulig for fanatikere å benytte frykt for å hjernevaske folk.

Joumana Haddads bestselger fra 2011 het ”Jeg Drepte Sjeherasad; En Sint Arabisk Kvinnes Bekjennelser”. Her følger tre sitater fra kapittel 6:

”Hva kan paradiset være annet enn en vidunderlig illusjon som noen genier (iblant kalles de profeter, andre ganger helgener, mystikere, avhengig av den kulturelle og sosiale konteksten) har diktet opp for å kunne kontrollere massene ved å love dem en belønning de aldri vil kunne garantere – en belønning uten leveringsgaranti? Kan du forestille deg noe lettere og mer Machiavelliansk knep for å narre millioner av sjeler som lengter etter trøst i all sin frykt, all sin tvil og sine daglige utfordringer og kriser?

”Det klasseløse samfunn” var vel også et Machiavelliansk knep de kommunistiske diktatorene brukte for å love de fattigste en belønning uten leveringsgaranti…………. Litt senere utbryter Haddad:

”Dessuten, om nå paradiset virkelig eksisterer, hvem er det ærlig talt som virkelig ønsker å havne der?

Et sted hvor alt er perfekt?

Et sted hvor en mann og en kvinne ble straffet fordi de spiste et eple og hadde seksuell omgang med hverandre?

Kom igjen!

Ærlig talt!”

.....................................

At Joumana Haddad neppe ønsker å komme til himmelen begrunner hun videre i et senere avsnitt:

”Provoserer jeg kjære, gamle Allah nå? Blir han sint på meg og vil straffe meg? Kommer jeg til å bli dømt til evig fortapelse og nektet adgang til himmelrikets gleder? Da får det heller bli sånn. Jeg er rede til å ta den sjansen. For om nå denne Allah skulle finnes, så vil jeg ikke ha noe med han å gjøre hvis jeg ikke kan utfordre og provosere han på samme måte som han utfordrer og provoserer meg.”

SELVMORDSBOMBERNES FRYKT FOR HELVETE

I mange gamle artikler har jeg skrevet at selvmordsbombernes hovedformål er å gå rett til himmels. De blir fortalt at å bli martyr er den eneste måten de kan være 100% sikker på å komme til paradiset. De blir selvmordsterrorister for å komme til det sted Marx kalte ”Opium for Folket”.

Selvmordsterroristene er også motivert av sykelig seksuell perversjon, siden de tror at de skal få 72 jomfruer. Dette er vel den aller verste siden ved Koranens paradis? Ibn Warraq sin himmelkritiske bok "Virgins? What Virgins" er en svært viktig bok. I denne boken står det at koranens begrep "huri", som feilaktig oversettes med "jomfru", egentlig betyr noe helt fullstendig annet.

[ https://www.theguardian.com/books/2002/jan/12/books.guardianreview5 ]

ROCKEBAND OM HIMMEL OG HELVETE

Det er på tide å kritisere Bibelens og Koranens forskrudde vrangforestillinger om livet etter døden. Disse vrangforestillinger ødelegger livskvaliteten til de som tror på dem. De gjør at dysfunksjonelle samfunn forblir dysfunksjonelle. Og i sjeldne tilfeller kan disse vrangforestillinger inspirere grusomheter (f.eks Al Qaeda, Boko Haram, Mussolinis allianse med Vatikanet).

Jeg skrev "i SJELDNE tilfeller" fordi det overveldende flertall av folk som tror på helvete, er verken islamister eller kristenister. De aller fleste er ikke engang i faresonen. Det er kjempeviktig å understreke dette, for å "gi rasismen rødt kort".

Det å velge å havne i helvete er den beste måten beseire stygiofobien. Alle religionskritikere bør anbefale eksponeringsterapi.……. https://sml.snl.no/eksponeringsbehandling 

”Hell ain’t a bad place” er sangteksten i refrenget til Iron Maiden-låta “From Here to Eternity". Og AC/DC har til og med en klassiker som heter ”Hell Ain’t a Bad Place to Be”.

Den samme tematikken nevnes såvidt i låten ”Jihad” av tungmetall-bandet Slayer. Noen av de arabiske Heavy Metal-bandene har lignende sangtekster. Eller kanskje bandene som spiller taqwacore-punk? Islamkritisk tungrock er forresten kjempeviktig. Trist at så mange metallband kun harseler med kristendom (de ble vel skremt av Bataclan og Ariana Grande-konserten). Men som sagt finnes det unntak:

[ https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2012/07/when-black-metals-anti-religious-message-gets-turned-on-islam/259680/ ]

MEN HVA MED ANGSTEN FOR DIKTATURENES MENNESKERETTIGHETSBRUDD?

Sharia-styrte stater (for eksempel Saudi-Arabia) er selvfølgelig unntak fra regelen. Her er det først og fremst angsten for brutale straffer, og i liten grad helvete, som gjør at mange forblir konservative.  I Saudi-Arabia dreier det seg ikke om frykten for Allahs dom i det hinsidige, men for regimets straffer i det dennesidige.

På den annen side bør en også huske på at politikere i slike land ofte nekter å avskaffe sharia fordi de tror de havner i helvete hvis de gjør det.

Henrettelser og tortur har også forekommet i kristendommens historie. For eksempel spansk nasjonalkatolisisme den gang Spania var et fascistisk diktatur.

Selv om Franco selv neppe var veldig religiøs, bør man ikke glemme de øvrige dypt katolske spanjoler i maktapparatet. Disse var redde for helvete. Derfor utgjør likevel helvetesangst mye av forklaringen på hvorfor nasjonalkatolske straffemetoder var såpass brutale.

Jeg kommer til å gi alle øvrige innvendinger i kommentarfeltet en rettferdig vurdering, og vil skifte mening dersom mine synspunkter kan motbevises. Jeg kommer også til å skrive om relevante temaer som jeg dessverre måtte utelukke av plassmessig hensyn.

KONKLUSJON

Stygiofobi, eller hadesfobi, er skummelt og må motarbeides. Hvis vi ikke forstår hvor farlig helvetesangsten er, vil vi mislykkes i å motarbeide ekstremisme.

Helvetesangst skaper en konservativ puritanisme, som ødelegger verden. Dette bør utbasuneres til politikerne, til massemedia, og til PST. Viktigst er det å foreslå eksponeringsterapi for disse instansene.

For flere år siden sendte jeg en e-post til Hadja Tajik der jeg skrev at krass helveteskritikk er UTROLIG KJEMPEVIKTIG for å stanse islamisters rekrutteringsforsøk. Viktigheten av dette kan ikke overdrives. Den fikk positiv respons fra hennes sekretær. For ganske lenge siden skrev jeg like krass kritikk av helvete i en e-post til FRP’s Mazyar Keshvari.

……………………………..

KILDEHENVISNINGER

En liste over bøker som ikke nevnes i selve artikkelen, men som likevel MULIGENS kan belyse temaet. Tilføyer at noen av disse bøkene vet jeg nesten ingenting om:

Ayaan Hirsi Ali: Kapittelet Those Who Love Death i boken "Why Islam Needs a Reformation Now"

Dale Allison: Kapittelet Problem of Gehenna i boken "Resurrecting Jesus"

Olivier Roy: "Jihad and Death; The Global Appeal of Islamic State".

Wafa Sultan: "A God Who Hates"

Alan Bernstein: "The Formation of Hell"

Flere artikler om temaet i Psychology Today