Styres ikke av frykt

29-åringen som kjørte ned og drepte minst åtte på Manhattan i New York tirsdag denne uka er en såkalt soloterrorist. Han handlet alene, og foreløbig er det ingen flere som er mistenkt eller etterlyst.

Angrep med bil er en velkjent IS-metode og det er ingen grunn til å tro det vil bli færre aksjoner. Tvert i mot. Det er nærmest umulig å forutse og forhindre dem.

Sayfullo Saipov skal ha hatt en håndskrevet lapp med støtte til islamistgruppa IS: «Den islamske stat vil eksistere i all evighet». I avhør har Saipov forklart at han handlet på vegne av IS. Uansett om disse opplysningene stemmer eller ikke, var ikke IS sene om å omfavne drapsmannen og kalte ham en av «kalifatets soldater».

Dette kalifatet er de i ferd med å miste, når syriske og irakiske regjeringsstyrker har drevet dem ut av de siste byene de har hatt kontrollen over; Deir-al-Zor i Syria og al-Qaim i Irak. På det meste kontrollerte de rundt en tredel av Irak. Mange frykter at de går under jorda og trapper opp terror i vestlige land.

Denne typen terror er skremmende også fordi det er gjennomførbart: Alle kan få tak i en bil. Det kreves ikke terrortekniske «ferdigheter». Man kan utføre et angrep med minimal erfaring eller trening.

Terrororganisasjonen har publisert oppskrifter for hvordan utføre denne typen terror. Et IS-blad skal ha beskrevet biler, og særlig tunge kjøretøyer mest effektivt for å «knuse fleste mulig ofre». Frykten for terrorangrep har økt. En undersøkelse viser at IS sto øverst på frykt-lista i åtte av ti europeiske land. Dermed oppnår IS det de ønsker. Frykt er et effektivt våpen, og er det terrorisme i bunn og grunn handler om.

Og frykt kan få oss til å handle irrasjonelt. Det kan være kontraproduktivt og farlig for demokratiet, dersom myndigheter handler ut fra frykt og ikke ut fra rasjonell argumentasjon.

Hvordan håndtere det er imidlertid et dilemma både for myndigheter og folk flest. Å finne balansen mellom kontroll og overvåkning og folks frihet er ikke enkelt. Men man har tapt dersom man lar seg styre av frykt for terrorangrep.