Kommentar

Historiesjåvinismen

Alt hat har et opphav. Møt den religiøse intoleransens mor.

‘Luther var en av historiens verste hatpredikanter, innbitt antidemokrat, tilhenger av dødsstraff for hekser, utro ektefolk, blasfemikere, paver, gjendøpere og i siste del av sitt liv også en rabiat jødehater’, skriver­ magister i religions­historie, Jens-André P. Herbener i VG forrige helg.

Det er knapt nødvendig å nevne­ at Herbener er en sekulær, skandinavisk fyr på pluss minus 50 med en ny bok han vil selge.

Tenk det, du: Luther var antidemokrat, 200 år før noen hadde kommet på tanken om noe som lignet på et representativt demokrati. Han var tilhenger av dødsstraff lenge før det fantes menneskerettigheter – i et samfunn der man fremdeles i flere hundre år skulle torturere og henrette mennesker for forbrytelser som i dag selvsagt ikke er forbrytelser. Og så videre.

Luther var rett og slett ikke i besittelse av den samme innsikten og forståelsen som vi tar for gitt i 2017. Pinlig.

Fortsatt sprøtt

Herbener er ikke alene. Du skal ikke google mye før du finner seriøse norske samfunnsdebattanter som kaller muslimenes profet Muhammed for pedofil fordi han antakelig giftet seg med en svært ung jente. Og som alle vet: Du er ikke så interessert i alt det andre en person har gjort, hvis du samtidig «vet» at han var pedofil. Hva som var vanlig i ørkenbyene øst for Rødehavet for 1.400 år siden – og hvordan andre herskere og hærførere komponerte sine harem – kommer i bakgrunnen, sammen med eventuelle viktige sosiale reformer vedkommende måtte ha gjort.

Og du skal ikke langt ned i ­Human-Etisk Forbunds medlemslister før du finner folk som angriper «den kristne gud» fordi det er så mye blod og gørr i Det gamle testamentet som vi tar avstand fra i dag. Det faktum at hebreernes religion representerte et viktig humant framskritt i sin samtid, hva både menneskeofring, slavehold og skilsmisseordninger angikk, er uinteressant. For sammenlignet med oss, som lever i 2017, er det fortsatt sprøtt.

Kultursjåvinismen kan føre til rasisme fordi den ikke vurderer andre kulturer på sine egne premisser, og heller ikke ser de svake sidene ved egen kultur. På samme måte kan historiesjåvinismen føre til religiøs intoleranse, fordi den trekker religionshistorien ut av sin kontekst og plasserer den et sted den absolutt ikke var, nemlig i 2017.

Historisk lesning

Det er ikke bare religionskritikerne som holder på slik. Fremdeles finnes folk som mener de lutherske kirkene bør avskaffe sine bekjennelsesskrifter fordi de inneholder formuleringer vi ikke kan stå for i 2017. Å lese dem som et historisk dokument, tolke dem i lys av både dagens og datidens situasjon, synes ikke å være et alternativ for dem.

Og da jeg skrev om Brunstad Christian Church for et par uker siden, manglet det ikke på tilbake­meldinger som seriøst antydet at trossamfunnet bør ta avstand fra sine egne grunnleggere fordi de i en opphetet debatt for hundre år siden brukte ord om andre religiøse som trossamfunnet i dag ikke ser på som tjenlig å fortsette med. Mitt forsøk på å skape forståelse ved å trekke inn historiske perspektiver, ble parkert som «skjønnmaling».

Jeg skal ikke kjede leserne ved å nevne alle dem som mener det er på tide å detronisere Norges «evige konge», Hellig-Olav, fordi han også, når sant skal sies, var en smule uhøflig. Eller historiker Kåre Hansen, som i dagens avis oppfordrer Vårt Land til å droppe Petter Dass-prisen fordi han mener vi dermed «går god for både det han gjorde og det han dikta». Det er mulig prisen bør vurderes, men ikke fordi Dass var en mann av sin tid.

Agenda

Det er selvsagt alltid godt ment. Som veldig mye annet­ som får dårlige konsekvenser. Problemet er bare at det er umulig å lære av historien når alt utelukkende skal bedømmes i lys av 2017. Når en høyreekstrem tar imot slike unyanserte lissepasninger og sparker dem videre ut på sin egen personlige hat-konto på Facebook, da har selve poenget med historieformidling blitt forskuslet. Og når opplysninger som kunne vært brukt til en nyansert samtale om religiøse retningers opphav, presenteres slik at de fører til motsetninger og intoleranse, da har noen gjort en for dårlig jobb.

Hvorfor skjer det? Kanskje fordi boken til Herbener ville druknet i mengden hvis budskapet ble nyansert bort? Kanskje fordi Richard Dawkins ikke ville vært en av verdens mest innflytelsesrike religionskritikere hvis han faktisk behandlet historiske ­aktører rettferdig? Kanskje fordi Harald Eia aldri ville fått noen TV-debatt hvis han i stedet for å si at alt var kjipt fram til 1750, heller sa at alt i historien bygger på det som skjedde før.

Og kanskje fordi vi glemmer at om hundre år er det vi som blir bedømt i lys av ny innsikt og en endret kultur. Vi vil falle så fullstendig gjennom, enten vi snakker om Eia, Herbener ­eller meg selv.

Fordi historiefortelling til alle tider har vært brukt til å fremme noens agenda, i stedet for å reelt lære av den.

Først på trykk i Vårt Land, 4. november 2017. Illustrasjon: Marvin Halleraker

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar