Menn som trakasserer kvinner

Å LESE DE MANGE fortellingene om menn som tar seg til rette og ­klyper og tafser på ­yngre kvinnelige kollegaer, som ­sender slibrige meldinger eller på andre måter tråkker langt over grensen av hva som er ­respektabel oppførsel, opprører meg dypt.

Dessverre er det ­symptomatisk for disse debattene at oppmerksomheten umiddelbart ­retter seg mot kvinnene; ­skammen kvinnene kjenner på, kvinnenes troverdighet, kvinnenes edruelighet, kvinnenes ­overdrivelser og kvinnenes (manglende) ­rettigheter og ­likestilling.

Den overordnede debatten. Men hvor er analysene av ­mennene som trakasserer? Hvor er den overordnede debatten om hva slags kvinnesyn som ligger til grunn for denne adferden? Og så vet jeg at i øyeblikket ­disse spørsmålene er nedskrevet, så popper protestene opp. For det er da ikke bare menn som ­trakasserer eller kvinner som blir trakassert!?

Nei, men det er en reell problem­stilling at den store ­
majoriteten av dem som ­trakasserer er menn, og gjerne godt voksne menn, og det må vi kunne snakke høyt om uten at man straks blir stemplet som mannehater. Det vil være til det beste for alle anstendige menn og kvinner at vi får bukt med den ukulturen som anser ­kvinner som mindre verdige enn menn.

Ikke bagatellisere. Jeg ­skulle ønske at det ikke var behov for disse debattene lenger, og jeg ­håper mine barnebarn ikke ­trenger hashtag-kampanjer som #metoo. Men skal vi komme dit, må vi slutte å bagatellisere ­disse fortellingene. Nei, vi må opp­muntre kvinnene til å si høyt og tydelig ifra – umiddelbart.

Vi vet at jo lenger tid som går, desto vanskeligere blir det å ­bevise at noe problematisk faktisk foregikk og sannsynligheten for at det får konsekvenser for den som trakasserer minsker betraktelig.

Dernest må ledere ta tak! Da jeg selv jobbet som avdelings­leder og fikk nyss i at noen av de mer erfarne mennene tok seg til rette overfor yngre kvinnelige kollegaer, slo jeg hardt ned på det. For jeg vet av egen erfaring at det ikke er enkelt å være ung og ny på en arbeidsplass og selv skulle si fra om at en erfaren kollega har oppført seg uakseptabelt. Da er det helt avgjørende at lederen hun henvender seg til, tar henne og situasjonen på alvor.

Den samme respekten. KrFs politikk bygger på en grunn­leggende likeverdstanke. Menn og kvinner skal bli møtt med den samme respekten, uansett alder, arbeidsplass eller ansiennitet. Da blir det for enkelt å si slik som Anniken Huitfeldt (NRK 22.10.17) at det «må være mulig å si unnskyld og jobbe videre sammen».

For det kan være svært ubeha­gelig å bli møtt av en sjef som sier at du ikke må være så vanskelig, men godta unnskyldningen og fortsatt sitte på pulten ved siden av kollegaen som klappet deg på låret kvelden før, og late som ­ingenting. Det er ikke greit!

Enten vi jobber i politikken ­eller andre samfunnsområder, må vi ta ansvar, spesielt ­dersom vi har lederposisjoner med ­personalansvar for andre.

Kontinuerlig jobb. At menn trakasserer kvinner er et problem som dessverre ikke tar slutt med en kampanje i sosiale ­medier, men kampanjen kan minne oss om at holdningsendringer må jobbes kontinuerlig med – på alle nivå. Bagatellisering eller ned­dyssing av #metoo-kvinnenes stemmer tar oss i feil retning.

I stedet bør vi lytte, både menn og kvinner, for vi har alle ansvar for at ingen får trakassere våre medmennesker uten at det får konsekvenser.