Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Aldri forstummer tonen

Ser du meg nå? Et forsøk på å forklare psykologien bak den årvisse debatten om skolegudstjenester.

Publisert: 1. nov 2017

DET GJØRES FEIL feil i forvaltningen hver eneste dag, herunder landets barneskoler. Luther ville kanskje sagt det slik: Feil er et av menneskets adelsmerker.

I forrige uke var det Nylund skole sin tur til å snuble, da de, av årsaker leseren fritt kan spekulere i på egenhånd, ba foreldre og foresatte om å krysse av for hvilke sanger deres håpefulle «aktivt» kunne gi seg i kast med under juleavslutningen, og hvilke de burde forskånes for.


Å puste med magen. Tåpelig? Ja visst, og allerede i tolvtiden samme dag var tabben erkjent og avkrysningsskjemaet tilbakekalt. Det hindret ikke innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug – etter at helomvendingen var annonsert i flere aviser – å tolke spørreskjemaet inn i et større endetidsscenario: «Et bunnivå i å utslette våre egne tradisjoner», skrev hun på Facebook-siden sin, og la til: «Skal man le eller gråte?»

Tja, et tredje alternativ kunne jo være å puste med magen. For det finnes nok av andre ting her i verden å hisse seg opp over – om ikke et spørreskjema som ingen vil vedkjenne seg, og som alle fra Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund til skolesjefen i Stavanger synes er «uharmonisk», «tonedøvt» og «unødig kompliserende».

Det bakenforliggende spørsmålet står likevel fast: Den årlige opphisselsen rundt norske juletradisjoner – hva uttrykker den, sånn dypest sett? Hvorfor er statsrådens første innskytelse, før hun engang er ajour med utviklingen i saken, at det må dreie seg om et forsøk på «å utslette våre egne tradisjoner»?


Ser du meg nå? Stikkordet er anerkjennelse. Når «skolegudstjenesten», «vinteravslutningen» og «juletrefesten» hver høst blir gjenstand for hissige ordvekslinger, henger det sammen med et grunnleggende menneskelig behov: Behovet for å bli sett.

På den ene siden av bordet finner vi dem som er opptatt av at landets kristne kulturarv ses og gjøres ære på. Nasjonen står i gjeld til sin kristne kulturarv, og gjeld er ikke noe vi løper fra. Gjeld er til for å betjenes.

På den andre siden av bordet finner vi dem som er opptatt av å ivareta interessene til landets livssynsminoriteter. At også de får være med å stake ut kursen.

Dette er kjernen i konflikten. Legg til en mediebransje som elsker å lage disse sakene fordi de «engasjerer leserne» og har en amerikansk parallell («War on X-mas»), og en hyperventilerende Facebook-offentlighet hvis ivrigste deltagere sjelden lar en sjanse til å agere forurettet gå fra seg, og du har drivstoff nok til det som er blitt en uatskillelig del av den norske juleopptakten: skolegudstjenestedebatten!


Let, så skal dere finne. Likevel, det gjenstår en rest å gjøre regning med. For hvorfor blir debatten så uforsonlig og lite forekommende? Hvorfor koster det så mye å komme den andre i møte?

Mitt forslag: fordi både kristne og sekulære livsynshumanister ser seg selv i rollen som beleiret.

Kristne fordi de har mistet definisjonsmakten, demonstrert ved synkende besøkstall i kirken og bispeuttalelser som ingen leser lenger. Rolf Kjøde skriver innlegg på verdidebatt om et «etterkristent tankeunivers» som har «rykket bort selve den kulturelle basis for folkekirken.» Mot et slikt bakteppe klinger ikke statsrådens advarsler om «utslettelse» fullt så oppskjørtet lenger. For på sett og vis har hun rett: Kristendommens kulturelle hegemoni er redusert til etterglans, krybben og et lite knippe andre symboler. Det kristne verdensbildet er ikke lenger gitt.

Og imens danser livsynshumanistene på graven? Nei, for også der i gården finnes nok av holdepunkter for «beleiringsteorien». K-en vendte tilbake som en bumerang med Nydalen-erklæringen. Sekulariseringsteorien som prediket at religion nærmest ville forsvinne av seg selv, spilte fallitt. Kongen har bekjennelsesplikt, og nesten fire millioner nordmenn sokner til det samme kirkesamfunnet. Etterkristent, sa du?

Derfor henger også livsynshumanistene med hodet. Det finnes alltid et nederlagstegn. Den som leter, skal finne.


Den forurettedes psykologi. Slik beredes scenen for et årvisst slagsmål der den forurettedes psykologi spilles ut fra begge sider av forhandlingsbordet. Der ingen tar på seg rollen som den rause og imøtekommende, men kun venter på motpartens innrømmelser.

Oppi denne gryta av kryssende hensyn er skolene satt til å mekle og finne en farbar vei. Og noen lurer fremdeles på hvorfor så mange rektorer utvikler et nevrotisk forhold til jula?

Spør derfor ikke hvorfor Nylund skole snublet, men hvorfor ikke flere gjør det.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Den forurettedes psykologi. Slik beredes scenen for et årvisst slagsmål der den forurettedes psykologi spilles ut fra begge sider av forhandlingsbordet. Der ingen tar på seg rollen som den rause og imøtekommende, men kun venter på motpartens innrømmelser.

Debatten om adventsgudstjenester er intoleransens debatt. I kjølvannet dukker usikkerheten om hva som er riktig opp. På den ene siden ønsket om at helst alle skal delta på samme begivenhet, på den andre frykten for å støte noen. Finnes det noen som virkelig er blitt støtt? Virkelig? Jeg tror at regelen er at om noen er støtt så er de helst kun "støtt". 

Etter så mange år med hysteri rundt adventsgudstjenestene opplever jeg Krfs forslag om at det bare skal være slik som befriende. Det er en god idé. Og så får de som ikke vil bare reservere seg eller gjøre noe annet den stunden det står på. Jeg kan ikke se for meg at vi ikke nå alle har et forhold til diskusjonen og selve gudstjenestene. Dette emnet må være ferdigsnakket for mange år siden, så jeg foreslår at vi bare går over til å gjennomføre uten ugrunnet opphold - med nevnte reservasjonsrett. Og så blir det den enkeltes sak. 

Kommentar #2

Torgeir H. Persett

6 innlegg  78 kommentarer

- naj, tja, vel.....

Publisert nesten 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Tja, et tredje alternativ kunne jo være å puste med magen. For det finnes nok av andre ting her i verden å hisse seg opp over – om ikke et spørreskjema som ingen vil vedkjenne seg, og som alle fra Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund til skolesjefen i Stavanger synes er «uharmonisk», «tonedøvt» og «unødig kompliserende».

selvfølgelig finnes det mye annet i denne verden å hisse seg opp over...

...men har likevel litt problemer med å se for meg Brun-Pedersen karakterisere opptrinnet som «uharmonisk», «tonedøvt» og «unødig kompliserende». Han og forbundet hans har jo drevet det samme spillet i årevis. 

Det kan gjerne være at dette - for noen - dypest handler om å bli sett. Men disse noen har hatt en tendens til å klumpe seg sammen i en forening kalt HEF. 

"Spør derfor ikke hvorfor Nylund skole snublet, men hvorfor ikke flere gjør det.": ...også et tjavel til dette. Nylund skole utførte samme mageplasket i forkant av julen 2016, så noen må være ekstra tungnemme. 

1 liker  
Kommentar #3

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

tweet

https://twitter.com/JensBP/status/923146267668221952

Kommentar #4

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Skolen

Publisert nesten 2 år siden

Er skolen en fellesarena for barn av alle livssyn ? 

Er skolens oppgave å gi barna opplæring om og ikke i religion ?

Er skolen dermed en nøytral arena ?

Er kirkens fallene medlemstall og gudtjenestedeltakelse skolens og barnas problem ? 

Er det et mangel på gudstjenester utenfor skoletiden som kristne foreldre kan ta med seg barna på ? 

Er det helt umulig for kirken å lage en egen barnegudstjeneste umiddelbart etter skoletid ? 

Er det ikke feigt å bruke barna i det som er de voksnes religionskamp ? 

Er det ikke feil at en sekulær stat bruker undervisningstid på en bestemt gudetro ? 

Hva er egentlig kirkens og bibelens klare budskap til den 15 åringen som har tatt ett bevist valg om å være ateist ? Hva gjør det med denne 15 åringen da han ikke ønsker å være utenfor , å dermed likevel går med til denne gudedyrkelsen? ( Å spar meg for at svaret skal være omvendelse ) 

Hva med den klassen eller i værste fall hele skolen , hvor det bare står en elev igjen ? Bare en elev som ikke får være med !!! Hvordan ønsker KRF og skolen og Kirken å sikre et likeverdig alternativ for denne ene eleven????


Svarene er gitt , dersom man klarer å legge fra seg livssynsbrillene så er svaret flytt til etter skoletid , og omdøp til Barnegudstjeneste. Tilbudet opprettholdes for de som vil. Resten kan gå hjem !!! 


3 liker  
Kommentar #5

Torgeir H. Persett

6 innlegg  78 kommentarer

...fornøyelig eller tragisk?

Publisert nesten 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
https://twitter.com/JensBP/status/923146267668221952

.... synes nok du drar det vel langt når du får twitten hvor Jens BP kommenterer at Nylund skole dropper skjema om avkryssing for julesanger med "Godt": 

https://twitter.com/JensBP/status/923146267668221952

...bli til "alle fra Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund til skolesjefen i Stavanger synes er «uharmonisk», «tonedøvt» og «unødig kompliserende»." 

Men, men alt er jo relativt, også hvordan vi leser andre... 

Kommentar #6

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
synes nok du drar det vel langt

Det gjør jeg da heller ikke. Til Vårt Land presiserer han - ifm Nylund-saken – at «sekulære og kristne julesanger er en felles kulturarv. Human-Etisk Forbund ser ikke på det som problematisk at det synges slike sanger». Jeg kan også finne flere eksempler.

1 liker  
Kommentar #7

Torgeir H. Persett

6 innlegg  78 kommentarer

...hva sa han egentlig?

Publisert nesten 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Det gjør jeg da heller ikke. Til Vårt Land presiserer han - ifm Nylund-saken – at «sekulære og kristne julesanger er en felles kulturarv. Human-Etisk Forbund ser ikke på det som problematisk at det synges slike sanger». Jeg kan også finne flere eksempler

....godt hvis HEF har skiftet kurs, selv om det ikke er mitt inntrykk. 

Det blir imidlertid litt akademisk å grense opp julesalmene som akseptable, hvis gudstjenestedeltakelse for øvrig er uakseptabelt. En salme er vel en lovsang, som igjen er en forherligelse av noe større enn oss selv. I en kristen kontekst er det Gud.

Dessuten, historien tatt i betraktning, oppleves nok HEFs/JensBPs litt bakoverlente og kanskje nedlatende miskunnhet overfor julesalmene på Nylund skole noe uharmonisk, for å bruke avisens ord. Derfor var og er jeg nok skeptisk til om BP virkelig mener det man bedrev i Stvgr er «uharmonisk», «tonedøvt» og «unødig kompliserende». Det var i hvert fall helt i tråd med krav HEF har hatt til skolen. Tidligere.

Min skepsis får så til svar lenken:

  https://twitter.com/JensBP/status/923146267668221952  

...der BP twitrer: Godt. Underforstått godt at Nylund droppet saken! De andre mindre hyggelige adjektivene i VLs artikkel, er ikke å finne i avisens begrunnelse, så langt, og er vel da avisens tolking eller noe andre har sagt? Det er min forståelse av det hele. Verken mer eller mindre.  

Kommentar #8

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
Derfor var og er jeg nok skeptisk til om BP virkelig mener det man bedrev i Stvgr er «uharmonisk», «tonedøvt» og «unødig kompliserende».

Om JBP er «kanskje nedlatende» og «virkelig mener» det han sier, holder jeg meg for god til å spekulere i. Jeg tar ham på hans ord, som at ledelsen ved Nylund skole «må ha hodet i fatle» og andre tilsvarende uttalelser. 

1 liker  
Kommentar #9

Torgeir H. Persett

6 innlegg  78 kommentarer

...hæh?!

Publisert nesten 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
, holder jeg meg for god til å spekulere i.

...går det virkelig an?!

Å beskylde ledelsen på Nylund skole for å ha hodet i fatle, når de i realiteten ikke gjør noe annet enn å respondere på HEFs mange tidligere utspill mot skolenes juleforberedelser, virker enten du liker det eller ei, lite troverdig. Hold deg gjerne edelt på overflaten, men forstå at ikke alt er god fisk av den grunn. 

Jeg forsøkte etter fattig evne å påpeke inkonsistensen....basert på HEFs historiske record. Men om evnen tydeligvis kan være både fattig og tvilesyk, håper jeg den er så noenlunde fri for elementære hersketeknikker! 

Tror vi tar kvelden der, så takk for praten og End of discussion... !  

Kommentar #10

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Sangtimer og gudstjenester

Publisert nesten 2 år siden

Jens Brun-Pedersen sa vel med andre ord det samme som sin sjef, generalsekretær Kristin Mile: «– Det underliggende budskapet her er at mange har problemer med julesangene. Det stemmer ikke. De aller fleste, også blant våre medlemmer, mener de tradisjonelle julesangene, om de nå har kristent innhold eller ikke, skal kunne synges på skolen før jul, sier hun.» (Fri tanke).

Det er forskjell på en sangtime og en gudstjeneste, og Håvard Nyhus har rett i sin balanserte fremstilling av partenes motstridende følelser og prinsipper når det gjelder gudstjenester i skoletiden og i skolens regi.

Kommentar #11

Even Gran

18 innlegg  59 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Jeg tror vel også det har noe med identitet å gjøre - hvem VI er, og hvem VI bør være. Her har de to frontene opplagt ulike syn, og når identitet er involvert, så har jo blodet en tendens til å bruse litt ekstra. For det handler også hvem JEG er og hvem JEG vil være. 

Jeg kjenner meg ikke igjen i at det skal være så veldig provoserende for HEF at "sekulariseringsteorien har feilet". Det føler jeg ihvertfall ikke på selv, for det har den opplagt ikke. Religionen mister stadig mer av sin tidligere definisjonsmakt. De som fortsatt regner seg som religiøse gjør i stadig mindre grad krav på at deres trosoppfatninger skal være allmengyldige. Liberal, uforpliktende og tolerant kristendom spesielt blir stadig vanligere. Troen blir mer privat, og det er jo nettopp dette sekularisering handler om.

Det har aldri vært en del av sekulariseringsparadigmet av vi skal slutte å snakke om religion. For det gjør vi opplagt og trolig i stigende grad, men det betyr ikke nødvendigvis at folk flest er noe mer religiøse. Jeg velger heller å se det som dødskramper ;-) Jeg tror forøvrig ikke kampen for skolegudstjenester har så mye med religion å gjøre. Det handler om identitet og kultur, se øverst. 

Kommentar #12

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Det er ikke så vanskelig. Skolen er et sted hvor ulike mennesker skal få lov til å være seg, så vi har felles markeringer som ikke er basert på en religion, et politisk syn.


Så kan hvert individ selv oppsøke kulturelle institusjoner de føler seg vel i.


Fritak skiller noen barn fra felleskapet, det er ingen løsning.

2 liker  
Kommentar #13

Torgeir H. Persett

6 innlegg  78 kommentarer

...

Publisert nesten 2 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Det er forskjell på en sangtime og en gudstjeneste, og Håvard Nyhus har rett i sin balanserte fremstilling av partenes motstridende følelser og prinsipper når det gjelder gudstjenester i skoletiden og i skolens regi.

Jeg var nok - med referanse til historien - mer opptatt av ryddighet enn balanse og fakta mer enn følelser. 

Det er selvfølgelig rett at en sangtime i skoletida nødvendigvis ikke er en gudstjeneste. Så greit, salmene i seg selv er altså ikke et problem for HEF! Nyanser kan avklare, men også forvirre, da salmesang uavhengig av tid og sted i seg selv vel er en gudstjeneste? Prinsipielt. Så da snakker vi vel om en radikal omvendelse i HEF??!

Artikkelen handler imidlertid vel så mye om julegudstjenester som julesanger. Selv om foranledningen her er det siste, heter det at: "Dette er kjernen i konflikten... det som er blitt en uatskillelig del av den norske juleopptakten: skolegudstjenestedebatten!" .

 Og i den konflikten har HEF vært i front, i mange år. Derfor blir det vel noe dobbelt når Nylund skole nok en gang går 'fem på' og hele landet rister på hodet, at HEF stiller seg i den køen? For imagen forbundet har skaffet seg selv, tilsier vel heller noe annet: At HEF på ett eller annet nivå - direkte eller indirekte - er innblandet.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere