Roger Christensen

7

I skyggen av Luther-jubileet

Martin Luther var ikke den eneste på sin tid med vidtrekkende ideer. Blant hans mange samtidige finner vi Niccolo Machiavelli som har gitt oss langt viktigere bidrag enn Luther på en rekke områder.

Publisert: 31. okt 2017

Skal vi tro Wikipedia er det i år 500 år siden Niccolo Machiavelli skrev sitt mesterverk Discorsi, hans nest mest kjente verk etter Fyrsten. Machiavelli er helt sentral i utviklingen av politisk teori, rasjonell tenkning generelt og våre tanker om demokrati. Derfor ble hans mest kjente bok Fyrsten markert med fynd og klem for noen år siden, men ikke så mye i Norge. Her er vi mest opptatt av Luther, mer enn i hans hjemland Tyskland skal vi tro Vårt Land («Luther-feiringen slår an i Norge», Vårt Land 2. August). Luther får æren både for å tale paven midt imot og for å vært viktig for demokratiets fremvekst. At Machiavelli gjorde noe av det samme og har mye mer å vise til ser ut til å gå de fleste hus forbi.

Det er særlig to ting Machiavelli huskes for: Å ha gått inn for en brutal realpolitikk og for å ha grunnlagt det vitenskapelige studiet av politiske prosesser. De greske filosofene ville gå fra mythos til logos (fra myter til fornuft) i studiet av naturen og mennesket, Machiavelli ville gjøre det samme i studiet av politikk. Det var banebrytende tanker, det vi omtaler som den vitenskapelige revolusjon innen naturvitenskapen var i sin spede begynnelse på hans tid. Det er ganske slående at vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen 5. januar skriver at Luther var viktig for utviklingen av vitenskap fordi han «talte makta midt imot». Han glemmer at Machiavelli gjorde det samme og at han ble rost av empirikeren Francis Bacon for at han så veden slik den var og ikke slik den burde være. Machiavelli er viktigere enn Luther i utviklingen av vitenskapen.

Kynikeren som ble banebrytende republikaner

Mer overraskende for mange er det kanskje at han dukker opp i den politiske historien som en stor demokratiteoretiker. Jeg ble svært overrasket da jeg leste det i en lærebok for mange år siden. Men det er også en viktig del av ideene hans, selv om det er publisert et enormt antall bøker med ulike syn på hvordan teoriene hans skal forstås. De republikanske ideene er temaet for hans nest mest kjente bok Discorsi der han drøfter den romerske republikkens historie. Her trenger vi ikke å spekulere i langsiktige virkninger av en ellers autoritær bevegelse slik tilfellet er med Luther. Machiavelli hadde noen uttalelser om folkestyret som var helt banebrytende for sin tid. Han skrev både at en befolkning nesten alltid visste bedre enn en fyrste, at en fri befolknings ønsker sjelden var til skade for et fritt samfunn og at økende ulikhet var en trussel for et fritt samfunn. I følge Jon Bingen som har oversatt Discorsi og Fyrsten til norsk leverer Machiavelli det første forsvaret for allmen stemmerett i europeisk historie.

Machiavelli er mest kjent for sine kyniske og brutale ideer og det er ikke helt ufortjent. Han har også et meget negativt menneskesyn. Hvordan kunne han da være tilhenger av det vi vil kalle et demokratisk styresett? Svaret hans er like banebrytende som det er enkelt. Det er nettopp på grunn av menneskets slette natur og maktens lunefullhet at vi ikke kan stole på at enkeltpersoner håndterer makten på en god måte. På sett og vis er dette en videreføring av ideene bak det greske demokratiet og den romerske republikken. Men i mellomtiden hadde både gresk og kristen dydsetikk satt sine sterke preg på Europa. Vi ser fortsatt rester av dette i debatter om demokratiet. På grunn av noen omdiskuterte valgresultater dukker spørsmålet opp om velgerne er i stand til å se samfunnets beste. For Machiavelli er dette et ikke-tema. Selvsagt er mennesket egoistisk. Derfor må vi ha maktfordeling så folk ansvarliggjøres og vi må ha en rettsstat. Interessemotsetninger er også bra, det gjør at alle blir hørt og at et samfunn ikke stagnerer. En slik tanke var uhørt på hans tid, den er rimelig moderne.

På noen områder går han atskillig lenger i demokratisk retning enn vi gjør i moderne samfunn. For eksempel mener han forsvaret bør bestå av en bevæpnet befolkning, ikke av en yrkeshær. Da risikerer vi riktignok at befolkningen bruker våpnene sine mot makthaverne. Men hvis det skjer har makthaverne gjort noe galt mener Machiavelli. De kan ikke beskytte seg med festninger og murer, de må beskytte seg med å bygge tillit i befolkningen. Da gjør det ikke noe at folk bærer våpen. Det må tillegges at den våpentekniske utviklingen gjør disse dristige teoriene enda mer problematiske i vår tid.

Den røde tråden: et anti-autoritært menneskesyn

Machiavellis skrifter spriker litt i ulike retninger, i hans mest kjente bok skriver han jo om hvordan en fyrste kan beholde makten med alle midler. Samtidig som han andre steder går inn for maktspredning og folkelig deltakelse i statsstyret. Hvordan henger dette sammen? Det henger kanskje ikke alltid helt sammen, selv om motivene hans for å skrive Fyrsten har vært omstridt i alle år. Og når han går inn for en republikansk styreform er begrunnelsen ofte at det er det mest effektive i krig. Hvorfor han skrev det er det også delte meninger om. Så hvordan kan jeg da hevde at han har et anti-autoritært menneskesyn? Hvis det er noe som går igjen i alt Machiavelli skriver så er det at han ikke spekulerer i hvordan vi skal forbedre menneskenaturen. Han bare nekter å gjøre det. Med tanke på hvor mye elendighet vi har sett og hvor mange autoritære regimer vi har fått når folk skal forbedre menneskenaturen vil jeg si at denne holdningen er anti-autoritær.

Den virkelige religiøse fritenkeren

Machiavelli var mildest talt lite populær i Vatikanet. På Vatikanets liste over forbudte bøker stod visstnok samtlige av Machiavellis bøker, inklusive dikt og skuespill. Jeg vet ikke om noen andre har blitt sett på som en slik trussel. Hans holdninger til religion er også omdiskuterte, men han hadde noen ganske giftige kommentarer om Vatikanet. Machiavelli ønsker ikke å reformere kristendommen, han mener tydeligvis at den er ubrukelig. Han mener at takket være den bruker folk all sin dyd på å utholde uretten i stedet for å hevne den. Følgelig blir verden styrt av onde mennesker.

Det betyr ikke at han avviser all religion. Religion kan være bra for et samfunn mener han. Det bidrar til samhold, mer respekt for loven og ikke minst heltemot i krig. Det siste punktet synes jeg ikke er en god egenskap med religion, men det er unektelig en riktig observasjon at den ofte fungerer slik.

Han er fullstendig kynisk også her. Han mener nemlig at det ikke spiller noen rolle om en religion er sann eller ikke så lenge den har de ønskede effektene på et samfunn. Romernes religion hadde en slik funksjon mente han. Men er han så mye verre enn den gjengse oppfatningen av religion i vår tid? I offentlige diskusjoner om kristendommen handler det ikke bare om hvorvidt den er sann eller ikke, minst like ofte handler det om hvordan den angivelig har hatt en viktig statsbyggende og demokratiserende funksjon. Det er jo slikt vi diskuterer i Luther-jubileet.

Hva vi kan takke Machiavelli for

For å oppsummere har vi i Machiavelli en tenker som ønsker å skille er og bør i politiske spørsmål, noe som fikk enorm betydning. Han begrunnet også hvorfor vi burde ha en demokratisk styreform (som han omtalte som republikk) på tross av menneskelige svakheter. Ja, faktisk på grunn av dem. At han går fra dydsetikk til å si at mennesker fatter best beslutninger i fellesskap er et gedigent skritt i demokratisk retning. Hans analyser av maktens vesen er fortsatt nyttige selv om det er å håpe at folk ikke henter inspirasjon fra de verste av dem. Han er også et bindeledd mellom antikken om den moderne tid, hans drøftinger av hans samtid henger nøye sammen med hans syn på antikken. Og på grunn av hans mangfoldighet og tvetydigheter er han kilde til en rekke diskusjoner om politisk teori. En diskusjon basert på Machiavellis teorier er sjelden bortkastet uansett om deltagerne er tilhengere, mostandere eller noe midt i mellom.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere