Kommentar

Her kommer den gode mørketida

De som kjemper mot halloween og tidlig start på jula, slåss mot naturlovene. Det er sjelden særlig konstruktivt.

Det pågår alltid et jubileum, og mange vil huske 2017 som det store Luther-året: Det er 500 år siden tesene som forandret kirken, Europa og verden. Tirsdag kveld ble den norske delen av feiringen toppet med festgudstjeneste i Nidarosdomen.

Dette var den viktigste markeringen i år. Hvis vi likevel skal lete etter noe annet å feire nå som 2017 har begynt på sin siste sjettedel, kan vi tenne et lys for at vi nå går inn i den tiende førjulstiden uten organisasjonen «Ta jula tilbake».

Den ble dannet i 2002 som en reaksjon på den evige «julemarsipan i september»-debatten, men før julestria i 2008 ga de opp kampen mot «utvidelsen av juletida». De fant nemlig ut at det ikke nyttet uansett.

Reaksjonære festbremser

Selv om reformasjonsfeiringen nådde sitt høydepunkt tirsdag kveld, var det nok flere som åpnet døra for godteritiggende barn enn som fulgte TV-overføringen fra Nidarosdomen. Da halloween ble et vanlig begrep her i landet på starten av 2000-tallet, var mange kritiske. Debatten rant over av «påvirkning fra USA» og «kommersielt press», men det gikk ikke mange år før de fleste var enige – mer eller mindre motvillig eller passivaggressivt – om at halloween er «kommet for å bli».

Fortsatt er noen som markerer sin avsky gjennom en oppdatering på Facebook, men disse er nærmest blitt en del av tradisjonen. Flertallet har nok skjønt at det eneste man oppnår ved å gjenta bannbullen fra 2004, er å fremstå som en reaksjonær festbrems.

Samvær i mørketiden

For selvfølgelig slo halloween an i Norge. Hvem sier nei til en fest når været er som verst, når kveldene er som mørkest og når sommeren er et fjernt minne og julaften fortsatt virker langt borte? Man trenger ikke gå vitenskapelig til verks for å se at det er samværet, ikke de skumle kostymene, som er hovedårsaken til at konseptet appellerer.

Den samme mekanismen er trolig grunnen til at jula nå fyller store deler av høsten. Skal vi sitte inne i hver vår stue, eller skal vi møtes og ha det hyggelig?

Vi kan godt skylde på handelsstanden, men den hadde ikke agert som den gjør dersom det ikke lønte seg. Kundene er med på leken. Når vi skyver butikkene foran oss, slik «Ta jula tilbake» gjorde i sin anti-tidlig-jul-retorikk, må vi ikke glemme at det faktisk er vi som skyver.

Det ligger i vår natur

Og var det egentlig sånn «før i tiden» at jula startet når kirkeklokkene begynte å kime julaften klokka 16? Jeg har vondt for å tro det, men uansett: Jula begynner når den vil. Vi kan kjempe imot, men det har som nevnt vært forsøkt før, og det endte bare med bitterhet og mismot.

Nordmenn i høstmørket er så klare for lys, varme og kalorier – «en to måneder lang kosefestival», som en tidligere kollega kalte det – at tjuvstarten på jula nærmest ligger i vår natur. Å skylde på andre i et fritt land der vi selv kan velge hvilke sanger vi lytter til og hva slags bakst vi har til kaffen, er å lure seg selv.

Hvis det å akseptere halloween og invitere på pepperkaker i november føles som et nederlag, er det lureste å legge skuffelsen bak seg og gjøre det beste ut av det. Vi må velge våre kamper, og det går ikke an å være idealist på alle fronter alltid. Iblant er det klokest å parkere kjepphestene og huske på at når du ikke kan bekjempe noen, kan du like godt slå deg sammen med dem.

Bli heller med på festen

Du kan ikke avskaffe halloween, så sørg i stedet for å gjøre det til en hyggelig opplevelse for deg og dine. Hvis du ikke klarer å få handelsstanden til å vente med juledekorasjonene til tredje søndag i advent – og det kan du altså bare glemme, hilsen «Ta jula tilbake» – kan du heller nyte stemningen og glede deg over lysene i mørket. Det er mye bedre enn å kjempe mot naturlovene.

Halloween er blitt en del av det norske årshjulet. Jula starter lenge før julaften. Det beste vi kan gjøre, er å bli med på festen.

PS! En gallup Vårt Land fikk gjennomført for fem år siden, viste at én av tre nordmenn er lei av jula før den egentlig har begynt. Velgerne til Rødt, SV og Frp var hardest rammet av tidlig juleleihet, mens Sp-velgere hadde størst sjanse for å unngå slik slitasje.

(Bildet: Julelys i november. Bildet er tatt Oslo sentrum i fjor. Foto: Tore Meek, NTB scanpix)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar