Verdidebatt

Anabaptistene - reformasjonens stebarn

I dag, 31. oktober, markeres 500-årsdagen for Martin Luthers 95 teser, og reformasjonen både hylles og kritiseres.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv om Luther-året 2017 i utgangspunktet forholder seg til det som skjedde på denne dato for 500 år siden, er fokus satt på hele reformasjonen - selvsagt først og fremst på den lutherske delen av den.

Reformasjonen var en bred og nokså mangslungen bevegelse, og det kan vel være på sin plass å også nevne reformasjonens "stebarn" - de som ble uglesett av alle de andre reformatoriske gruppene.  Jeg tenker på anabaptistene, som Luther m.fl. nedsettende kalte "gjendøperne".  Den behandling disse fikk - av "den kompakte majoritet" (dvs. både av de "store" reformatorene Luther, Zwingli og Calvin, av den katolske kirke og av diverse fyrster) - er en historisk og kirkehistorisk skamplett.

De ble forfulgt, torturert og henrettet i hopetall - både fordi de hadde "feil" teologi og fordi de var ulydige mot statsmakten (et flertall av dem var pasifister).  Behandlingen av anabaptistlederen Balthasar Hubmaier og kona kan stå som et skrekkens eksempel.  Han endte sitt liv på kjetterbålet i 1528, etter å ha blitt grusomt torturert. Deretter ble kona hans druknet i Donau med en stein om halsen.

Dette er også en del av reformasjonshistorien.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt