Kirker for vår tid

Kronikken er skrevet i tospann med Bernt Eidsvig, biskop i Den katolske kirke.

NÅR VI I DAG feirer reformasjonsåret 2017 med en nasjonal ­økumenisk gudstjeneste i Nidarosdomen, er det på dagen 500 år etter at Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i ­Wittenberg. Overskriften for ­tesene var «Disputasjon over avlatens makt og virkekraft». Luthers formål var å starte en akademisk debatt basert på nøye uttenkte spissformuleringer. Konsekvensene vet vi i dag: en splittet kirke, århundrer med konflikter og konfrontasjoner.

I løpet av de siste femti år har klimaet gradvis endret seg­ ­mellom kirkene. De nærmet seg hverandre i dialog på ulike nivå – fra Vatikanet til nasjonal­kirker, bispedømme og menigheter.

Foreløpig høydepunkt. Den 31. oktober i fjor nådde til­nærmingen og de siste tiårs gode dialog et foreløpig høydepunkt med en ­felles uttalelse, under­tegnet av pave Frans og biskop Munib ­Younan i Det lutherske verdensforbund. Der er bud- skapet ­klinkende klart:

«Vi oppfordrer alle lutherske og katolske menigheter og fellesskap til å være modige og ­kreative, ­glade og håpefulle i deres forpliktelse til å fortsette på den store reisen foran oss. I stedet for fortidens konflikter er det enhetens gave fra Gud som skal lede samarbeidet og styrke vår solidaritet. Ved å nærme oss ­Kristus i tro, be sammen, lytte til hverandre og leve ut Kristi kjærlighet i våre relasjoner, åpner vi oss – katolikker og lutheranere – for Den treenige Guds makt. Når vi er rotfestet i Kristus og vitner om ham, fornyer vi vårt forsett om å være trofaste forkynnere av Guds grenseløse kjærlighet til hele ­menneskeheten».

Fellesuttalelsen og dagens ­fellesmarkering fokuserer ­entydig på hva som forener katolikker og lutheranere – ikke hva som skiller oss. Men hvordan går vi nå ­videre som kirker, ikke minst, hvordan går vi videre som kirker inn i norsk samtid – og fremtid?

Bredt engasjement. Høstens valgkamp viste oss at en debatt om vårt kristne og ­humanistiske verdigrunnlag innbyr til et bredt engasjement. Uten bevissthet og kunnskap om de verdiene vi ­bygger på, kan et samfunn ­vanskelig finne retning og ­styring.

I spørsmål som angår den vanskelige integreringen og ­migrasjonen i et flerkulturelt samfunn, tror vi det er vanskelig å finne gode løsninger uten at den religiøse dimensjonen tas aktivt med og en god interreligiøs dialog er på plass. For tro- og livssynsspørsmål handler om mye mer enn argumenter i en debatt: For svært mange mennesker gir tro tilhørighet og identitet, den gir trygghet og ikke minst mening.

Derfor tror vi at tros- og livssynsspørsmål vil spille en enda ­viktigere rolle i ­samfunnsdebatten fremover. Et par av innleggene ­under ­høstens trontaledebatt ­understrekte nettopp at diskusjoner om tro og livssyn vil bli mer aktuelle og utfordrende de neste årene.

Våre to kirker ønsker å være offensive i denne debatten. Vi vil utfordre fronter, og åpne rommet for kristne verdier, korrektiver og perspektiver.

Vårt felles beste. ­Norge i dag er mangfoldig, med ­mange ­religioner under ­felles tak. Vi ­lever i en virkelighet ­mange ­kaller sekulær. Det gir oss som ­kirker mange ­utfordringer, men vi skal også være oppmerksomme på de ­utallige ­mulighetene det ­moderne ­norske velferdssamfunnet gir: ikke minst til å ­involvere alle i ­brede debatter om hvordan vi kan ­skape gode omgivelser som tar vare på alle, som har vårt ­felles beste for øye.

Den store innvandringen de siste tiårene har ikke bare gitt Norge er mer sammensatt ­befolkning, men også gitt oss mennesker som har et sterkere forhold til sin tro enn nordmenn vanligvis er vant til. Vi kjenner alle til de spenninger dette kan gi på visse områder.

Samtidig har det ført til det vi vil kalle en skjerpet religiøs ­bevissthet. I møte med tro og ­religion ønsker stadig flere å ­reflektere rundt sine egne tros -og livssynsverdier og sin egen kulturelle identitet. Stadig ­flere er nysgjerrige på hva tro og ­kristne verdier kan bety som ressurs for den enkelte, både i hverdagen og i sammenheng med større etiske spørsmål.

Konkrete prosjekter. 2017 har ikke minst vist oss at en god ­økumenisk dialog blir bedre når vi har konkrete prosjekter vi samarbeider om. Felles løft skaper forståelse og enhet og vi lærer hverandre bedre å kjenne gjennom felles anstrengelser.

Våre to kirkers allerede ­påbegynte samarbeid mot ­jubileumsåret 2030 og tusen­årsjubileet for kristningen av Norge, vil være med å styrke ­dialogen. Men det vil også de nærmeste årene være viktig å finne andre felles prosjekter som vi ikke bare står sammen om, men som også knytter oss sammen, lokalt og nasjonalt. Det har begynt – da vi møttes i Lund i fjor inngikk Act Alliance og ­Caritas, våre to ­internasjonale hjelpeorganisasjoner, et sam-
arbeid.

Det viktigste for våre kirker er å forkynne evangeliets ­budskap i dag og i morgen for hele ­folket. Som formidler Guds nåde og­ ­utfordrer oss til å tjene vår neste.