Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Vi er alle lutheranere

Det Luther satte i gang, fikk dype konsekvenser. Ikke minst gjelder det oss nordmenn. Lutherdommen har preget både kirke og teologi, samfunnsliv og folkets mentalitet.

Publisert: 30. okt 2017 / 2247 visninger.

Det var en amerikaner som utbrøt det etter noen uker i Norge: 
Dere er jo alle lutheranere!
På kirkedøra i Wittenberg er Martin Luthers teser nå støpt i bronse. Det er tvilsomt at Luther virkelig spikret dem opp der for 500 år siden i dag. Men det han satte i gang, fikk dype konsekvenser.
Ikke minst gjelder det oss nordmenn. Lutherdommen har preget både kirke og teologi, samfunnsliv og folkets mentalitet. I jubileumsåret har vi – i samsvar med Luthers egen innstilling – gått kritisk til verks mot tradisjonen. Men er det ikke også en god del å være takknemlig for?


Journalistene

Martin Luther var en sannhetssøker. Og når han mente han hadde funnet den, kunne selv ikke keiser og pave og trusler kjetterbål få ham til å vike. Det gjorde ham til en opprører som splittet både kirken og nasjonen.
Luther ville egentlig bare ha en debatt om avlatshandelen, som mange i hans samtid reagerte på. Men da de ble kjent, forsto boktrykkerne – datidens journalister – at dette var godt stoff. Dermed ble det langt mer enn den indrekirkelige disputten Luther hadde tenkt seg. Han ble en trussel mot det kirkelige hierarkiets makt og sterke økonomiske interesser.
Da Luther så nektet å bøye seg for pålegg fra sine kirkelige overordnede, ja, fra paven selv, ble han en opprører. Men også en frigjører.


Statskirken

Luther gjorde slutt på presteskapet som mellomledd mellom folket og Gud. Sammen med et av de andre prinsippene i lutherdommen, Skriften alene, ble dette grensesprengende. Vanlige folk skulle selv lese Bibelen. De geistlige mistet eneretten til å utlegge Skriften.
Det er dette som har fått en del til å hevde at demokratiet er et resultat av reformasjonen. Luther selv var slett ingen demokrat. Og i første omgang førte reformasjonen slett ikke til demokrati, og heller ikke til at presteskapet mistet makt. Det skyldtes delvis den strategien Luther valgte for å berge seg og sin reformasjon: Han gikk i allianse med fyrstemakten. Det førte til at vi fikk statskirken.
Gjennom hele middelalderen hadde kirke og stat knivet om makten. I de lutherske land ble striden med et slag avgjort: Kirken ble lagt under staten.


Diktatur og demokrati

I hundreårene etter reformasjonen slo eneveldet gjennom. Det skyldtes ikke Luther, men at fyrstene nedkjempet adelens makt og ble enerådende. «Staten, det er jeg», ble sagt av en konge i det katolske Frankrike.
Men kombinasjonen av enevelde og statskirke gjorde at presteskapet fikk makten tilbake. Prestene var statsmaktens propaganda-apparat. Til gjengjeld satte staten sin makt bak kirkens lære og hierarki. Det kan altså med en viss rett sies at reformasjonen førte til kirkelig diktatur, slik det sto i en artikkel i VG lørdag.
Men den demokratiske impulsen i Luthers lære om det alminnelige prestedømme slo likevel gjennom. Hans Nielsen Hauge kunne støtte seg på den da han 250 år etter Luther avviste presteskapets makt og satte lekfolket fri. Det var et viktig steg mot norsk demokrati.


Oppdagelsen

«Nåde» er Luther-årets slagord i Norge. Nåden alene, «sola gratia», er Luthers store oppdagelse. Men det var ikke det som lå bak hans oppgjør med avlaten i 1517. Augustinermunken Luther visste at bot var blodig alvor og et personlig ansvar. Boten kunne ikke kjøpes for penger.
Men botskravene tynget ham ned, og et par år etter tesene gikk lyset opp for ham. «Den rettferdige skal leve ved tro», sto det i Romerbrevet. «Da forsto jeg at rettferdigheten er Guds gave, ...at Gud den barmhjertige rettferdiggjør den troende», skrev Luther mange år senere: «Jeg følte meg som født på ny og steget inn gjennom Paradisets port».


Nåden

Jeg kjenner meg igjen i Luthers opplevelse her. Jeg hadde vært kristen i mange år, strevet med å være bra nok, og ikke minst med vissheten om alt det som fantes bak min fromme fasade. Og så forsto jeg plutselig det jeg hadde hørt i mange år: «Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera». Jeg gråt av glede og lettelse.
Opplevelsen av nåden er altså ingen selvfølge, selv for en som er oppvokst i Norsk Luthersk Misjonssamband. For nåden går på tvers av våre naturlige religiøse impulser: Gud er en som skal blidgjøres gjennom våre handlinger, enten det nå handler om strenge regler for rett liv eller intens lovsang som skal bringe Gud til oss.
Nåden alene er et nødvendig korrektiv til alle de påbud og krav både vi selv og andre pålegger oss, både uttalt og underforstått. Og der er katolikkene slett ikke de verste.


Bra nok

Å være bra nok for Gud er kanskje ikke hva de fleste strever med i dagens samfunn. Vi strever med å være bra nok ut fra alle kravene til vellykkethet og kontroll vi stadig møter. Vi trenger virkelig nåde. Ville det være lettere om vi gjenoppdaget Guds nåde?
Så har nåden alene blitt misforstått dithen at vi ikke kan gjøre noe godt og at vi ikke kan bli bedre mennesker. Dette forkrøblende menneskesynet er ikke hva Luther sto for. Han helliggjorde hverdagslivet i hjem og yrke til en tjeneste for Gud. Nåden setter oss fri til å tjene og til å vokse og utvikle oss. Og det er vårt eget ansvar, ikke noe vi kan overlate til noe slags presteskap, geistlig eller verdslig. Og ikke kjøpe for penger.
Slik forstått skal vi være glade for at vi er lutheranere.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3661 kommentarer

"Gull"

Publisert 21 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Da Luther så nektet å bøye seg for pålegg fra sine kirkelige overordnede, ja, fra paven selv, ble han en opprører. Men også en frigjører.

Takk for et godt innlegg Rimehaug.  Det vi har bruk for, er å dvele ved den positive siden i alt dette. Og det har vi ansvar for å føre videre.

Hans dårlige sider er ikke vårt ansvar, det er han selv som må svare for. 

Kanskje det er med Luther som med gullgraveren, han må også bli skitten, og gjennom mye skitt for å finne gull.  

Men Luther fant "gullet", og- gav det videre til oss.

Svar
Kommentar #2

Roger Christensen

2 innlegg  173 kommentarer

Publisert 21 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
«Staten, det er jeg», ble sagt av en konge i det katolske Frankrike.

Det var fra denne katolske bakevja vi fikk malen for vår egen grunnlov. Andre demokratiske ideer kom fra italienske renessansehumnister og republikanere, fra England som klarte reformasjonen fint på egen hånd og fra de hedenske statene i Roma og Athen. Luthers hjemland Tyskland var ikke ferdig demokratisert før i 1989/90. 

Martin Luther har lite eller ingenting med demokrati å gjøre.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

144 innlegg  1523 kommentarer

Vi er alle medmennesker, søstre og brødre, skapt og villet av den eneste Gud

Publisert 21 dager siden

Slik var det en gang: De mennesker som forkastet Luther forkastet samtidig også Gud og Kristus. Paven var antikrist og katolikker fritt vilt. Og det er selvsagt ikke slik i dag. Ei heller er holdningen fra DKK tilsvarende krass og antipatisk. Det økumeniske arbeidet har gitt sine frukter: Felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren i 1999 er f.eks. et viktig dokument undertegnet av både Det lutherske Verdensforbundet og Den Katolske Kirken. 

I dag kan vi virkelig langt på vei gi slipp på gamle tanker og fordommer om hverandre. Og vi katolikker skal selvsagt modig møte reformasjonens store og små sider og redelig søke det gode som kom ut av nevnte historiske hendelser. Samtidig kan det jo være en like god idé at lutheranere ser nærmere etter de goder som  forsvant ut med badevannet de siste 500 årene?

Lutherske kirker verden over inviterer i år til feiring av reformasjonen. Greit nok. Men samtidig er det også for de kristne søstre og brødre i DKK et memento om den smertefulle kirkesplittelsen. Reformasjonsmarkeringen bør vel derfor i nettopp Kristi- og økumenikkens ånd markeres med omtanke og med et ikke helt ukritisk blikk på historien? Man blir begge parter nødt til å se sakene fra begge sider. Det er alltid to parter i en konflikt og to til endelig å gå inn for en skilsmisse. Og det er like så vel begge parter som må gjenmøtes med Kristi blikk; Gudsforholdet er alltid et selvforhold; nestekjærligheten er essensen her. I det store som i den enkelte.

Noen tanker dog til ditt innlegg: Luther hevdet at loven funksjon var å avsløre at mennesket mangler evner til noe mer annet enn synd. Altså en negativ bakgrunn for evangeliet; m.a.o. egentlig et ganske så negativt menneskesyn. Men det er på bakgrunn av menneskelivets positive sider at evangeliet blir meningsfullt. Jeg minner igjen om at ordet «loven» gir klart negative og formaljuridiske konnotasjoner slik det er oversatt. Ordet «læren» er mer saksvarende ut fra jødisk troslære som har sine kilder i de vekster som Jesus hentet sine ord fra. Men det første er vel så innarbeidet i kristnes retorikk og teologiske utlegninger at det er helt umulig å endre? Det er dog ganske så trist, nettopp fordi visse konnotasjoner og sementerte tolkninger kan hindre nødvendig frigjøring. Også jødene skal ha et ord med i laget. Kristus var som kjent jøde, etc. De kristne skal som kjent podes inn på treet. Ikke overta det.

Slik ser jeg det: Synden er videre ikke nødvendigvis en destruktiv makt som behersker mennesket TOTALT. Nei synden er en makt som kan sette mennesket i en bakevje i dets utvikling frem mot fullendelsen; å bli den du er. Derfor er evangeliets budskap at mennesket revitaliseres og kommer i pulserende flyt igjen gjennom troen på Kristus. Man frelses selvsagt ikke av gjerninger, man frelses TIL gjerninger. Vi skal kjennes på fruktene: "Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen". Og fruktene er nettop de gode gjerninger vi ut fra troen drives til. Og i mennesket selv er den Gudegitte forutsetningen nemlig at erfaringen av skapelsens sannhet og livet samtidig også er en kamp for menneskeverdet... mot urettferdighet, svik, løgn og død: Erkjennelsen av dette gir en naturlig lengsel efter sannheten i det evig levende evangeliet - i varigheten. ”Menneske først, kristen så.” som en viss dansk broder en gang skrev. 

En markering av reformasjonen, som lar seg bli transparent og gjennomlyse av Kristi virke allerede fra år 30 til dagens NÅ 31.oktober 2017, kan bli en anledning til å la lyset skinne på tiden som kommer. Her lyser Kristi levende budskap gjennom alle kirkens personligheter gjennom de snart 2 000 år som har gått, og så samles dette sannhetens lys til et punkt i nåets erkjennelser: Som brer seg over alle - om vi tillater det. Det som er sant vil vare. Det blir vel noe svulstig dette her, men det er samtidig viktig... stort. Det handler jo om livet i Kristus. Og fokuseres det mindre på forskjellene og i stedet starter i sammen på den videre pilegrimsveien ut fra det aller vesentlige vi har felles... så kan man erfare at det å gå i takt ikke nødvendigvis alltid bare er et gode. Samt modig se på de felles utfordringene som vi faktisk deler i vår tid: Nemlig det å forkynne evangeliet i en utfordrende tid hvor urettferdighet, uro, usikkerhet og identitetsutfordingene øker... og færre søker tro og kirke. Det er ikke avstanden til alteret og målet som teller. Men retningen vi velger ut fra Kristus selv. 

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  657 kommentarer

Alminnelig prestedømme?

Publisert 21 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men den demokratiske impulsen i Luthers lære om det alminnelige prestedømme slo likevel gjennom. Hans Nielsen Hauge kunne støtte seg på den da han 250 år etter Luther avviste presteskapets makt og satte lekfolket fri.

Fra Wikipedia, om Hans Nielsen Hauge :

I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglig arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke tillatt, siden konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri.

Hvor skinner "Luthers lære om det alminnelige prestedømme" igjennom i denne historien..?

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Erling Rimehaug

542 innlegg  593 kommentarer

Hauge

Publisert 20 dager siden

Det var Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere som lot seg inspirere av det alminnelige prestedømme. I så måte var de bedre lutheranere enn prestene.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Erling Rimehaug

542 innlegg  593 kommentarer

Demokrati og enevelde

Publisert 20 dager siden

Poenget mitt var ikke at eneveldet er katolsk, men at det ikke hang sammen med konfesjon - altså at det utviklet seg både i katolske og lutherske stater. Demokratiet hadde selvsagt flere kilder, men norske historikere er enige om at lekmannsbevegelsen Hauge satte i gang er en av de viktige kildene til demokratiseringen i Norge.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Trygve Berget

0 innlegg  15 kommentarer

Publisert 20 dager siden

Takk til Rimehaug. Du skriver lett og lødig uten å bruke en mengde abstrakte og populære begreper som f.t, nå er på mote. Videre inkluderer du dine egne erfaringer, noe som gjør stoffet levende. 

Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

9 innlegg  4907 kommentarer

fyrsten vs. bøndene

Publisert 20 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det var Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere som lot seg inspirere av det alminnelige prestedømme. I så måte var de bedre lutheranere enn prestene.

Så lenge prestene var fyrstens (kongens/øvrighetens) menn, vil jeg våge påstanden at prestene var bedre lutheranere enn Hans Nielsen Hauge og hans følgere.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Daniel Krussand

4 innlegg  850 kommentarer

Nei

Publisert 20 dager siden

Jeg har ikke et snev av Luther.  Bare Jesus Kristus.  

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 399 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1384 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 850 visninger
17 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6885 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3583 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 493 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 399 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1384 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 850 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
2 minutter siden / 1988 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
5 minutter siden / 1988 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
6 minutter siden / 1988 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
10 minutter siden / 1988 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
13 minutter siden / 1988 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
18 minutter siden / 1988 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
19 minutter siden / 1662 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
30 minutter siden / 612 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
34 minutter siden / 348 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
41 minutter siden / 348 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 175 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Show i kirken
rundt 1 time siden / 132 visninger
Les flere