Espen Andreas Hasle

6

Vi må fastholde fortapelsens mulighet

Som kirke må vi fastholde fortapelsens mulighet. Uten det grunnlaget gir store deler av Bibelen mye mindre mening, spesielt Jesu død og oppstandelse.

Publisert: 30. okt 2017  /  835 visninger.

På selveste reformasjonsdagen, 31. oktober, lanseres en bok på norsk her i Oslo. Det er min kollega i Sagene, Knut Rygh, som har tatt jobben med å oversette den amerikanske bibelforskeren Marcus Borgs «Speaking Christian» til norsk. Boka har fått tittelen «Gjenoppdag kristendommen»[1]

Først, litt skryt: I flere av kapitlene i boken tegner Borg ut et kunnskapsrikt, bredt og nyansert bilde av hva sentrale bibelske fortellinger kan bety i dag. Her er det mye å bli både inspirert og klok av. Oppgjøret han tar med dommedagsforkynnelse som forsøker å skremme folk til Gud og skaper angst er også nødvendig og viktig.

Dessverre lider hele fremstillingen under et grunnleggende premiss som gjør at helheten kommer fullstendig galt av sted. Han vil avvise «himmel og helvete-kristendom»[2]. Han ønsker å legge alternative tolkninger til grunn. Bakgrunnen for dette oppgir han primært som egen bakgrunn i en streng, luthersk skandinavisk-amerikansk menighet, og at han har sett at Bibelen har et større og bredere spekter. Borg mener derfor at dette ikke bør være briller for vår lesning av Bibelens store fortelling. 

Han har rett når han påpeker at særlig spørsmålet om frelse og fortapelse er et avgjørende grunnlagsspørsmål: Hva handler kristen tro om? [3] Eller som min tittel antyder: Hvorfor er vi kirke?  

I selve boken kommer han med en rekke radikale tilnærminger. Han omtaler (før-påske)Jesus som bare et menneske, og svært mange av Johannesevangeliets utsagn fra Jesus har Jesus ikke sagt, de er tillagt i ettertid[4]. Han avviser Jesu død som soning for våre synder[5]. Videre foreslår han å forstå påskefortellingen, inkludert oppstandelsen metaforisk. Hvorvidt det faktisk har skjedd en fysisk oppstandelse er i hvert fall ikke viktig[6].

Han avviser dermed også Jesu krav om å være den eneste veien til Gud (Joh. 14,6). For Borg er dette kjærlighetsspråk på linje med at man sier til sin kone «du er den vakreste i verden». Da mener vi ikke at hun objektivt sett er den vakreste, men at hun er den vakreste for oss. På samme måte mener Jesus at han bare er veien for de kristne.[7] «Han er vår vei, vår sannhet, vårt liv.»[8].

Så til slutt, når han skal summere opp hva Bibelen sier om evig liv («afterlife») trekker han få konklusjoner. Men han kan ikke se for seg at verdens skaper har valgt seg ut bare en religiøs tradisjon. Vi dør til Gud. Det holder for Borg[9]

Til tross for mye kunnskap og god bibellesning blir sluttproduktet misvisende. 

Borg legger til grunn at en frelse og fortapelse-paradigme må tenke at Gud sender folk til evig pine. Det er å snu det hele på hodet. Bibelens store fortelling er at menneskene (etter hvert) er borte fra Gud. Det erfarer vi hver dag i vår verden. Krig, lidelse, overgrep. Det kan vanskelig hevdes at vi går (bare) på Guds veier hvis Gud er god. Da er spørsmålet hva Gud gjør for å redde menneskene, ikke at Gud sender oss vekk. Det har vi valgt selv. 

Videre er diktomien unødvendig. Veldig mange av de tingene han foreslår lar seg forene med et perspektiv som inkluderer tilgivelse for synd og evig liv. Han setter ikkekonkurrerende størrelser opp mot hverandre på en helt unødvendig måte. Sånn sett bidrar han mange steder til å komplettere bildet, men bruker det han finner retorisk på en måte det ikke er grunnlag for. Borg setter opp kristen tros håp om det evige, gode livet hos Gud etter døden mot at kristendommen kan ha stor betydning her og nå. Mens Det nye testamentet er båret av at nettopp begge disse perspektivene er viktige, samtidig. «Bibelforskere er enige i at det som kjennetegner Jesu forkynnelse og tjeneste er at han forkynte Guds rike både som fremtid og nåtid, eskjatologisk visjon og erfart virkelighet.»[10]

Til slutt, som nevnt. Han trekker teksttolkningen for langt. Bruken av Joh. 14,6 er det beste eksempelet. Til tross for alt vi med rette vet fra nyere hermeneutikk om tolkning og at vi leser med «briller» på, så har tekst grunnleggende sett mening. Når Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» så bør det mest åpenbare og nærliggende være at han mener det han sier. 

Hvis Marcus Borg har rett må hele kirkens oppdrag reformuleres. Da er vi ikke budbærere om veien til evig liv hos Gud, men kun en aktør som jobber for å bidra til at denne verden blir bedre på linje med mange andre. Slik jeg ser det vil det da kun være form og farge som skiller kirken fra andre sosiale og kulturelle organisasjoner. Vi vil miste noe vesentlig. Eller spissere formulert: Hvis kirken mister sin egenart og sitt grunnleggende kall, hvorfor skal vi da drive? 

Jeg er glad for at denne debatten løftes fram, men løsningen er ikke å hive ut alt. Som kirke må vi fastholde fortapelsens mulighet. Uten det grunnlaget gir store deler av Bibelen mye mindre mening, spesielt Jesu død og oppstandelse. Sånn sett er dette en god anledning til å «gjenoppdage kristendommen.» Heldigvis kan vi gjøre det uten å kaste ut barnet med badevannet. 

 

 

 

[1] Min omtale er naturlig nok basert på den engelske utgaven av boken, men det burde være uproblematisk.

[2] Borg, Marcus J.. Speaking Christian: Why Christian Words Have Lost Their Meaning and Power—And How They Can Be Restored (Kindle Locations 57-58). HarperCollins. Kindle Edition.

[3] Ibid., Kindle Locations 2786-2789 

[4] Ibid. Kindle Locations 1240-1242 

[5] Ibid. Kindle Locations 1284-1285

[6] Ibid. Kindle Locations 1425-1426

[7] Ibid. Kindle Locations 2106-2115 

[8] Ibid. Kindle Locations 2130-2133

[9] Ibid.  Kindle Locations 2430-2441

[10] Elisabeth Schüssler Fiorenza, sitert her https://www.christiancentury.org/review/binary-christianity-of-marcus-borg

 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Hvorfor må vi fastholde fortapelsens mulighet? Og hva har det å si med Jesu død og oppstandelse?

3 liker  
Kommentar #2

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

For å være helt ærlig tror jeg ikke at læren om evig pine har sitt utspring i den historiske Jesus og hans lære, av mange ulike årsaker. For det første kan fortapelse omhandle en periode med straff, evig-aionion på gresk kan forståes som en tidsalder. Guds straff er dermed alltid konstruktiv, og ikke destruktiv. Men det aller viktigste barometer på at læren om evig pine sannsynligvis er feil, er at det står fullstendig imot mye av resten av det Jesus har blitt gjengitt på. Det er derfor komplett umulig å både forkynne tro på en Gud som elsker ubetinget, og samtidig på den andre siden peke på en Guddom som gjengjelder ondt med ondt med å pine mennesker til evig(for alltid). Om så vil resultatet bli at man peker på en spaltet Gud som både er ond og god på en og samme tid. Dette kan ikke jeg gjøre lenger.

Poenget mitt er at det er uklokt å ta alt i bibelen som Guds Ord. Ikke er det bare uklokt, men en fullstendig feilslutning. Når dette er sagt, er bibelen likevel det viktigste vi har vedr. å underbygge vår kristne tro.

Det er noen som har sagt til meg, at læren om evig fortapelse inngår i den sunne læren. Til de vil jeg si, at hvis den sunne lære handler om helvetet og evig pine vil jeg ikke ha noe med dette å gjøre. Men heldigvis handler ikke den sunne lære om helvetet, men om Jesu kjærlighet til oss mennesker, om forsoning og gjenopprettelse. Og dette sistnevnte omfavner jeg med alt jeg er og tror på.

5 liker  
Kommentar #3

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Tanken om at en eventuell universell skaper, med milliarder av galakser, og et helt umenneskelig antall stjerner og planeter på samvittigheten virkelige skulle straffe oss med evig  fortapelse om vi ikke tror rett ! Ja den tanken er i beste fall totalt absurd ! 

4 liker  
Kommentar #4

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Godt sagt. Helt enig. Fortapelseslæren er fullstendig absurd. Man kunne like godt tro på at jorden er flat, det gir mer mening det enn å tro på evig pine. Det at en evt god Gud skal plage sine skapninger for alltid, er uten tvil bibelens største kortslutning. Jeg forstår ikke at mennesker med sunn fornuft, et godt hjertelag, og med en god samvittighet kan tro på slikt?

Kommentar #5

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Espen Hasle, har du noen gang tenkt på at trusselen om evig pine var sannsynligvis de første kristnes behov av å spre frykt i møte med sine motstandere/forfølgere. De første kristne var forfulgt, de grep ikke til våpen selv. Men de grep til psykisk vold som sitt forsvar eller angrep om du vil. Det å spre Frykt er vel det mest primitive maktmiddelet mennesket under press alltid har brukt.

Samtidig tror jeg at Gud kan straffe i det hinsidige, men da konstruktivt for et tidsrom. Det å påføre sine skapninger evig pine er alt annet enn konstruktivt. Men pur ondskap. Og pur ondskap har absolutt ingenting å gjøre med Jesu Kristi Far! 

1 liker  
Kommentar #6

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Espen Andreas Hasle. Gå til den siterte teksten.
Dessverre lider hele fremstillingen under et grunnleggende premiss som gjør at helheten kommer fullstendig galt av sted

Jeg er helt enig i det Hasle skriver, men mener faktisk at Borgs teologi kan vurderes utfra noe enda mer grunnleggende. Jeg tenker da på det klare testspørsmålet Bibelen setter fram, nemlig realiteten av legemlig oppstandelse. I en nettleder av i dag på sambåndet.no utdyper jeg dette nærmere (her i forkortet versjon):

En unyttig tro

Dersom Marcus J. Borgs avvisning av Jesu legemlige oppstandelse representerer en «gjenoppdagelse» av kristendommen, er det en unyttig tro som kommer for dagen.

Det er harde ord, men de er ikke mine. Jeg har dem fra Bibelen – fra min «bokstavelige lesing» av Bibelen, som forfatteren Marcus J. Borg utvilsomt ville sagt om han hadde vært i live. Det får står sin prøve. 

(...)

Oppstandelsen

Nå er det ikke først og fremst boken som skal være utgangspunkt for min meningsytring, men det faktum at Marcus J. Borg hevdet at Jesu oppstandelse ikke var legemlig. (I denne bloggposten sier Borg det like ut.) Slik Det nye testamente ser det, er dette nemlig mer enn tilstrekkelig til å vurdere holdbarheten i denne «gjenoppdagede» kristendommen. I 1. Kor 15 bruker Paulus bemerkelsesverdig sterke ord om det å benekte Jesu legemlige oppstandelse. V. 12-19: 

Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den tro dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette liv satt vårt håt til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 

Så triumferer Paulus i v. 20: Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. Kristi legemlige oppstandelse er garantien for de troendes legemlige oppstandelse, men der legemet blir forvandlet (1. Kor 15,51-54). Det er dette som er «rammeverket», for å bruke Borgs uttrykk. 

Vi kan legge til et sitat fra Jesus etter oppstandelsen: Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har (Luk 24,39). 

Forvandling

Paulus bruker resten av 1. Kor 15 på å begrunne og forsvare den legemlige oppstandelsen mot samtidig kritikk (det er lite nytt under solen, for å bruke Predikantens ord). Samtidens grekere nektet selve tanken på en oppstandelse, for dem tilhørte legemlighet bare dette liv. Den fariseiske jødedommen, på den andre siden, lærte en oppstandelse som bare betød en gjenopptakelse av det tidligere liv.

Paulus motsetter seg begge deler (fra 1. Kor 15,35). Slik Studiebibelen (Illustrert Bibelleksikon AS, 1979) framstiller det, svarer han først på hva slags legeme de døde vil oppstå med (v. 36-44). Han viser til såkornet, som plantes i jorden og ikke kan frambringe nytt liv uten at det dør. Av et hvetekorn kommer en hveteplante. På samme måte er et menneske som oppstår, identisk med seg selv. Det legemet som dør, er forgjengelig (Rom 8,20-23; 2. Kor 5,1). Det legemet som oppstår, er uforgjengelig. Det betyr ikke at det skal bestå av ånd eller være av åndelig substans, men at det skal være behersket av menneskets ånd på en helt annen måte enn det nåværende naturlige legeme (2. Kor 5,2).

Deretter tar Paulus for seg spørsmålet om hvordan de døde kan oppstå ved å vise til Jesus Kristus som den levendegjørende ånd (v. 45,49). Skapelsesberetningen sier at mennesket ble til en levende sjel. Den siste Adam, Kristus – mennesket av himmelen (v. 47) – er blitt til en levendegjørende ånd. Det finner sted en forvandling av hele menneskets personlighet, mennesket får del i en ny legemlig tilværelsesform lik den Jesus hadde etter oppstandelsen. Som med Jesus, vil oppstandelseslegemet i form være identisk med det legeme man hadde på jorden. 

Så avslutter Paulus den fyldigste nytestamentlige belæring om oppstandelsen med å beskrive den forvandling som skal skje med dem som lever når Jesus kommer igjen (v. 50-54). De vil også få oppstandelseslegemer (jf. 1. Tess 4,13ff).

(...)

 

Kommentar #7

Harald Giesebrecht

1 innlegg  13 kommentarer

Hvordan snakker vi om fortapelsen?

Publisert nesten 2 år siden

Er fortapelse og helvete synonymer?  Og selv om det er det, er det Gud som sender noen til helvete?

Det er verd å nyansere debatten om fortapelsens mulighet.

Det klassiske reformerte evangeliet er bygget på en problemstilling det ikke finnes noen menneskelig løsning på: Gud sender de som bryter hans lov til fortapelse – mennesket bryter Guds lov og kan ikke annet. Resultatet er ment å bli fortvilelse og fortapelses-angst. Løsningen er evangeliet og nåden. Lov (og fordømmelse) må forkynnes før nåden blir relevant. Gud er problemet Gud frelser oss fra.

Nyateistene er ikke imponert. De mener et slikt evangelium avslører en psyk Gud. Hitchens oppsummerer: «Du er uhelbredelig syk og kommandert under trussel om evig pine å bli frisk».

Forestill deg et dypt svømmebasseng laget med høye vegger på alle kanter og uten noen stige. Du kan ikke komme opp. Du svømmer omkring og blir mer og mer sliten. Du vet du vil dø. Så dukker det opp en mann med et tau og tilbyr frelse. Det er meningen du skal føle dyp takknemlighet. Men hva om du fikk vite at mannen med tauet var han som bygde svømme-bassenget og at det også var han som dyttet deg uti? Hvor takknemlig klarer du da å være?

Løsningen

På nettet finner du skrytevideoer av kristne som får tilfeldige folk på gaten til å innrømmer en hvit løgn eller to, eller at de kanskje har tatt en kulepenn fra kontoret eller likt utseendet til en de så på gaten. De er dermed løgnere, tyver og ekteskapsbrytere - lovbrytere som Gud må sende til evig helvete i dommen. Du kan se på ansiktene til «ofrene» at de ikke kjøper dette. Angsten de er ment å føle, slår ikke inn. Dette strider jo mot enhver allmenn rettsfølelse. Selv Gud kan ikke være så gal. Skulle han virkelig være opptatt av slike "synder" når millioner av barn lider og dør?

Men store deler av kristenheten trenger en Gud som er så gal. En Gud som er både løsning og problem. Uten den angsten trusselen fra himmelen skaper, mister evangeliet sin følelesmessige appell.

Men folk kjøper det ikke lenger:

«Hvorfor krever Gud noe han vet er umulig og truer med evig straff om vi ikke klarer det? Er det rettferdig?»

«Må Gud drepe noen før han kan tilgi? Det er jo perverst!»

Osv.

Nyateistenes mest potente kritikk av «Gud» er den moralske. Og de har rett!

Men det er en enkel løsning på alt dette. Les Det nye testamentet på nytt, uten at Luthers tolkning av tre kapitler i Romerbrevet skal få styre hele oppfatningen.

Det står ingen steder i Det nye testamentet at Jesu død skulle frelse oss fra Guds vrede. Derimot står det at «han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

De som har opplevd synd: veskenapping, voldtekt eller krigsforbrytelser – utroskap, svik, omsorgssvikt eller bedrag… de vet at ting blir ikke alltid bra igjen. Arrene i sjelen er der. "Tenk om det skjer igjen?" Synden vil for alltid prege livet vårt. Den har ringvirkninger. Ofte i generasjoner. Ofte for familie, venner og arbeidsplasser. Synd er alt som ødelegger livet og fellesskapene. Og til slutt dør vi. Sånn er det bare.

Vi trenger ikke en truende Gud for at evangeliet om Guds rike skal bli gode nyheter. Jesus beskrev det som å finne en skjult skatt man bare MÅ ha. Vi trenger Guds vrede over synd. Vi trenger til og med å vite at om vi er med å skape angst og fortvilelse så har vi plassert oss under det Gud er vred på. Men vi trenger ikke en Gud som løser slike problemer med å trumfe alt vi kan skape av angst og lidelse. 

Jesus «døde for våre synder etter skriftene». Men var problemet at Gud krevde blod? Var problemet at Gud sender mennesker i fortapelsen? Eller klarer vi fint «å fortape» oss selv?

Kristne er stort sett enige om at Jesu død på korset løste vårt dypeste problem. Men når det gjelder hva dette problemet er spriker svarene.

Heldigvis.

3 liker  

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3543 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2517 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2481 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1858 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1776 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1694 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1553 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere