Spaltist Bernt Aksel Larsen

Næringsdrivende og medlem av Brunstad kristelige menighet

Mannen som lærte oss å tenke selv

I morgen feirer vi 500-års jubileet for reformasjonen. ­En modig mann sto oppreist for det han trodde på og trosset den tidens mektigste ledere.

Publisert: 30. okt 2017 / 5780 visninger.

I dag tar vi det for gitt at vi har rett til å tenke selv. Men mye taler for at dette­ var en av flere ettervirkninger av Luthers kamp, blant annet for det allmenne prestedømmet. Dermed har Luther en stor del av fortjenesten for at også vår menighet i dag nyter godt av denne retten. Prinsippet at vi som enkeltmennesker kan nærme oss Gud og være ledet av ham, uten å være avhengig av helgener og ordinerte mellommenn, står sentralt i vårt kristenliv. Dette prinsippet dannet også grunnlaget for lekmannsbevegelsen, som vår menighet er en del av.

Retten til å tenke selv er noe de fleste­ mennesker er begeistret for. Men den utfordres når vi møter mennesker som mener noe annet enn vi selv. Gjennom årene er det skapt et inntrykk av at vår menighet står utenfor det meste og markerer seg i opposisjon til alle kristne som tror annerledes enn oss. Dette inntrykket kan ha flere årsaker. Delvis kan det være selvforskyldt, men måten vårt ståsted ble omtalt og bekjempet på kan også ha fått betydning.

Forskjeller

I BCC var det på samme måte som i mange andre frikirkelige lekmannsbevegelser behov for å markere og definere trosgrunnlaget menigheten bygget på. De som sluttet seg til BCC kom i den første tiden som regel fra andre trossamfunn. Man opplevde det som nødvendig å framheve forskjellene i lære og bibelforståelse. Vektleggingen av disse forskjellene preget også det offentlige ordskiftet. Alt dette tror jeg var viktig for å gi BCC sin egen identitet og profil.

I dag, mer enn hundre år etter menighetens fødsel, har flertallet av de norske medlemmene en historie innenfor BCC som går flere generasjoner tilbake. Vår identitet og vårt teologiske grunnsyn er blitt godt etablert og forankret. Medlemmene i menigheten tar for det aller meste del i samfunnets aktiviteter på lik linje med alle andre.

Personlig ser jeg ikke noe behov for å fokusere opp forskjeller lenger. Det er ikke noen grunn til å markere avstand til det etter hvert så mangfoldige Kristen-Norge.

Likheter

Vi har definitivt element i vår teologi som skiller oss fra mange andre trossamfunn innenfor den frikirkelige tradisjonen. Men jeg tror likhetene er flere enn forskjellene. Interessant er det også å legge merke til at fra flere hold opplever vi økende respekt for BCCs ståsted i verdispørsmål. Vi opplever også interesse for hvordan ungdom engasjerer seg i menighetslivet med slik entusiasme. På tross av at en del oppslag har skapt mye støy, er det gledelig å registrere at en hel del evner å se gjennom støyen.

En slik utvikling gir også BCC noe å ta stilling til. Kan det være nyttig å etablere et tettere forhold til det Kristen-Norge som vi er en del av? Vil det være positivt å bedre kunne forstå andres ståsted, samtidig som vi skaper bedre forståelse for vårt ståsted? Jeg tror svaret er ja. Og jeg tror at å arbeide for gjensidig respekt og forståelse ikke er det samme som å la seg assimilere inn i andres identitet og profil. At jeg respekterer naboen og har et godt forhold til ham, betyr ikke at jeg lar ham styre i mitt eget hus.

Retten til å tenke selv gjelder også i BCC. Alle er tjent med å tenke over hvorvidt man kan slutte seg til vårt trosgrunnlag og virksomhet. Er man uenig, og opplever at man ikke får gjennomslag internt, er det en helt ærlig sak å velge noe som passer bedre. Vi har ikke noe ønske om å mure inne medlemmer, og på et tidspunkt må man ta et valg.

I morgen feires Martin Luther, og jeg slutter meg til feiringen. Jeg mener ikke at alt han sto for kan lovprises, heller ikke at BCC skal tilpasse seg Den norske kirkes utvikling. Men det ville være galt å lukke øynene for at Luther har en god del av æren for den utviklingen som vi selv nyter godt av som kristne.

Det ville være galt å fornekte at reformasjonen var en av årtusenets viktigste hendelser. Derfor bør vi være glade for Luther, som lærte oss å tenke selv.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

Mannen som nektet oss å tenke selv

Publisert rundt 2 måneder siden

Luther trosset paven; det er sant. Og det var for all del nødvendig med endringer i den katolske kirke. Og flere kom. Martin Luther fikk dog alllerede den gangen kritikk for at han opptrådte som en maktsyk monologisk pave selv. Det hjelper som kjent lite å rette en feil med en ny. Det var heller ikke så bemerkelsesverdig mange som fikk tenke selv etter at Luther tok makten. De som trosset Luther ble møtt med sterke grovheter, forfølgelse, vold og drap. Viser til dette innlegget, f.eks. "Teologer bedriver dekkmaling: Luther nektet folk å tenke selv" Det verste var at f.eks. bøndene gjorde nettopp det som noen i dag tillegger Luther. De påberopte seg sin rett via evangeliet. Og de tenkte selv. Det burde de ikke ha gjort.

9 liker  
Svar
Kommentar #2

Kari Corneliussen

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Veldig lite samsvar med det som du skriver her Bernt Aksel og det som blir forkjynt fra talerstolen. Etter det du skriver burde det vært legitimt å trosse de mektige lederne og stå oppreist for det man tror på. Og det er det så absolutt ikke i BCC!!!!!!!!!

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Johan Velten

1 innlegg  11 kommentarer

Arven etter Johan Oscar Smith

Publisert rundt 2 måneder siden

I artikkelen En sjanse til Smiths Venner publisert 16.10. sier redaktør Alf Gjøsund at Kristen‐Norge kan ha noe å lære av den åndelige arven etter grunnlegger Johan Oscar Smith. Jeg tror faktisk dagens ledere i BCC også kan ha noe å lære av sin grunnlegger.

I publikasjonen Stykker og referater av Johan O. Smith, utgitt på Skjulte Skatters forlag er det en artikkel med overskriften Laodikea. Der hudfletter JOS menighetsledere som drar fordeler av sin stilling som religiøse ledere. «Menigheten i Laodikea var blitt til gjennom apostlenes arbeid, men denne mann høstet utbyttet. Han var ikke udugelig, han var dyktig til å presse penger ut av menigheten. Når han sier ‘jeg er rik og har overflod og fattes intet’, da er alt dette kjødelig rikdom og velvære. Over alt hvor en stor del av arbeidet består av pengetiggeri, kan du være forvisset på at det står en Laodikea-engel (predikant) bak. Han sier seg alltid være rik og mett, men ak hvor jammerlig, ussel, fet, blind og naken han er. 

Litt øyensalve vil avklare synet både hos englene (forstanderen) selv og de som pleier ham.»

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Kirsten Stensland

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg kunne tenkt meg at verdiene som BCC har blir utdype litt  mer nøye. Dette er en Verdi debatt.Hva  legger en i verdier.?

Er det mulig Bernt Aksel.

3 liker  
Svar
Kommentar #5

Sigurd Sanna

0 innlegg  3 kommentarer

Var Martin Luther bare et barn av tiden?

Publisert rundt 2 måneder siden

De fleste historikere er vel enige i at engelske John Wyclif (1320-1384) sparket i gang oppgjøret med pave-veldet. Han var professor i teologi ved Oxford, og fikk bibelen oversatt til engelsk. Mange fulgte ham, noen av tilhengerne ble dømt til døden.

Tyskeren Jan Hus (1370-1415) ble inspirert av Wyclifs tanker og kan anses som reformasjonens initiativ i Europa, dømt for kjetteri og brent på bålet.

Luthers oppgjør og teser er en en formalisering av reformasjonen. Ifølge den tyske professor Martin Schiller ble tesene skrevet på latinsk og levert kirken i en lukket sendelse. Schiller hevder i boken " Rebell i brytningstid" at det var katolske kirken selv som oversatte tesene til tysk og slo dem opp ikke bare i Wittenburg men og i to andre store tyske byer, (Dresden og Nurnberg)?? Sålede initierte kirken selv reformasjonen, en reformasjon som vitaliserte den Katolske kirke til blandt annet og misjonere og underlegge seg Vest India. En annen årsak til at katolske kirke trengte reformasjonen, var for å samle det tyske folk til et oppgjør mot osmanernes fremgang. Osmanernes fremvekst i Europa ble knust i Wien ved hjelp av en tysk/polsk hær i 1683

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Sigurd Sanna

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

«Mennene har bredt bryst og smale hofter, derfor har de også forstand. Kvinnene har smalt bryst  og brede hofter og bak; slik viser skaperverket at de skal sitte stille og passe sitt hus."


Kilde: Luthers lille brune.  Ronnie Johansen Religionskritisk forlag. 2006.


Svar
Kommentar #7

N. Halvor Bekkevold

0 innlegg  9 kommentarer

Forsøk på nyanse og presisjon Johan?

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg tror de fleste har fått med seg din agenda Johan. En kunne jo håpe at du skrev noen ord om Luther, og eventuelt hva BCC og andre kristne har dratt nytte av hans kamp, siden dette var temaet i artikkelen. Men det var kanskje for mye å håpe?

For ikke ytterligere å dra ut digresjonen, kan jeg berolige deg med at både jeg og de fleste BCC-medlemmene kjenner godt til kjennetegnet ved en "Laodikea-engel". Jeg kan videre berolige deg med at verken Kåre J. Smith eller Bernt Aksel Larsen etter vårt syn er innenfor denne kategorien. De har tvert om bidratt svært mye til fellesskapet, både når det gjelder kulturell fornyelse, økonomiske midler, og ikke minst; bevaring av arven fra Johan Oscar Smith. Dette kjenner jeg forholdsvis godt til.

Hvis noen har vært i tvil om Vårt Lands artikkel for et par uker siden var riktig, så er det jo bare å lese flere av kommentarene her. Bernt Aksel Larsen skriver en kronikk der han sier at BCC har mye å takke Luther for. Så sier han at menigheten også har fått noe å ta stilling til, og at han tror det kan være godt å ta det inn over seg at BCC er en del av kristenheten. Han beskriver hvordan menigheten i mange år hadde en annen linje, og årsakene til dette. Dette burde være et fantastisk interessant utspill for alle som er interessert i utviklingen i menigheten. At man da avviser totalt alt som kan tolkes positivt, og ikke gjør noe annet enn å rakke ned på Larsen og BCC, så viser en jo tydelig hva agendaen er.

Johan, du fikk en grei presisering av debattleder Alf Gjøsund her for leden. Han skriver følgende til deg: "Det er etter min oppfatning svært forståelig at BCC opplever at utsagnet om å «ta rotta på hele skiten» er representativ for hele ditt engasjement. Hvis ikke hadde du vært mer opptatt av nyanseringer og presisjon".

Nå har du jo kanskje prøvd deg med litt "nyansering" ved å sitere hva Smith skriver om Laodikeaengelen. Det er bare det at det ikke er så nyansert allikevel. Jeg tror det er få som har lyst til å kjøpe den slags øyensalve som du foreslår. Den svir nok mer i øynene enn den klarner synet.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

N. Halvor Bekkevold

0 innlegg  9 kommentarer

Verdier i BCC

Publisert rundt 2 måneder siden

Hei Kirsten!

BCCs verdier kommer ganske klart fram på http://bcc.no/tro-og-verdier/.

Svar
Kommentar #9

Oscar Floor

0 innlegg  17 kommentarer

BCC som naturlig del av Kristen-Norge

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg er nesten fristet til å ta Bernt Aksel Larsen på hans ord:

"Personlig ser jeg ikke noe behov for å fokusere opp forskjeller lenger. Det er ikke noen grunn til å markere avstand til det etter hvert så mangfoldige Kristen-Norge."

* Da er ikke lenger BCC "Den Eneste Sanne Menighet" lenger.

* Kristi legeme er ikke menigheten BCC, men omfatter mange flere.

Aslaksens: "Et gudeløs overgrep", angrepet på andre trossamfunn, kan trekkes.

Bratlies: "Bruden og Skjøgen" kan skrive som.

Alle stykker i Skjulte Skatter med uttalelser mot andre trossamfunn kan fjernes fra hyllene.

Et stort fremskritt.

Men da må Smiths Venner også slutte å omtale "menigheten" som det eneste rette, fra talerstolen. 

Jeg lurer på en ting: skriver Bernt Aksel dette for egen regning, eller har man de samme synspunkter i forstanderskapet for BCC?

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Torstein Veierland

0 innlegg  6 kommentarer

Som vanlig...

Publisert rundt 2 måneder siden

... pålegger du andre personer meninger de ikke har Oscar. Jeg tror det er fullt ut mulig å ha sin egen identitet, sin egen tro og overbevisning om at man har valgt rett, og samtidig respektere andre og deres valg. BCC har ingen planer om å plutselig mene det samme som hele Kristen-Norge i alle saker. Det skjønner også du. Vi mener vi har valgt riktig, men er ikke opptatt av å mase om det. Akkurat som vi heller ikke er opptatt av å gå på dørene med vårt budskap. Liker ikke å sammenlikne oss med politiske parti, men det går faktisk an å mene at man feks har den eneste riktige skattepolitikken og samtidig respektere andre partis ståsted. Det betyr ikke at vi endrer partiprogram ;)

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Oscar Floor

0 innlegg  17 kommentarer

Men man kan ikke kalle seg de eneste rette kristne, og samtidig være del av denne kristne familien.

Publisert rundt 2 måneder siden
Torstein Veierland. Gå til den siterte teksten.
etablere et tettere forhold til det Kristen-Norge som vi er en del av

Jeg er redd for at Bernt Aksel er uenig med deg, Torstein.

Det har ganske langtgående konsekvenser, det Bernt Aksel skriver her.

For hva ligger i det å oppfatte seg som Den Eneste Sanne Menighet? Deri ligger jo at BCC er de eneste sanne kristne.

Men Bernt Aksel skriver jo:

"Personlig ser jeg ikke noe behov for å fokusere opp forskjeller lenger. Det er ikke noen grunn til å markere avstand til det etter hvert så mangfoldige Kristen-Norge."

Og:

"Vi har definitivt element i vår teologi som skiller oss fra mange andre trossamfunn innenfor den frikirkelige tradisjonen. Men jeg tror likhetene er flere enn forskjellene."

Og:

"Og jeg tror at å arbeide for gjensidig respekt og forståelse ikke er det samme som å la seg assimilere inn i andres identitet og profil."

Og:

"Vi har ikke noe ønske om å mure inne medlemmer"

Og:

"etablere et tettere forhold til det Kristen-Norge som vi er en del av"

Altså:

Man kan vel ikke være del av Kristen-Norge og samtidig hevde at man er Den Eneste Sanne Menighet?

Man kan ikke arbeide for gjensidig respekt og samtidig gå så kraftig ut mot andre trossamfunn som det gjøres i Bruden og Skjøgen, Et ugudelig overgrep, og diverse steder i Skjule Skatter?

Det er nærmest det samme som å si: jeg vil gjerne være nordmann, men jeg frasier meg alt det norske.

Så oppfatningen om å være alene om å være Kristi Legeme og å være Den Eneste Rette Menighet må nok vike, om man vil fortsette i denne retningen.

Selvfølgelig kan BCC ha sin egen forkynnelse, sitt eget trosgrunnlag. Det er nærmest en selvfølge. Det er et stort mangfold i den kristne familien. Noen forkynner seier over synd, andre forkynner helliggjørelse, en tredje fokuserer på kjærlighet som kraft til å forvandles, en fjerde fokuserer på noe annet. Alle med sin identitet og profil.

Men man kan ikke kalle seg de eneste rette kristne, og samtidig være del av denne kristne familien.

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Johan Velten

1 innlegg  11 kommentarer

Nyansert kritikk

Publisert rundt 2 måneder siden

Tilbakemeldinger jeg får på boka Spor (som var opptakten til debatten) er nettopp at den er svært nyansert. Jeg skriver åpent om det som har vært lyst og godt i min barndoms- og ungdomstid i Smiths Venner, så vel som det som har vært vondt. Jeg forteller om Smiths Venners tilblivelse – satt inn i et samtidsperspektiv – og om apotekeren som tok imot predikantene i min barndomsbygd. I et liv preget av motgang og sorg fant mine foreldre trøst og fellesskap i denne menigheten. Samtidig ble det en vond og vanskelig oppvekst for oss barna, og jeg forteller med hudløs ærlighet om triste skjebner og sektskader. 

Dette er spor som livet har satt hos meg, og som preger min tankegang – og som noen finner det naturlig å håne og latterliggjøre. Det er disse sporene som er grunnen til at jeg orker å engasjere meg i debatten, til tross for at jeg blir tillagt både det ene og det andre motivet av de som ikke har lyst til å diskutere de beklagelige forholdene jeg løfter fram.

Felles for de som anklager meg for å ikke være nyansert er at de ikke har lest boka – men allikevel anser seg i stand til å bedømme både den og forfatteren.

Når det gjelder utviklingen i BCC i de senere år har jeg tydelig uttalt at det er fint at man har endret på en del ytre forhold og med det gjort det litt lettere å være «barn av Smiths Venner». Derimot synes jeg det er kritikkverdig med det voldsomme pengemaset og at menigheten nærmest er blitt et eiendomsselskap. Videre har jeg truffet så mange som er påført varig mén av forkynnelsen og skremselspropagandaen i forsamlingen, at jeg har meget solid grunnlag for min kritikk på dette området. Mange er traumatisert og noen har fått diagnosen PTSD. Dette er ikke «subjektiv synsing» men smertefulle fakta. 

Jeg mener også skremselspropagandaen er graverende. For eksempel å forkynne fra talerstolen at «de som kritiserer forsamlingen vil gå til grunne» eller «du utsetter deg selv og hele din familie for stor fare ved å stille deg på siden [av dette byggeprosjektet/denne pengeinnsamlingen]». Når lederne fra talerstolen bruker ukvemsord i sin omtale av de som har forlatt forsamlingen eller er blitt kastet ut, mener jeg de har trådt over så mange etiske grenser at jeg er forundret over at ingen tar kraftig til motmæle. Er det frykt for represalier som hindrer dem?

Når BCCs offisielle eller uoffisielle talspersoner uttaler seg om forhold som kritiseres får man inntrykk av at enigheten nærmest er total i viktige og dyptpløyende temaer. Alle er storfornøyd med absolutt alt; jubelen står i taket, nærmest til enhver tid. Dette lyder ikke troverdig. Samtidig avviser man enhver antydning om tankekontroll – til tross for at det finnes bare én tanke.  

Det blir litt underlig når Bernt Aksel Larsen sier at det er frihet til å tenke selv, men dersom du tenker andre tanker enn ledelsen, anbefaler han at du ser deg om etter et annet fellesskap.

Jeg mener at religionskritikk er viktig i det offentlige rom, og inn under det kommer også kritikk av religiøse ledere. Det tåles ikke i BCC. Enhver kritisk kommentar om ledelsen tilbakevises.  Det er usunt. I min opprinnelige kronikk om dette pekte jeg på fem punkter som jeg mener er vesentlige temaer å debattere – fortrinnsvis helst uten å gå til personangrep på kritikeren. Det blir bare slitsomt og virker hverken avklarende eller interessant for allmennheten.

Gå til kronikken

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Torstein Veierland

0 innlegg  6 kommentarer

Så det du sier er at...

Publisert rundt 2 måneder siden

...man ikke kan være del av stortinget og samtidig mene at man har den eneste rette politikk?

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Oscar Floor

0 innlegg  17 kommentarer

Store konsekvenser

Publisert rundt 2 måneder siden

Du er inne på noe Torstein.

Men.

Det er forskjell på å mene at man har den eneste rette lære (politikk) og å være den eneste sanne menighet.

Hver kirke mener vel at man har den rette lære, ellers hadde man jo tilpasset læren til det man tror er det rette.

Noe annet er det å mene at man ER den eneste sanne menighet. At Kristi Legeme (stort sett) bare er å finne i menigheten (BCC).

Hvordan kan man være det og samtidig anerkjenne andre kristne trossamfunn?

Et politisk parti vil jo kunne regjere sammen med at annet parti. Selv om man selv har den riktige politikken.

Et trossamfunn vil kunne arrangere et stevne sammen med et annet trossamfunn. Da er man del av en familie. Det så vi jo etter 11. sept 2011 for eksempel, en kraftsamling på tvers av religioner til og med. BCC må være klar over at det er denne familien de melder seg inn i.

Jeg applauderer det Bernt Aksel skriver her. Det har langtgående konsekvenser. Jeg er usikker på om man i helt innser rekkevidden av hva man har satt i gang her.

Svar
Kommentar #15

N. Halvor Bekkevold

0 innlegg  9 kommentarer

Egenart og respekt

Publisert rundt 2 måneder siden

Det hele dreier seg om å ha respekt for andre trossamfunn, samtidig som man ikke går på akkord med sin egenart. Det religiøse mangfoldet i Norge er relativt ensartet og "kjedelig" (Skoglund:2011). Det meste er ganske konformt, tilpasset Den Norske Kirke (DNK), eller til det konservative frikirkemiljøet, som f.eks. Pinsebevegelsen. Norge har ingen tradisjon for et religiøst mangfold.

Det er en vesentlig forskjell på BCC og DNK, da DNK utgir seg for å være en folkekirke. Den skal da favne flest mulig, og legger an sin virksomhet med dette som basis. BCC er mye mer "spesialisert" enn som så, og kan mye mer sammenliknes med en interesseorganisasjon. For å ta et eksempel fra politikken: Man står jo fritt som FRPer gå på SV sine landsmøter, men det blir slitsom å gå der år etter år og lure på hvorfor alle er så enige og ikke "tenker selv".

BCC har en teologi som DNK i sin tid fordømte nord og ned i kraftige ordelag. Ja, så kraftig at det ble gitt ut egne bøker om emnet. Det var ikke småtteri det som sto i disse bøkene. Menighetens tidligere skrifter bærer preg av å være et svar på denne tiltalen, noe Bernt Aksel Larsen ser en mindre nødvendighet av i dag, hvis jeg tolker han rett. Denne litteraturen er etter min mening faktisk en del av BCCs forsvarshistorie, noe man verken fjerner eller endrer. Om BCC også i dag differensierer seg fra andre trosgrunnlag på sine møter eller i sin litteratur, skal ikke dette tolkes som mangel på respekt for andre trossamfunn. Da har man gjort en tankefeil og brutt prinsippet om "velvilje" i sin argumentasjon, noe som stadig gjøres, da det gir lettkjøpte angrepspunkter.

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Oscar Floor

0 innlegg  17 kommentarer

Respekt og egenart

Publisert rundt 2 måneder siden

Ja, det har du rett i Halvor. Helt i starten måtte jo menigheten Smiths Venner markere seg mot de andre trossamfunn. Det var vel på mange måter litt konkurranse mellom Smiths Venner, metodistene, pinsevenner og flere. Som alle var (forholdsvis) nyetablert og i vekst.

Jeg er også enig i at det handler om å ha respekt for andre trossamfunn og samtidig beholde sin egenart, som du skriver. Helt enig.

Med en slik holdning kan man ikke bare kalle alle utenfor Smiths Venner for "den religiøse verden", og skrive at "de religiøse hater oss". Det er jo da historie.

At man differensierer seg gjennom å fremheve særlige deler i sin ideologi, lære og kultur er jo en god sak. Men man kan ikke lenger differensiere seg gjennom å si at "de hater oss". Eller kaller dem for hyklere, hor, overgrep, uten lys, løgn, kirkeplagen… (fra "Et ugudelig overgrep").


Så da går jeg ut fra at slike karakteristikker er historie, og at man snakker med respekt om hverandre. Det må selvfølgelig gå begge veier.

2 liker  
Svar
Kommentar #17

Bernt Evensen

0 innlegg  8 kommentarer

Om syndserkjennelse

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Smiths venners lære er syndens problem kan løse ved bevisstgjøring og selvfornektelse. Følgelig en grunn og overfladisk synderkjennelse.

Hei Bjørn David,

siden denne tråden nå engang startet med Luther, er jeg fremdeles interessert i ditt syn på BCCs forkynnelse av syndserkjennelse. Hvordan resonnerer du når du mener BCCs forkynnelse er grunn og overfladisk på dette punktet? Hvordan skiller BCCs forkynnelse seg fra det Luther sto for mht. dette?

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Sigurd Sanna

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Sigurd Bratlie kalte Johan Oscar Smith for en reformator

I Grenland ble en gang holdt en bibeltime om kristendommens redningsmenn. Den var litt alternativ, men ble holdt flere ganger, og den fremstilte JOS som en redningsmann på linje med Luther og Hans Nielsen Hauge. Bernt Nilsen talte i tunger etterpå. Selvbildet i Smiths Venner den gang var det ingen ting i veien med. Når det gjelder uforsonlighet har katolikkene vært uforsonlige i 500 år i forhold til å dele sakramentene med Lutheranere, men de har ikke nektet adgang til minnesamvær og lignende. Der er BCC "mere katolsk enn paven", om det er et kompliment.

Svar
Kommentar #19

N. Halvor Bekkevold

0 innlegg  9 kommentarer

Helt enig Floor :-)

Publisert rundt 1 måned siden
Oscar Floor. Gå til den siterte teksten.
Med en slik holdning kan man ikke bare kalle alle utenfor Smiths Venner for "den religiøse verden",

Jeg er helt enig med deg når det gjelder den meningen du legger i det utsagnet. Nå er det vel ganske sjeldent jeg hører slike utsagn som "de religiøse hater oss" osv., og jeg tror det er en av tingene som misforståes.

Når Bratlie bruker uttrykket "den religiøse verden" osv., så mener han ikke menneskene i forsamlingen, altså organisasjonen BCC. Om man sitter på møtet i BCC, Pinsebevegelsen eller i Den Norske Kirke er ikke det avgjørende. Bratlie mener at om jeg befinner meg "i den religiøse verden" eller ikke, har med min tro og mine livsvalg å gjøre. Dette forklarer han også ganske nøye i boka si. Man kan altså være "i den religiøse verden" midt i forsamlingen BCC.

Sånn er det også med en god del andre ord og uttrykk. De er ikke knyttet til forsamlingen, men til personlig tro og livsvalg. Jeg tror personlig det er mange flotte og ærlige kristne utenom forsamlingen BCC, og jeg verken kan eller vil sette disse i bås. Jeg tror BCCs medlemmer og andre ærlige kristne har svært mye til felles.

1 liker  
Svar
Kommentar #20

Terje Fuglset

0 innlegg  3 kommentarer

Arroganse

Publisert rundt 1 måned siden

Halvor Bekkevold; det var da voldsom til arroganse, litt av noen utslag som kommer for dagen! 'På fruktene skal.... ' osv

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Kirsten Stensland

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Halvor Bekkevold  takk for at du viser til hvor jeg kan finne BCC verdier. Men er det du som svarer for Bernt Aksel?

Jeg bare lurer. Det som for meg e viktig er å  si noe  mer om verdier.Hvordan utfører vi disse nedfelte verdiene . Er verdier et samlebegrep er det lett å si noe,men når en plukker de fra hverandre  og tydeliggjør dem er det mer allvorlig.Verdier for meg er .Det å være lydhør for andre mennesker.Det å virkelig ha innlevelse. Det å ha evne til å ta til seg andres tanker. Det å erkjenne at jeg ikke har rett ,når jeg får mer informasjon. Jeg kan ramse opp,men da blir det så langt.Jeg  har selv vokst opp i menigheten,og det å tenke selv var ikke forkynnelsen da.

Ser at du sier noe om at det ikke knyttes  til  forsamlingen når Bratlie sa noe men til enkeltindividet,

Hvis jeg forstod deg rett mente han da utfra din tolkning av Bratli at han ikke sa    se på de religiøse osv.til  andre menigheter,men til enkeltindivider i disse Menighetene? 

2 liker  
Svar
Kommentar #22

N. Halvor Bekkevold

0 innlegg  9 kommentarer

Verdier som avgjør mine valg

Publisert rundt 1 måned siden

Hei Kirsten!

Veldig trivelig at du spør om verdier og hvordan disse styrer og påvirker oss. Det svarer jeg gjerne på. Det er jo selve nerven i menighetslivet i BCC.

Jeg svarer ikke for Bernt Aksel Larsen, det får han gjøre selv :-)

Er veldig enig i de verdiene du nevner. De er viktige. Å respektere andres livssyn og valg tatt ut fra dette er også nødvendig. En annen verdi er nestekjærlighet, at jeg kan sette andres behov foran mine egne. Nestekjærligheten favner jo mye, bla. empati, omsorg, gavmildhet og innsats. Frihet er en annen viktig ting, at jeg følger min egen overbevisning fremfor å utfylle andres forventninger.

Dette kunne en jo skrive en hel bok om :-)

Svar

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
2 dager siden / 766 visninger
2 kommentarer
av
Søren Ferling
2 dager siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
8 dager siden / 7417 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
16 dager siden / 2600 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
25 dager siden / 3441 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7686 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8284 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2497 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Robin Tande kommenterte på
Det samme, gamle evangeliet?
rundt 6 timer siden / 1212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
De onde brødrene
rundt 6 timer siden / 705 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 7 timer siden / 1487 visninger
Les flere