Verdidebatt

Norges forunderlige forhold til Rwanda

Regjeringen Erna Solberg verner om interessene til Rwandas kriminelle statsoverhode, president Paul Kagame. Samtidig nektes rwandiske flyktninger beskyttelse i Norge.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge har siden 1994 bevilget 1 milliard kroner i bistand til Rwanda. Mye kan sies om Norges forhold til dette lille landet i det sentrale Afrika. Jeg vil her se på Norges urealistiske syn på kvinner i rwandisk politikk, Norges manglende beskyttelse av rwandiske flyktninger, og kravet om stans i straffefriheten for Paul Kagame.

Kvinner i politikken

Statsminister Erna Solberg besøkte Rwanda i juli 2014 og deltok da i konferansen «Women in Parliament». Hun roste Rwanda for å ha en høy andel kvinner i parlamentet.

– Vi trodde vi i Norden var best i verden, men dere har slått oss. Rwanda har 64 prosent kvinner i parlamentet – det er verdensrekord, sa statsminister Erna Solberg i sin tale. Flere norske medier var til stede og rapporterte om verdensrekorden til oss her hjemme.

Faktum er at kvinnene i parlamentet er fullstendig uten politisk makt. Vi vet hva som skjer med kvinner som søker makt og innflytelse. Victoire Ingabire Umuhoza ønsket å stille som kandidat ved presidentvalget i 2010. Hun fikk ikke en gang registrert det politiske partiet som hun er leder for. Hun havnet i stedet i fengsel og er nå midtveis i soningen av en dom på 15 år.

Det gikk ikke bedre ved presidentvalget 4. august i år. Diane Rwigara ønsket å stille til valg, men hun ble motarbeidet av myndighetene og fikk ikke registrert seg. Etter valget havnet hun i fengsel. Det gjorde også hennes mor og søster. De har fortalt om tortur under avhør. Nå holdes de isolert i hver sin celle og nektes å samtale med hverandre.

Kagame gikk som forventet seirende ut av valget, med 99 % av stemmene. Den norske regjering synes likevel å mene at Rwanda er et fungerende demokrati som fortjener ros for høy kvinneandel i parlamentet.

Asylsøker nektet beskyttelse

Dr Joseph Nkusi søkte beskyttelse i Norge, men ble ikke trodd på at han risikerte forfølgelse for å ha ytret seg kritisk om det rwandiske regimet. Han formidlet kritisk stoff om rwandiske myndigheter på internett hvor hans blogg ble sett og studert av svært mange mennesker.

I oktober 2016 sørget Utlendingsnemnda for å få Dr Nkusi tvangsreturnert til Rwanda. Han havnet rett i fengsel og risikerer livstidsstraff for sine ytringer i Norge. Da tiltalen skulle behandles i High Court etter et halvt år, kom retten til at den ikke hadde kompetanse til å behandle saken som derfor ble overført til en spesialisert domstol for alvorlige internasjonale forbrytelser.

Saken kom opp til høring i den spesialiserte domstolen 26.10.2017. Journalister fra Voice of America og andre hadde møtt opp, men høringen ble flyttet til et rom hvor ingen tilhørere hadde adgang. Dr Nkusi fikk da vite at heller ikke denne domstolen hadde kompetanse til å behandle hans sak, som derfor ble sendt tilbake til High Court.

Det ble nylig kjent i media at ei iransk kvinne som ble tvangsreturnert på sviktende grunnlag, fikk anledning til å komme tilbake til Norge for å få revurdert sin søknad om beskyttelse.

Dr Nkusi må også kunne få revurdert sin søknad om beskyttelse. Da må UNE hente mannen tilbake fra rwandisk fengsel. Her må nok UNE hente hjelp fra statsminister Solberg som med sine gode forbindelser klarte å få drapsdømte Joshua French ut fra fengsel i DR Kongo.

Overføringsflyktning ønskes fratatt beskyttelse

Justis- og beredskapsdepartementet vedtok i juni 2016 at Eugene Nkuranyabahizi skal utleveres til Rwanda. Departementet overså glatt at familiefaren fra Sandnes har FNs og Norges beskyttelse som flyktning.

Utleveringsloven § 6 har nemlig forbud mot utlevering dersom det må antas å være alvorlig fare for at vedkommende på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller politiske forhold ellers ville bli utsatt for forfølgelse som retter seg mot hans liv eller frihet eller for øvrig har alvorlig karakter.

Opphør av flyktningstatus for en overføringsflyktning ville stride mot lang tradisjon i Norge og dessuten komme i konflikt med den forståelsen for kvotesystemet som er lagt til grunn av UNHCR og gjenbosettingslandene, herunder Norge.

Det er ingen holdepunkter for at mannens beskyttelsesbehov skulle være bortfalt. Menneskerettssituasjonen i Rwanda synes å være like elendig nå som da mannen fikk beskyttelse og kom til Norge. I Human Rights Watch rapport av 10.10.2017, «We will force you to confess», dokumenteres hvordan sikkerhetsstyrkene i Rwanda fengsler folk vilkårlig, holder dem innesperret i hemmelige fengsler og torturerer dem på det groveste.

I en NTB-reportasje 15.10.2017 kommer det frem at Norge er bekymret over utviklingen i Rwanda. Det virker innlysende at regjeringen Solberg ikke under noen omstendigheter har anledning til å utlevere Nkuranyabahizi til Rwanda. Hva justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen somler med, er ikke til å forstå. Utleverigsbegjæringen fra 2013 skulle vært avvist for lenge siden.

Stans Kagames straffefrihet

For lesere som ikke er kjent med Paul Kagames diktatur, anbefales BBCs dokumentar fra 01.10.2014, Rwanda's Untold Story.

Fem politiske partier i eksil har gått sammen og dannet en politisk plattform, P5. De henvendte seg nylig til det internasjonale samfunn med bønn om hjelp til å få gjort slutt på Paul Kagames straffefrihet. Hensikten er å skape varig fred og trygghet i Rwanda og i regionen De store sjøer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt