Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Det skamfulle samfunnet

Skam er ikke begrenset til æreskultur og strenge religiøse miljøer. Og vil vi egentlig bli skamløse?

Publisert: 27. okt 2017 / 4014 visninger.

Det var i første klasse, ukens siste time. ­Frøken – kvinnelige­ lærere het det den gangen – spurte om det var noen som ville synge eller lese noe. Jeg rakk opp hånda, stilte meg opp ved kateteret og sang min yndlingssang: «Hvilken venn vi har i Jesus». Klassen begynte å fnise. Frøken var tydelig ille ­berørt. Jeg forsto at noe var fullstendig galt.

Dette som betydde så mye for meg, som jeg hadde lært av foreldrene mine, det var noe skamfullt, noe som gjorde oss ­mindreverdige, noe vi måtte holde skjult. Jeg hadde opplevd skammens vesen: Å se seg selv utenfra med andres blikk.

Hvem du er

Når dette blikket avslører at du ikke holder mål, ønsker du å gjemme deg, bli usynlig. For det gjør vondt å se seg selv som mindreverdig.

«Den dype skamfølelsen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket», sier Finn Skårderud, psykiateren som kanskje har skrevet mest om skam de siste årene.

Mens skyld er knyttet til noe du har gjort, er skam knyttet til hvem du er. Skyld kan tilgis og sones. Skam klistrer seg derimot til oss. Det handler om vår identitet. Derfor griper skam mye dypere enn skyldfølelse.

Og derfor er det å påføre ­andre mennesker skam et sterkt maktmiddel.

Skamløse

Vi har nettopp fått vonde fortellinger om det fra de såkalte skamløse jentene, tre unge kvinner fra muslimske miljøer som forteller om hvordan jenter tvinges inn i et livsmønster de ikke ønsker gjennom å påføre dem skam – eller ved påføre foreldrene deres skam dersom de ikke får jentene til å oppføre seg.

Når de kaller seg skamløse, er det fordi de vil fri seg selv og sine medsøstre fra den destruktive skammen. De vil gjøre skammen maktesløs. Det gjør de ved å nekte å se med maktens blikk, å insistere på gyldigheten av sitt eget blikk.

God og dårlig skam

Skamløshet er det største onde, hevdet Platon. De gamle grekerne hadde en gudinne ved navnet Aidos. Navnet kan oversettes med skam eller ærbødighet. Hun sto for den kvaliteten ved mennesket som hindrer oss i gjøre det onde.

Når Donald Trump ikke skammer seg over sine uttalelser om kvinner, oppleves det som både negativt og skremmende. Skamløse mennesker har ingen ­begrensninger, de er troende til hva som helst.

Å gjøre oss alle skamløse er ikke ønskelig. Skam er en nødvendig del av å være menneske. Men det finnes god skam og dårlig skam. Og det finnes feil grunner til å skamme seg. Det avgjørende er at vi er i stand til å skjelne det ene fra det andre.

Nådeløst blikk

Dagens skam er i for stor grad blitt individuell. Vi burde kanskje skamme oss mer over hva vi gjør med kloden vår, over hvordan vi gjør hjertene harde for andres lidelse. I stedet skammer vi oss over vår ­manglende individuelle perfeksjon.

Smartphone kan kalles ­shame-­
phone, har Finn Skårderud sagt. Ungdommen utsettes for et nådeløst og aldri hvilende blikk fra telefonen, der de hele tiden vurderes opp mot andre og mot idealene for utseende.

Også vi eldre i Facebook-­generasjonen kjenner presset fra vellykketheten som strømmer mot oss om måltider, reiser, prestasjoner. Vi ser oss selv med skjermens blikk, og opplever at vi ikke holder mål.

Disse mediene speiler og forsterker det blikket som er gjeldende norm i vårt samfunn. Vi er et skamfullt samfunn, midt i all vår hyllest til de skamløse.

Det grunnleggende kravet er å ha kontroll over livet. Det er derfor fedme er vår tids dødssynd. Og det er derfor spiseforstyrrelse er blitt en så utbredt lidelse blant unge mennesker. Vi forsøker å ta kontroll, fordi det motsatte er skammelig.

Kontrollen

«Den gode skammen», kaller min sjef og kollega Åshild Mathiesen opplevelsen hun hadde av å miste kontrollen da hun fikk hjerneslag. Jeg hadde en lignende opplevelse for noen år siden, da angst og depresjon fikk slike dimensjoner at jeg mistet kontrollen over livet.

Det opplevdes ikke godt. Tross all åpenhet om psykiske problemer de siste årene, knytter det seg en dyp opplevelse av skam til det å miste kontrollen på denne måten. Jeg er redd den fortsatt sitter i, selv om det ikke lenger er god tone å gi uttrykk for den.

Likevel skal jeg være med på å kalle denne opplevelsen for god skam. Den forandret nemlig blikket mitt, både på meg selv og andre. Jeg tror jeg vil si at jeg fikk mer nåde. Mitt blikk på meg selv er ikke lenger så nådeløst. Og dermed tror jeg at jeg også ser andre med nye øyne.

Guds blikk

Det som frigjør fra skam, er å få lov til å se oss selv med et kjærlig blikk. Et blikk som ønsker frihet, blomstring, godhet og fellesskap. Min tro er at det er blikket Gud ser oss med.

16 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Trygve Berget

0 innlegg  21 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk for et ærlig og nyttig innlegg.  Vi trenger flere slike innspill. Innlegget ga meg mye å tenke på. 

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

155 innlegg  12806 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Trygve Berget. Gå til den siterte teksten.
Takk for et ærlig og nyttig innlegg.  Vi trenger flere slike innspill. Innlegget ga meg mye å tenke på. 

Det er jeg helt enig i.

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

487 innlegg  1984 kommentarer

De nære ting

Publisert 3 måneder siden

Sosiale media er ikke egnet for den usminkede sannheten. Den er bygget på overflaten. Vi er livredd for følelser. Best å holde dem borte, samtidig forsvinner de i skamløshet.

"Det er ingen skam å ta på seg selv", sa blomster Finn (blå sløyfe). I beste fall er det naiv uvitenhet. Det skjer på nettet hele tiden, men man velger å se bort.  Menn er dårlig til å oppsøke legen.  

Sinne, blir dempet med kjærlighet. De fører til avbrutte samtaler og lokk på følelser. 

Noen er så forståelsesfulle mot andre at de går til grunne selv.  

Den sosiale kontrollen som har utviklet seg er syk. Samtidig er de nære ting faktorer som gjør at livet går rundt for alle. 

Det er ingen ting vellykket med en middag. Å utlevere seg negativt for store konsekvenser i samfunnet. Spesielt for kvinnen. Følelser altså. Menn viser ikke følelser på nett heller. Det gjør overgriperne. De dominerer fortsatt debattene. 

Man glemmer at mennesker som er 100% ufør er 100 % syke. Når noen kjemper for familien, er det pårørende som vet sannheten. Årsaken til at de ikke jobber er at sykdommen er kronisk. Den går ikke over hjemme. Å tilrettelegge for uførhet krever en omstilling de fleste ikke kan forestille seg.

Det slipper arbeidslivet. Der er de lite eller ikke tilstede.

Skammen og lokket følger hverandre. Når man ikke kommuniserer egne følelser får skammen taket på livet.. Jeg tenker at sykdom åpner noen og lukker andre.

Når skal  alle følelser være lov?  Sinne, rus og vold dominerer. Skam, skyld og hån eksisterer.     

Jeg ser at man gnikker og gnir på materialismen, men relasjonene sveipes over med en harelabb.

Det må alltid være plass til en ekstra. 


  

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Siri-Mari Sletteng Ingebretsen

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Du glemte kjærligheten, Erling. Med kjærligheten på plass, behøver vi ikke lengre noen skam. Og hvor ble da skammen av i den nye pakt? Jesus tok den på seg, så vi skulle slippe å bære den.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

141 innlegg  19017 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Skamløshet er det største onde, hevdet Platon. De gamle grekerne hadde en gudinne ved navnet Aidos. Navnet kan oversettes med skam eller ærbødighet. Hun sto for den kvaliteten ved mennesket som hindrer oss i gjøre det onde.

Jeg grøsset da jeg leste at innen standup-miljøet ønsker man nå å gå videre og fjerne skammen og bluferdigheten fra yrket. Behovet for å gå nye veier, eller trekke vitsene enda lenger har oppstått. Stand-up er i limbo. Man vet ikke helt hva man skal gjøre for å fortsette å trekke folk. 

Det er en mengde ting jeg ønsker at komikere ikke skal gjøre eller si på scenen. Jeg håper de har foreldre som tar dem på fanget og forteller dem hva som er dannet oppførsel og ikke. Hvis ikke kan dette bli grenseløst skamfullt.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Øivind Hundal

0 innlegg  77 kommentarer

Skam som et varselsskilt

Publisert rundt 1 måned siden

Skam koblet til rett ting (dårlige ting) er meget bra. Dette utgjør en internalisert sperre mot å gjøre dette dårlige. Det er ikke skammen i seg selv som er feil/dårlig som er dårlig, der skammens objekt som er dårlig. Samme diskusjon har man med ære. Det er ikke æresbegrepet  i seg selv som det er noe galt med. Men hva vår ære er knyttet opp til, er meget viktig. Min far satte sin ære i å føre korrekte regnskaper for postkontoret sitt. Jeg satte som skoleelev min ære i å sette opp alle mattestykker på oversiktig måte. Men de radikale er nettopp det, de skal dra alt gammelt opp med radix; roten. De kaster da gjerne ut barnet med badevannet, For å berede veien for dette nye vidunderlige. Denne taktikken har vi sett med både ekteskap og abort.

Svar
Kommentar #7

Søren Ferling

0 innlegg  4559 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg kan være enig med meget i oplægget, men mener at der kunne nuanceret lidt.

Skam er en af vores meget primitive sociale mekanismer, der er en del af det evige sociale hierarki sociale væsener altid befinder sig i. Alle medlemmer er indskrevet i et hierarki af status, der igen er tæt koblet til magt. og som hele tiden kan ændres af nye begivenheder.

De forhold underspilles under fredelige dagligdags forhold, men kommer op til overfladen i konfliktsituationer.

Jeg mener generelt at de primitive dele af vores mentale udrustning er der og må tages med frem for at blive dæmoniserede, da de alligevel ikke kan elimineres, men at vi på den anden side bør være opmærksomme på deres store magt over os og prøve at kultivere dem.

Sådan mener jeg også det er med skam. Den kan påføres af højst usaglige grunde og den kan være velbegrudet.

Jeg holder nok mere af det kristne skyldbegreb, der er mere reflekteret og velbegrundet og giver plads til at tænke selv - hvor skam refererer til oftest ubegrundede og ureflekterede regler eller fornemmelser. 

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Mangfoldets mulighet
av
Mirjam Syltebø Endalew
rundt 5 timer siden / 80 visninger
0 kommentarer
Noen må gå!
av
Olav Egil Aune
rundt 7 timer siden / 121 visninger
2 kommentarer
Den eneste vi skal frykte
av
Espen Ottosen
rundt 7 timer siden / 491 visninger
9 kommentarer
Prinsippløst av de blågrønne
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 107 visninger
1 kommentarer
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
av
Terje Tvedt
rundt 18 timer siden / 338 visninger
3 kommentarer
TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
1 dag siden / 146 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
1 dag siden / 131 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Lars Jørgen Vik kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
19 minutter siden / 338 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 1 time siden / 338 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 491 visninger
Bjørn Wichstrøm kommenterte på
Krisen vi gjemte – og glemte.
rundt 2 timer siden / 356 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 2 timer siden / 615 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 2 timer siden / 377 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 491 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 121 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 121 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1385 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1385 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 4 timer siden / 491 visninger
Les flere