Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Det skamfulle samfunnet

Skam er ikke begrenset til æreskultur og strenge religiøse miljøer. Og vil vi egentlig bli skamløse?

Publisert: 27. okt 2017 / 3577 visninger.

Det var i første klasse, ukens siste time. ­Frøken – kvinnelige­ lærere het det den gangen – spurte om det var noen som ville synge eller lese noe. Jeg rakk opp hånda, stilte meg opp ved kateteret og sang min yndlingssang: «Hvilken venn vi har i Jesus». Klassen begynte å fnise. Frøken var tydelig ille ­berørt. Jeg forsto at noe var fullstendig galt.

Dette som betydde så mye for meg, som jeg hadde lært av foreldrene mine, det var noe skamfullt, noe som gjorde oss ­mindreverdige, noe vi måtte holde skjult. Jeg hadde opplevd skammens vesen: Å se seg selv utenfra med andres blikk.

Hvem du er

Når dette blikket avslører at du ikke holder mål, ønsker du å gjemme deg, bli usynlig. For det gjør vondt å se seg selv som mindreverdig.

«Den dype skamfølelsen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket», sier Finn Skårderud, psykiateren som kanskje har skrevet mest om skam de siste årene.

Mens skyld er knyttet til noe du har gjort, er skam knyttet til hvem du er. Skyld kan tilgis og sones. Skam klistrer seg derimot til oss. Det handler om vår identitet. Derfor griper skam mye dypere enn skyldfølelse.

Og derfor er det å påføre ­andre mennesker skam et sterkt maktmiddel.

Skamløse

Vi har nettopp fått vonde fortellinger om det fra de såkalte skamløse jentene, tre unge kvinner fra muslimske miljøer som forteller om hvordan jenter tvinges inn i et livsmønster de ikke ønsker gjennom å påføre dem skam – eller ved påføre foreldrene deres skam dersom de ikke får jentene til å oppføre seg.

Når de kaller seg skamløse, er det fordi de vil fri seg selv og sine medsøstre fra den destruktive skammen. De vil gjøre skammen maktesløs. Det gjør de ved å nekte å se med maktens blikk, å insistere på gyldigheten av sitt eget blikk.

God og dårlig skam

Skamløshet er det største onde, hevdet Platon. De gamle grekerne hadde en gudinne ved navnet Aidos. Navnet kan oversettes med skam eller ærbødighet. Hun sto for den kvaliteten ved mennesket som hindrer oss i gjøre det onde.

Når Donald Trump ikke skammer seg over sine uttalelser om kvinner, oppleves det som både negativt og skremmende. Skamløse mennesker har ingen ­begrensninger, de er troende til hva som helst.

Å gjøre oss alle skamløse er ikke ønskelig. Skam er en nødvendig del av å være menneske. Men det finnes god skam og dårlig skam. Og det finnes feil grunner til å skamme seg. Det avgjørende er at vi er i stand til å skjelne det ene fra det andre.

Nådeløst blikk

Dagens skam er i for stor grad blitt individuell. Vi burde kanskje skamme oss mer over hva vi gjør med kloden vår, over hvordan vi gjør hjertene harde for andres lidelse. I stedet skammer vi oss over vår ­manglende individuelle perfeksjon.

Smartphone kan kalles ­shame-­
phone, har Finn Skårderud sagt. Ungdommen utsettes for et nådeløst og aldri hvilende blikk fra telefonen, der de hele tiden vurderes opp mot andre og mot idealene for utseende.

Også vi eldre i Facebook-­generasjonen kjenner presset fra vellykketheten som strømmer mot oss om måltider, reiser, prestasjoner. Vi ser oss selv med skjermens blikk, og opplever at vi ikke holder mål.

Disse mediene speiler og forsterker det blikket som er gjeldende norm i vårt samfunn. Vi er et skamfullt samfunn, midt i all vår hyllest til de skamløse.

Det grunnleggende kravet er å ha kontroll over livet. Det er derfor fedme er vår tids dødssynd. Og det er derfor spiseforstyrrelse er blitt en så utbredt lidelse blant unge mennesker. Vi forsøker å ta kontroll, fordi det motsatte er skammelig.

Kontrollen

«Den gode skammen», kaller min sjef og kollega Åshild Mathiesen opplevelsen hun hadde av å miste kontrollen da hun fikk hjerneslag. Jeg hadde en lignende opplevelse for noen år siden, da angst og depresjon fikk slike dimensjoner at jeg mistet kontrollen over livet.

Det opplevdes ikke godt. Tross all åpenhet om psykiske problemer de siste årene, knytter det seg en dyp opplevelse av skam til det å miste kontrollen på denne måten. Jeg er redd den fortsatt sitter i, selv om det ikke lenger er god tone å gi uttrykk for den.

Likevel skal jeg være med på å kalle denne opplevelsen for god skam. Den forandret nemlig blikket mitt, både på meg selv og andre. Jeg tror jeg vil si at jeg fikk mer nåde. Mitt blikk på meg selv er ikke lenger så nådeløst. Og dermed tror jeg at jeg også ser andre med nye øyne.

Guds blikk

Det som frigjør fra skam, er å få lov til å se oss selv med et kjærlig blikk. Et blikk som ønsker frihet, blomstring, godhet og fellesskap. Min tro er at det er blikket Gud ser oss med.

15 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Trygve Berget

0 innlegg  14 kommentarer

Publisert 24 dager siden

Takk for et ærlig og nyttig innlegg.  Vi trenger flere slike innspill. Innlegget ga meg mye å tenke på. 

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

151 innlegg  12545 kommentarer

Publisert 24 dager siden
Trygve Berget. Gå til den siterte teksten.
Takk for et ærlig og nyttig innlegg.  Vi trenger flere slike innspill. Innlegget ga meg mye å tenke på. 

Det er jeg helt enig i.

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

De nære ting

Publisert 21 dager siden

Sosiale media er ikke egnet for den usminkede sannheten. Den er bygget på overflaten. Vi er livredd for følelser. Best å holde dem borte, samtidig forsvinner de i skamløshet.

"Det er ingen skam å ta på seg selv", sa blomster Finn (blå sløyfe). I beste fall er det naiv uvitenhet. Det skjer på nettet hele tiden, men man velger å se bort.  Menn er dårlig til å oppsøke legen.  

Sinne, blir dempet med kjærlighet. De fører til avbrutte samtaler og lokk på følelser. 

Noen er så forståelsesfulle mot andre at de går til grunne selv.  

Den sosiale kontrollen som har utviklet seg er syk. Samtidig er de nære ting faktorer som gjør at livet går rundt for alle. 

Det er ingen ting vellykket med en middag. Å utlevere seg negativt for store konsekvenser i samfunnet. Spesielt for kvinnen. Følelser altså. Menn viser ikke følelser på nett heller. Det gjør overgriperne. De dominerer fortsatt debattene. 

Man glemmer at mennesker som er 100% ufør er 100 % syke. Når noen kjemper for familien, er det pårørende som vet sannheten. Årsaken til at de ikke jobber er at sykdommen er kronisk. Den går ikke over hjemme. Å tilrettelegge for uførhet krever en omstilling de fleste ikke kan forestille seg.

Det slipper arbeidslivet. Der er de lite eller ikke tilstede.

Skammen og lokket følger hverandre. Når man ikke kommuniserer egne følelser får skammen taket på livet.. Jeg tenker at sykdom åpner noen og lukker andre.

Når skal  alle følelser være lov?  Sinne, rus og vold dominerer. Skam, skyld og hån eksisterer.     

Jeg ser at man gnikker og gnir på materialismen, men relasjonene sveipes over med en harelabb.

Det må alltid være plass til en ekstra. 


  

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Siri-Mari Sletteng Ingebretsen

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Du glemte kjærligheten, Erling. Med kjærligheten på plass, behøver vi ikke lengre noen skam. Og hvor ble da skammen av i den nye pakt? Jesus tok den på seg, så vi skulle slippe å bære den.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

140 innlegg  18779 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Skamløshet er det største onde, hevdet Platon. De gamle grekerne hadde en gudinne ved navnet Aidos. Navnet kan oversettes med skam eller ærbødighet. Hun sto for den kvaliteten ved mennesket som hindrer oss i gjøre det onde.

Jeg grøsset da jeg leste at innen standup-miljøet ønsker man nå å gå videre og fjerne skammen og bluferdigheten fra yrket. Behovet for å gå nye veier, eller trekke vitsene enda lenger har oppstått. Stand-up er i limbo. Man vet ikke helt hva man skal gjøre for å fortsette å trekke folk. 

Det er en mengde ting jeg ønsker at komikere ikke skal gjøre eller si på scenen. Jeg håper de har foreldre som tar dem på fanget og forteller dem hva som er dannet oppførsel og ikke. Hvis ikke kan dette bli grenseløst skamfullt.

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 137 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 296 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1039 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 734 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6575 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6881 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2234 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3577 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3547 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8046 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 137 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 296 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1039 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 734 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
8 minutter siden / 1538 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
13 minutter siden / 1538 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
15 minutter siden / 1538 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
18 minutter siden / 1853 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
22 minutter siden / 1538 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
36 minutter siden / 1538 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
39 minutter siden / 1039 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
41 minutter siden / 2801 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Reis deg og gå inn
rundt 1 time siden / 137 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 1 time siden / 1039 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Les flere