Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Å være snill

Menneskelig kontakt oppstår når vi lar våre kanter huke seg fast i andres kanter.

Publisert: 30. okt 2017 / 2749 visninger.

I min videregående skoles årbok ble hver elev tildelt noen setninger under portrettbildet. Min frykt var å få følgende tekst: «Åste er en snill og koselig jente!» For hvis det eneste som stod var at man var snill og koselig, betød det egentlig at man var ingenting. Å være snill hadde ingen verdi. Å være interessant og morsom var noe helt annet og mye bedre.

Snille. Som 15-åring bodde jeg et år i USA. I spisepausen første dag stod jeg i kantina. Jeg var usikker og forvirret og så ut over flere hundre elever, ukjente alle sammen. Jeg var skrekkslagen. Hvor kunne jeg sette meg? Var det ok å spise alene? Men så hendte det: En jente som kjente meg igjen fra tysktimen inviterte meg til hennes bord. Jeg pustet ut og satte meg ned.

Ikke kunne jeg bidra noe videre i samtalen, jeg forsto språket dårlig og kodene enda mindre. Men hver dag fikk jeg sette meg ved dette bordet. De laget ikke plass til meg fordi de likte meg, men fordi de så at jeg trengte det. De var rett og slett snille med meg.

Å nedkjempe sin egoisme. Å være snill på avstand koster meg lite. Jeg er medlem av et solidarisk politisk parti, er fast giver til humanitære organisasjoner og tilslutter meg enhver tapt sak som trenger min støtte. Det er ganske lett. Det er mye vanskeligere å være snill i det nære. Det betyr nemlig å nedkjempe sin egen egoisme i møte med andre mennesker. Det betyr å ikke tenke på hva jeg får ut av en samtale, men hva mitt medmenneske trenger. Det faller ikke naturlig.

I en tid der det er viktig å være seg selv og integriteten blir dyrket fram som vår egen personlige ledestjerne, har det å kjempe mot sin egen natur ingen plass. Ikke bare er det en vanskelig oppgave å undertrykke sterke sider av seg selv, men det trekkes også i tvil som ideal overhodet.

Del i det onde. Hele det kristne menneskesynet er imidlertid bygget på at vi selv har del i det onde, at det vi som enkeltmennesker bringer til torgs ikke bare er godt. Vi står i en ubrutt arverekke etter de første menneskers fall. Syndens lov bor i våre lemmer, for å si det med Paulus. Derfor er idealet om autensitet og å være seg selv problematisk, det overser at vi nettopp i vårt indre bærer mye som ikke bør dyrkes fram, sider som våre medmennesker bør skånes for.

Snille kristne jenter. Er det da et godt ideal å være snill? I kristne miljøer blir spesielt jentene, implisitt og eksplisitt, tildelt en rolle som godhjertede. De baker kaker, har alltid et godt smil på lager og sklir umerkelig rundt med sine nedslipte kanter. De tilpasser seg omgivelsenes behov og bygger andre opp. De er limet i enhver forsamling, men hvordan har de det egentlig med seg selv?

En kan noen ganger lure på om de er mer lydige enn de egentlig er gode. Kanskje kjemper de en daglig kamp mot impulsen til å vende seg vekk fra alle som trenger dem, kanskje er de mestere i å fornekte sin natur og leve ut en personlighet som er bestemt for dem. Å undertrykke seg selv har den kostnaden at selvet forsvinner.

Snillhetens ambivalens fortsetter: Folk som er snille uansett er det vanskelig å stole på. I snillheten visker de ut sin umiddelbarhet og særegenhet, sin kantethet og urimelighet. Vennskapet til en som ikke har uvenner er generelt, og handler ikke om individuell kontakt. For det er ikke sine sosiale preferanser de spiller ut når de snakker med deg, det er sin sosiale pliktfølelse.

Borrelås. Det er vanskelig å få tak på noe som er helt glatt. Grunnen til at borrelåsens deler fester seg til hverandre er at de er ujevne og harde, man kan til og med rispe seg opp på dem. Slik oppstår også menneskelig kontakt, slik huker vi oss fast i hverandre.

Vi tåler ikke ren godhet fordi vi aldri skylder den noe. Den gir uten forbehold om tilbakebetaling. Den som ikke feiler noe trenger heller ingen. Vi har behov for å være i gjensidighet, å selv kunne gi, å selv kunne være rause overfor andres tilkortkommenhet. Da viser kjærligheten seg. Det er ikke det samme som snillhet. Kjærligheten tåler det mørke, den hekter seg fast i både det skarpe og det myke vi bærer med oss.

Snillhet er enormt viktig, men er man snill alltid mister man seg selv og kontakten med andre. Den snillheten som handler om lydig å slipe ned sine dårlige sider hindrer sann menneskelig kontakt fordi den skjuler mennesket slik det er, det sklir unna for hekting og huking. …

Snarere enn å slipe ned våre egne kanter, trenger vi å være åpne for andres kanter.

Publisert i avisa Vårt Land 31. oktober 

 

7 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Snill er bra når det er rett.

Publisert rundt 1 år siden

Et menneske er skapt i Guds bilde med mange gode egenskaper og hver enkelt med sin unike verdi og karakteregenskaper.  Når vi lever i Guds rettferdighet og den frihet Jesus skjenker kan vi omgås i harmoni og kobles sammen slik at alle trives.

Så er det egoismen og begjæret som vil ha sin del.

Da er korset svaret.  Ta mitt kors opp og følge Jesus.

Livet er spennende og vi får glede oss alt det gode Gud gir!

«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.»
‭‭

«Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre. Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt. Den som tar vare på sin herre, vinner ære.»
‭‭Salomos Ordspråk‬ ‭27:17-18‬

La oss oppmuntre hverandre.

1 liker  
Kommentar #2

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Godt at du skriver så ærlig.

Publisert rundt 1 år siden

Jeg kjenner meg igjen ifra din beskrivelse fra USA jeg bodde der i flere år. De er sosialt omgjengelige og jeg har bare gode erfaringer fra dette landet i flere omganger. Norge er ganske sært på mange vis og trangt i sitt psykologiske kristne landskap slik jeg opplevde da jeg ble troende i godt voksen alder. 

Enig med D. Krussand om at snill er bra når det er rett.  Jeg lærte i voksenlivet om dependency og co-dependency og det handler mye om å  eie sin egen person (med gode og dårlige sider) og  å være snill på "rett tidspunkt" på et vis. 

Beklageligvis så er det mye medavhenighet (co-dependecy) som preger det kristne landskapet i Norge, En slags selvutslettelses-snillhet som blir både feil og falsk. Tror mange unge sliter med det  fortsatt og det blir vanskelig å finne sin identitet når en samtidig hele tiden må være godhets-apostel på et vis. Jeg opplevede mye innestengt sinne fra unge jeg møtte i diverse kristne settinger. De fikk unødig mange konfliketer å skulle forholde seg til  på Bibelskoler og i tjenester de påtok seg.

 

 

1 liker  

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 84 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 225 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 81 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 60 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 92 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 249 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 372 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 139 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77094 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43346 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22120 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 92 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 128 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 125 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 194 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 84 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 225 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 81 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 60 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 92 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 249 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 372 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 139 visninger
Les flere