Lederartikkel Vårt Land

De vonde bildene

De siste dagene har nettsteder verden over ­publisert bilder av utsultede, syke og døende barn i Syria.

Publisert: 27. okt 2017

De siste dagene har nettsteder verden over ­publisert bilder av utsultede, syke og døende barn i Syria. Dette er svært sterke bilder, som for de aller fleste vekker sterke følelser. Akkurat som tidligere når bilder av mennesker i nød blir publisert. Bilder av barn som er utsatt for krig, sult og nød gjør sterkt inntrykk på oss alle.

Bildene kommer fra frilansfotografen Amer ­Almohibany. Han tok blant annet bilder av en kraftig undernært og dødende baby på et sykehus. Lille Sahar Dofda var bare en måned, og den lille kroppen var synlig underernært. Fotografen forteller at jenta prøvde å gråte, men kroppen hennes var for svak. Hun døde noen timer etter at bildene ble tatt.

Onsdag publiserte også NRK de vonde bildene. Noen vil mene at dette er for sterke bilder å sette på trykk eller legge ut på nett. I journalistikken er vi forsiktige med å vise døende mennesker, utsatt for krig og katastrofer. Det er mange etiske problemstillinger knyttet til å vise slike bilder. Særlig knyttet til ofre og pårørende. Og spørsmål knyttet til hva vi ønsker å vise fram. Dette er en viktig og krevende diskusjon.

Likevel mener vi det var riktig å vise bildene av den lille jenta i Damaskus. Viktig fordi barn ofte er de mest utsatte gruppene når krig herjer et land. Det er barna som bærer de aller største byrdene. Noen dør, slik den lille jenta. Andre blir frarøvet barndommen og troen på fremtiden.

Derfor trenger de vår humanitære innsats og engasjement. Krigssituasjonen i Syria er komplisert. Likevel kan vi bidra det vi kan både med pengegaver og politisk engasjement.

Men disse bildene er også viktige som påminnere for oss. I Norge har mange lett for å lukke øynene for den umenneskelige lidelsen andre steder i verden. Vi har lett for å glemme grunnen til at mennesker legger ut på flukt fra eget land, og forsøker å finne trygghet andre steder i verden. Bildene av lille Sahar Dofda minner oss på nettopp dette.

Det er ille at det ofte må så sterke bilder til, for å minne oss om andre menneskers lidelser og mangel på menneskerettigheter. Desto viktigere er det å vise slike bilder.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Det er ille at det ofte må så sterke bilder til, for å minne oss om andre menneskers lidelser og mangel på menneskerettigheter. Desto viktigere er det å vise slike bilder.

Jeg tror svaret ligger i reaksjonene på bildene av den lille døde treåringen som lå og duppet i vannet i Hellas. Folk klarte ikke å ta denne virkeligheten inn. På den ene siden forsto de vel at noe måtte gjøres, men ikke her hos oss eller i vår hage. Man redefinerte i stedet problemet; Bildene var manipulert. Lå han riktig tatt i betraktning at han var død? Hadde faren, som egentlig var en velferdsrytter selv lagt barnet til slik? Og ble han ikke begravet i Syria likevel til tross for at de hadde flyktet derfra noe tidligere? 

Jeg endret mitt syn på kristne mennesker etter den saken. Den ble skjellsettende. Kristendom i denne anvendelse fremsto som en metode for å vise seg god overfor seg selv og omgivelsene, men er ikke ment å bidra til frelse for noen. Siden har det vært sak etter sak som har bekreftet inntrykket. 

Enda er ikke bildene fra Utøya vist i norske medier. I Sverige har de vist likene sittende oppetter vegger og ligge i de mest ubekvemme stillinger. Libanesere viser vi frem slik. Men nordmenn ser like tragiske ut som døde som en hver araber. Av en eller annen grunn beskytter vi oss selv mot egen virkelighet. 

Kommentar #2

Kåre Kvangarsnes

12 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
. I Norge har mange lett for å lukke øynene for den umenneskelige lidelsen andre steder i verden

Norge som nasjon er en av verdens største bidragsytere gjennom vår u-hjelp. Store midler gjennom innsamlingsaksjoner kommer de nødrammede også til gode. Givergleden i Norge er blant de største i verden fordi vi har hatt gode tider, men også fordi det er en del av vår felles kultur.  Likevel kunne jeg og sikkert  andre gitt mer, både til de som lider i fjerne strøk og her hjemme.

Norge er også et av de land som har tatt i mot flest flyktninger i forhold til folketallet. 

Selvsagt skal vi av og til kunne  minnes på denne nøden, også fra Vårt Land. Hele nyhetsbildet domineres naturlig nok  av elendigheten og nøden i disse landene, så spørsmålet er vel også om vi kan ta innover oss mer, uten å bli følelsekalde.

 Når det hele også sauses sammen med at vi egentlig også bør ta imot langt flere flyktninger, bidrar det også til det ønskede inntrykket av at barmhjertigheten først og fremst er  knytt til de som har de rette meninger om dette. 

 Det siterte utsagnet fra artikkelen tror jeg dessverre , av mange grunner, ikke er egnet til å øke givergleden da påstanden for det første ikke uten videre er sann utfra det jeg nevnte i innledningen.

Å oppmuntre til giverglede er positivt. Å gi gjør godt for både mottaker og giver.

Jeg reagerer ofte litt negativt når oppfordringen blir blir koblet med mer eller mindre uttalte  forsøk på å skape dårlig samvittighet. Da kan det lett bli det en i kristen sammenheng kaller en lovgjerning Du bør gi mer fordi du skal oppfylle en plikt, et moralsk ansvar du har ,og ikke minst for å fortjene noe overfor Gud.  Først da kan du se deg som et bedre menneske. Jeg har ofte et slikt inntrykk av en slik undertone når Vårt Land formidler barmhjertighet til sine lesere.

Men da er det kanskje meg det er noe feil ved. Det kan være.

Ett er sikkert, nødens virkelighet blir i stort monn formidlet og registrert, med eller uten nærbilder av avmagrede, lemlestede og døende barn.



  

  


3 liker  
Kommentar #3

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Ett er sikkert, nødens virkelighet blir i stort monn formidlet og registrert, med eller uten nærbilder av avmagrede, lemlestede og døende barn.

..i rikelig monn.

3 liker  
Kommentar #4

Trygve Berget

0 innlegg  26 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Saklig og godt innspill. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere