Verdidebatt

Hjertets frie gjensvar?

Det er ikke mulig for mennesker bare å si «ja» til frelsen. Vi trenger å bli dratt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Magnus Malm kritiserer Luther og den lutherske tradisjon for å redusere mennesket til dets problem (Vårt Land, 18. oktober). Det er mye i denne framstillingen som er upresist og misvisende, men det kan få ligge nå. I stedet vil jeg fokusere på den avsluttende begrunnelse Malm gir for sin kritikk.

Slik han ser det, er friheten til å kunne si ja og nei en forutsetning for opplæring i disippelskap. Han konkluderer derfor med at «ingen kan bli Jesu lærling uten at det bunner i hjertets frie gjensvar på hans kall».

Dermed er det ikke primært Luther, men Jesus og Det nye testamente som blir skyteskiven for Malms kritikk.

Umulig. Det er ingen tekster i NT som antyder at dette forholder seg slik Malm her sier. Tvert imot sier Jesus uttrykkelig at det å si ja til hans kall, er umulig for mennesker. Her er en avhengig av at alt, også det å skape disipler, er mulig for Gud (Matt 19,26). Derfor er det, sier Jesus, ikke mulig å komme til ham «uten at Far … drar ham» (Joh 6,44).

Den opplagte konklusjon er derfor den Johannesevangeliet trekker allerede i sitt første kapittel, nemlig at Guds barn «er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud» (Joh 1,12-13).

Paulus følger dette opp med sin utfoldelse av menneskets utilstrekkelighet overfor Gud i Rom 1,18-3,20 – kanskje også et eksempel på at mennesket reduseres til sitt problem? Han er også svært eksplisitt i den konklusjon han drar på dette punkt: «Det kommer ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet» (Rom 9,16).

Realiteten. Nå sier ikke Jesus og apostlene dette for å trykke mennesket ned i dets syndighet, men for å peke på realiteten i alternativet, som er å bli gjenfødt i kraft av Guds skaperord. Det er stor likhet mellom det Gud gjør når han lar verden bli til og når han kaller fram troen i et menneskes hjerte, en parallell NT uttrykkelig gjør oppmerksom på (Rom 4,17).

Det åpner perspektivet for et liv som Guds medarbeider. Ett sted går NT til og med så langt som å beskrive dette som å «få del i guddommelig natur» (2 Pet 1,4), og stort sterkere kan vel en visjon for menneskelivet knapt uttrykkes.

Radikal nyskapelse. Malm har selvsagt rett i at om en stopper ved menneskets utilstrekkelighet overfor Gud og ikke har noe å si om den mulighet for radikal ­nyskapelse dette åpner for, blir det helt feil. Jeg tror heller ikke det er vanskelig å peke på perioder i kirkens historie hvor det har vært en slagside i den retning.

Men er det et budskap om «hjertets frie gjensvar» som skal løse det problemet, er det nok mange av oss som blir stående­ igjen på utsiden. Trøsten får være at der står vi ikke bare sammen med Luther og mange andre av kirkens store lærere. ­Jesus og apostlene står der sammen med oss, de også.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt