Hans Morten Haugen

33    15

Gjør døren høy

Undersøkelser viser at de som selv har en aktiv trospraksis er mer åpne overfor personer med en annen tro

Publisert: 26. okt 2017 / 167 visninger.

Tro har tre dimensjoner: dogmene (believing); praksisen, hovedsakelig gudstjeneste- og møtedeltakelse (behaving); og tilhørigheten (belonging). Holdningsundersøkelser er klare: Det å ha en aktiv trospraksis fremmer i størst grad åpenhet overfor personer med annen tro.

Data fra 22 vest-europeiske land finner at jo mer passive kirkemedlemmer i majoritetskirkene er og jo mer velstående landet de bor i er, jo mindre åpenhet for andre utviser disse. De som ikke har noe forhold til noe trossamfunn er noe mer tolerante, mens de som er kirkeaktive er de mest tolerante.

Dette samsvarer med en undersøkelse jeg gjorde i 6 ungdomsmiljøer tilknyttet menigheter i Oslo og Borg bispedømmer. Generelt var alle de 45 ungdommene åpne for tilstedeværelsen av personer med en annen tro i Norge. Fordommer, spesielt i Oslo, fantes mot personer fra den andre siden av byen.

De som rapporterte å ha en sterkere tilhørighet enn praksis skilte seg fra dem med en klarere uttrykt og hyppigere praktisert tro på to måter: De så Norge som et «kristent land», og de understreket statens ansvar for å opprettholde kristendommen. De trosaktive brukte ikke begrepet «kristent land» og mente det var kirkenes ansvar å opprettholde kristendommen.

En studie av hvordan populistpartier søker å kidnappe kristendommen for å bruke denne som et bolverk mot islam diskuterer hvorfor det blant de mest trosaktive er motstand mot å kalle eget land for kristent. Svaret er at kristendommens verdier, som gjestfrihet og fiendekjærlighet, ikke er spesielt synlige i dagens politiske prioriteringer.

Hva forklarer at aktive kristne er de mest positive til annerledes troende? Organisasjonsaktive utvikler større tillit til andre gjennom sine aktiviteter. Andre peker på at de som har en tro er positive til andre som har en tro. Vi finner imidlertid mange eksempler på land der de mest troende og aktive samtidig er de mest intolerante i møte med andre. Polen og Russland er eksempler.

Forklaringen kan også søkes i skolenes undervisning. Dersom skolene var toleransefremmende skulle åpenhet for andres trospraksis kjennetegne norske videregående-elever. Som KIFO-rapporten Tro, tillit og toleranse. Unges holdninger til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst (Botvar og Mortensen 2017) er dette ikke det generelle inntrykket. Verken religionsfriheten eller et ubetinget syn på menneskers verdighet har bred oppslutning. Bare 45,6 prosent er enig i at alle har lik verdighet uavhengig av atferd. Blant dem som ikke har syn for absolutt verdighet er også støtten til religionsfrihet og rettferdsrettigheter svakest.

Kan kirkenes formidling være en forklaring? I et intervju på NRK uttalte Generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomite, Kate Hansen Bundt, at kirkene i Vest-Europa har vektlagt altruisme og nestekjærlighet, noe som er vanskeligere å se i statene i Sentral-Europa, som var preget av kommunisme. Norske kirker har vært opptatte av asylsøkeres og flyktningers rettigheter, og ofte begrunnet dette ut fra Bibelen.

Konkret for Norge er ikke kirkene redde for å kritisere myndighetene. Norske kirkeledere understreker at kristendommen ikke kan brukes til å stenge andre ute eller rakke ned på religioner. Disse har utfordret egne menigheter til å bli med i den nasjonale dugnaden for integrering. Personer som er åpne for slik formidling kan la seg påvirke slik at de faktisk blir mer positive overfor innvandrerne.

Overraskende fant jeg ingen tendens til at gutter var mer skeptiske enn jenter til personer med annen tro. Dette bryter med generelle mønstre som viser at gutter har større skepsis. Blant mine informanter var guttene de mest konservative teologisk, men forsvarte tydelig andres trosutøvelse. Mulige forklaringer på dette kan vi spore i en annen KIFO-rapport Nordmenns bibelbruk (Witsø Rafoss 2017), som finner at gutter leser dobbelt så mye i Bibelen som jenter. Møtet med flyktninger og fremmede er sentralt i Bibelen.

Det er også sentralt at Den norske kirke og andre kirker gir bred støtte til menneskerettighetene. Et motsatt eksempel er Den russisk-ortodokse kirke. Russiske myndigheter oppfatter denne kirken som garantist for videreføring av den russiske arven og for utvidelse av den russiske innflytelsessfæren. Som «motytelse» har russiske myndigheter fremmet anerkjennelsen av såkalte tradisjonelle verdier i FNs menneskerettighetsorganer.

Måten disse tradisjonelle verdiene formuleres på står ofte i motsetning til kjernen i menneskerettighetene. Også Den russisk-ortodokse kirkens egen menneskerettighetsdoktrine er høyst problematisk, der menneskerettighetene forstås som midler til å fremme lojalitet, patriotisme og moral. Videre er verdighet noe som oppnås gjennom moralsk livsførsel, ikke noe man har i kraft av å være menneske.

Tro utøvd uten politisk manipulasjon er en ressurs for mellommenneskelig samhandling og medmenneskelig tjeneste, altså diakoni. Politisk bruk av religion risikerer å utvanne kjernen i religionen og operere motsatt av hva Jesus satte som et forbilde for oss.

 

Kronikken er en bearbeidelse av artiklene «Menneskerettigheter og Den russisk-ortodokse kirke: Opportunisme, autoritarianisme eller ortodoks nasjonalisme?», Nordisk Østforum og «Faith Among Youth in Church of Norway Means Higher Interreligious Acceptance», Nordic Journal of Religion and Society.

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  12679 kommentarer

Trospraksis

Publisert 4 måneder siden
Hans Morten Haugen. Gå til den siterte teksten.
Undersøkelser viser at de som selv har en aktiv trospraksis er mer åpne overfor personer med en annen tro

Ja, det er utrolig hva det forskes på! Egentlig litt rart at det er større åpenhet i aktiv trospraksis ovenfor personer med en annen trosretning enn ellers. Kanskje er det derfor over tid at det til stadighet dannes nye trossamfunn?

At det for eksempel blandes litt fra forskjellige trossamfunn, og så dannes det en ny trosretning ut fra slike forutsetninger? 

Skal tro om det finnes forskning ut fra et slikt grunnlag?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2395 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 3 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2395 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere