Verdidebatt

Konservativ = slem

Kanskje kan det ikke kalles en hersketeknikk, men jammen er det ubehagelig: Svært ofte handler kritikken mot konservative om at de er slemme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ganske mye av Vårt Land 21. oktober handlet om hersketeknikker. Både i intervjuet med Sollund, som har skrevet en bok om ­temaet, og i kommentaren til Berit Aalborg, sies det at hersketeknikker også brukes i kristne miljøer. Og hvem rammer anklagen? Jo, stort sett konservative kristne.

Kanskje er det ikke ment helt slik. Det skal sies at Aalborg viser til kristne fra «helt ulike forståelseshorisonter». Like fullt treffer mye av kritikken de som ­mener at «man ikke kan være tro mot Bibelen hvis man er liberal». Men er det alltid en hersketeknikk å hevde at noen teologiske standpunkter ikke vitner om bibeltroskap?

Ubehagelig anklage

Jeg tviler ikke på at også konservative kristne kan benytte hersketeknikker. Å få servert en anklage om ikke å være bibeltro kan være ­ubehagelig. Jeg vet litt om det. Selv om mange mener at jeg er altfor konservativ, er det også noen som mener at jeg i enkelte spørsmål ikke «bøyer meg for Guds ord».

Det er uheldig hvis kristne setter et likhetstegn mellom lydighet mot Bibelen og lydighet mot en konkret forståelse av ­Bibelens budskap. Vi bør alle erkjenne at egen bibeltolkning kan ha svakheter, slagsider og mangler. Men er det aldri greit, uansett hvordan det sies og begrunnes, å hevde at et spesifikt standpunkt vitner om manglende bibeltroskap?

Ikke likeverdige tolkninger

Selv ­mener jeg for eksempel at et ja til homofilt samliv, og en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, er et nei til et entydig bibelmateriale. Jeg kan ikke se at vi står overfor en mulig tolkning av Bibelens tekster. Uenigheten stikker dypere, og berører også holdningen vår til Bibelen.

Hva skjer hvis en slik overbevisning stemples som hersketeknikk? Min vurdering er at vi da står overfor en slags omvendt – og noe subtil – hersketeknikk. Budskapet blir omtrent dette: «Du opptrer krenkende hvis du ikke medgir at jeg lytter like mye til Bibelen som du gjør».

Jeg har vanskelig for å akseptere et slikt budskap. Det er urimelig å kreve at konservative kristne må betrakte andre synspunkter som nøyaktig like legitime – uansett hva slags argumentasjon motparten fremfører.

Moralsk fordømmelse

De siste ukene har det vært diskutert hvorfor få kristne er synlige på den offentlige arenaen. Jeg tror en viktig grunn til at konservative kristne velger taushet er den massive ­moralske fordømmelsen som ofte ligger bak kritikken. Kanskje snakker vi ikke om en spesifikk hersketeknikk, men det er like fullt svært ubehagelig å bli betraktet som slemme.

Flere debatter kan illustrere poenget. Den som forsvarer foreldres rett til å omskjære guttebarn får høre at man støtter et overgrep mot forsvarsløse babyer. ­Pastorsønnen Anders Torp mener at å lære barn at det finnes en fortapelse kan bety å «begå handlinger fagpersoner kategoriserer som omsorgssvikt» (VG, 20. mars).

I reportasjen om abort i Guatemala som stod i Vårt Land samme dag som avisen gjennomgikk hersketeknikker (21. oktober), leser vi om undergrunnsaktivister som hjelper fortvilte kvinner ved å ­tilby abort. Hva da med de som sier nei til abort? I en slik reportasje fremstår de lett ubarmhjertige overfor ufrivillige gravide.

Flis og bjelke

Å delta i offentlig debatt kan iblant være mer belastende enn godt er. Derfor bør vi snakke om hersketeknikker, om mangel på saklighet og om viktigheten av å unngå personangrep.

Men også når vi debatterer, er det lettere å se flisen i vår brors øye enn bjelken i vårt eget. Vårt eget utgangspunkt vil ofte avgjøre hva vi opplever som et overtramp. Selv står jeg sikkert i fare for å bagatellisere hvor ubehagelig såkalte «homoliberale» kan oppleve anklagen om at de ikke tar Bibelen på alvor. Selv synses jeg de tar for lett på hvor brutalt det er å få beskjed om at jeg ikke unner homofile kjærlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt