Kommentator Arne Borge

Konstituert kulturredaktør i Vårt Land

Som skrevet i hjernene

I en samtid hvor alle insisterer på ikke å bli satt i bås, ­føles det merkelig befriende nettopp å finne båsen med sitt navneskilt.

Publisert: 25. okt 2017

«Maskuliniteten er ikke en kulturell oppfinnelse»,­ slår Jonathan Gottschall fast, i den nylig utgitte sakprosaboka Professoren i buret. Rundt 40-årsalderen begynner litteraturprofessoren Gottschall med kampsport, og snart blir han både deltaker og tilskuer i studiet sitt av hvorfor menn liker å slåss. Fra å omgås et liberalt litteraturmiljø, hvor slike dyriske drifter står lavt i kurs, kaster han seg ut i det han selv omtaler som «apedansen», den rituelle nærkampen som mennesket og andre dyr til alle tider har utkjempet.

I 2010 skapte Harald Eia og Ole Martin Ihle rabalder i norsk offentlighet med NRK-serien Hjernevask. De tok et oppgjør med deler av humaniora, særlig kjønnsforskningen, som de ­mente var dårlig empirisk fundert og svakt oppdatert på nye kunnskaper fra de «harde» ­vitenskapene, som hjerneforskningen og nevrovitenskapene – gjerne fra anglo-amerikansk akademia. Mange kjønnsforskere ble karikert, og Hjernevask skal ta sin del av skylden for at debatten ble unødvendig polarisert. Men mange humanister tok nok en runde med seg selv da viraken la seg, og tenkte:­ Burde jeg være mer ydmyk i møte med andre fagområder? Stemmer kartet overens med terrenget?

Muligheter og betingelser

Siden har det blitt roligere, men Ihle og Eia har ikke ligget på latsiden. I 2015 kjøpte de seg inn i Pelikanen forlag og ble også samtidig forlagets sakprosaredaksjon. Det er disse som nå gir ut Gottschalls bok.

Et sentralt stridsspørsmål i Hjernevask-debatten var i hvilken grad kjønn er styrende for adferden. Hvor mye av det vi i det daglige tenker på som maskulint og feminint, kan tilskrives kulturens press – og hva stikker dypere, ned i selve menneskenaturen? Det er denne striden Gottschall også kaster seg inn i.

Dypest sett handler denne diskusjonen om forholdet mellom muligheter og betingelser. I den eksistensialistiske tradisjonen etter Jean-Paul Sartre, står menneskets muligheter sentralt: Gjennom handlingene dine skaper du din egen eksistens. Om du skylder på egne begrensninger, som at du «bare» er en kvinne eller en enkel gutt fra landet, da handler du i vond tro. Da fornekter du den friheten du faktisk har. I hverdagen handler de fleste av oss i vond tro hele tida. Og kanskje mer og mer dess eldre vi blir. Vi blir «kjent med oss selv», og dermed også våre egne begrensninger: Sånn er jeg.

Lettelsen

Selv om vi lever i en tilsynelatende frihetselskende kultur, oppleves paradoksalt nok den eksistensialistiske filosofien og samfunnsvitenskapen som forfekter frihetsidealene, merkelig avleggs. Det er som om den har fått noe gammeldags og litt naivt over seg. I stedet er populærvitenskapelige framstillinger av menneskearten i vinden, med forklaringer som søker støtte i steinaldermennesket: Sånn er mennesket, derfor handler vi slik. Vi har med andre ord gått fra å diskutere eksistensielle muligheter, til snakke om biologiske betingelser. Den sekulære skapelsesberetningen finner svarene på tilværelsens gåter i hvilke adferdsmønstre som ble plantet i genene til steinaldermennesket.

Det er ikke så merkelig. For denne populærvitenskapen har en voldsom forklaringskraft som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Når Harald Eia og Nils Brenna bruker den vitenskapelig funderte personlighetstesten Femfaktormodellen på kjendiser i P2-programmet «Sånn er du», så gir det mening. Er du introvert eller ekstrovert? Er du medmenneskelig eller kald? Til slutt finner man sin plass på diagrammet, og merkelig nok, i en samtid hvor alle insisterer på ikke å bli satt i bås, føles det merkelig befriende nettopp å finne båsen med sitt navneskilt. Man innfinner seg med hvem man er – på godt og vondt, som det heter.

Tette gapet

På den måten blir dine egne tilkortkommenheter på en måte ufarliggjort – for er det ikke mye enklere å fortelle ektefeller eller nære venner om sine egne begrensninger, når de er satt på begrep på denne måten? Det handler liksom ikke lenger om moral, men er mer som en selvovervåking, som om det er et smilehullet eller fregnene sine man snakker om, og ikke hvem man vil være som menneske i verden.

De nevrovitenskapelige strateger, anført av Harald Eias import av populærvitenskapelige ideer, er i ferd med å tegne om kartet i det stille. Deres mål er å gjøre ­gapet mellom idealer og betingelser noe mindre, og å gjøre det enklere for oss å «være sånn vi er».

Et av spørsmålene i kulturkampen framover vil være om denne hangen til selvdiagnostisering – eller å leve i «vond tro», som de sa i gamledager – gjør oss dvaskere enn nødvendig, og mindre interessert i å endre våre liv og holdninger til hverandre, fordi skjebnen allerede står skrevet i hjernene.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hege Anita Aarvold Flottorp

159 innlegg  126 kommentarer

Publisert over 1 år siden

så sant så sant

2 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Ja, interessant og tankevekkende. Vi er nok mer enn vi ser ved første øyekast, enten vi ser oss i speilet eller om andre ser oss. 

Kommentar #3

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  231 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Borge. Gå til den siterte teksten.
For denne populærvitenskapen har en voldsom forklaringskraft som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.

Det finnes også et mindretall som ikke kjenner seg igjen i dette, men mener at andre forklaringsmodeller og grunnleggende forutsetninger må legges til grunn. Er det feighet som gjør at dette mindretallet ikke engasjerer seg i samfunnsdebatten, eller foregår det målrettet sabotasje av meningsmotstandere i det skjulte?

Kommentar #4

Reidar Mikael Mysen

11 innlegg  143 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg er selv svært interessert i personlighetstypologi (femfaktormodellen, ol.l.) og har erfaringer med at forståelsen av egen og andres personlighet kan være befriende fordi man kan hvile mer i nåden ovenfor sin egen og andres adferd..  Denne innsikten vil også gjøre det er lettere å legge til rette for å «samle energi» slik at man har mer overskudd og til å være den beste utgaven av seg selv. Mange forsøker å være «en annen» utgave og har vansker med å forsone seg med sine naturlige karaktertrekk. Carl Jung som stod for den opprinnelige typologien til den populære Myers Briggs testen mente at dette fremkalte nevrotiske lidelser (angstlidelser) og dette tror jeg er ganske riktig. 

Kommentar #5

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Inngruppa styrer våre holdninger

Publisert over 1 år siden

Tvert imot inviterer denne kunnskapen oss til å reorganisere oss, slik at våre beste sider kommer fram!

- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

”Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.”  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

Lommedemokratiet er en mulighet, lommetunet et annet:

- Verandaen – limet i tunet

Selv har jeg satt merkelappen "inngruppemenneske" på meg selv ;-)

Kommentar #6

Reidar Mikael Mysen

11 innlegg  143 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Veldig god kommentar. Har selv personlig erfaring ganske direkte tilknyttet det du skriver. Det er rent menneskelig å holde seg mest til folk en har mer til felles med for det gir best grunnlag for å lade batteriene i en ofte travel og krevende hverdag. Det er bare det at det er veldig viktig å ikke la felleskap være ekskluderende mot folk som ikke alltid passer inn i våre preferanser, for dette er en av personlighetstypologiens farligste fallgruve. 

1 liker  
Kommentar #7

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  231 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Reidar Mikael Mysen. Gå til den siterte teksten.
Det er bare det at det er veldig viktig å ikke la felleskap være ekskluderende mot folk som ikke alltid passer inn i våre preferanser, for dette er en av personlighetstypologiens farligste fallgruve. 

Godt poeng! Det er nettopp denne ekskluderingen jeg mener er så omfattende og systematisk gjennomført at jeg finner det legitimt å kalle det planlagt og målrettet sabotasje av meningsmotstandere. Og det virker for meg som om det er en godt innarbeidet rutine blant de som snakker høyest om "fellesskap".

Uten å ha inngående kjennskap til forskningsfeltene som Hjernevask-programmene kritiserte, vil jeg tro at det finnes interne kritikere også der. Har det blitt lettere eller vanskeligere for dem å fremme sin kritikk internt, og samtidig være lojal mot sitt eget paradigme? 

Kritikk av etablerte akademiske teorier er bra, men når kritikken kommer fra et helt annet felt, så følger det også med en endring av premissene for kritikken, inkludert økonomiske motiver. På den bakgrunnen er det ikke uproblematisk at Ihle og Eia allerede var etablert i underholdningsindustrien da "Hjernevask" ble laget, og at de nå etablerer seg videre inn i forlagsbransjen. 

Strategien er kjent fra hiphop-miljøet for 15-20 år siden: man begynner med en i utgangspunktet legitim kritikk av interne forhold hos en annen gruppering. Så formulerer man kritikken i en humoristisk raptekst som også har kommersiell salgsverdi utenfor miljøet. Fra da av handler det ikke lengre om å diskutere reélle problemstilllinger og bidra til å finne løsninger, men om økonomiske motiver.

2 liker  
Kommentar #8

Reidar Mikael Mysen

11 innlegg  143 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Her er du inne på noe veldig viktig, nemlig mobbing. Det å systematisk drite ut andre for å styrke sin egen posisjon økonomisk eller i form av sosial status. Mobbing er etter min mening et av våre største sammfunnsproblem. Mange er traumatisert i oppveksten av enten å bli mobbet eller være vitne til at andre blir det. De blir livredde for å ha en mening utenfor «båsen» eller å skille seg ut i adferd og dette bidrar til mye sosial angst og andre psykiske og fysiske helseplager. Mange blir sykemeldte med følgene det får for den enkelte og for velferdssamfunnet. 

1 liker  
Kommentar #9

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  231 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Mobbing som du beskriver her er gjerne starten på problemene. Det jeg er opptatt av er hvordan de underliggende holdningene som legitimerer utspekulerte represalier ovenfor annerledestenkende også i voksen alder, kan legitimeres gjennom Ihle og Eias fremgangsmåte, selv om kritikken de kommer med i seg selv er legitim.

Kommentar #10

Reidar Mikael Mysen

11 innlegg  143 kommentarer

Publisert over 1 år siden

En viktig underliggende mekanisme er trynefaktor. En annen årsak er mangel på aksept for at alle kan både ta og gjøre feil iblant. 

Disse to mekanismene er nok to av de viktigste underliggende når det gjelder mobbing og utfrysning.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere