Svein Tindberg

3

Når sannheten skremmer

Jeg innrømmer så gjerne at jeg synes det er vanskelig å fortelle barn at Gud velger å utrydde ­menneskeheten, men jeg gjør det likevel. Hvordan skal vi snakke med barna om det onde?

Publisert: 24. okt 2017 / 841 visninger.

I lørdagens Vårt Land ble jeg intervjuet i anledning min nye bok ­Bibelfortellinger for barn. I forlengelsen av ­intervjuet hadde avisen ­snakket med første­amanuensis ­Elisabeth Tveito Johnsen om det å ­fortelle barn de mer grusomme ­fortellingene fra Bibelen

Dette er et svært ­spennende tema: Hva skal vi fortelle våre barn, og hvor gamle bør de være? Jeg er helt enig i at vi skal være modige nok til å la ­barna våre forstå at denne ­verden ikke kun ­består av godhet, at det ­finnes ondskap, overgrep, ­maktmisbruk og så videre. Tveito ­Johnsen sier at våre barn stadig ­eksponeres for fortellinger om mennesker som dør på grunn av natur­katastrofer, terror og krig, og at vi må tørre å snakke om det. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Må være musikalske. ­Likevel må vi snakke om hvordan dette skal fortelles. Barn er ikke like. Vi foreldre må være ­musikalske i våre samtaler med ungene om denne verdens ­grusomhet. Vi bør snakke om for ­eksempel flyktning­strømmen; om hvor flyktningene kommer fra, hvorfor de må flykte, hva de opp­lever på veien – men er det ­nødvendigvis riktig å vise din fire år gamle datter et bilde av en død gutt på en strand i Hellas?

Bibelens fortellinger er et ­fantastisk utgangspunkt for store samtaler med barn. Alle som ­leser boka mi vil se at nettopp dette ligger mitt hjerte nært. Jeg tar tydelig opp ­temaer som misunnelse, sorg, tungsinn, ­depresjon, barnløshet, fangenskap, død, mennesker på flukt og mange flere temaer. Jeg ­lager små innskudd, som er inngangsporter til samtaler, slik at den som leser boka høyt for et barn vil kunne velge å bruke min inngang til temaet, eller ­nærme seg en viktig samtale på en ­annen måte. Barn er forskjellige, ­voksne er forskjellige.

Hvor tar hun det fra? Tveito Johnsen er kritisk til min måte å fortelle historien om Noah på. Hun uttaler at jeg lar ­kjempene drukne, men ikke ­menneskene. Hvor tar hun det fra? Ikke fra min bok. Også i intervjuet med meg påstås det at jeg ikke ­skriver at menneskene utryddes. Jeg ­ønsker velkommen debatten om hvordan vi kan fortelle våre barn om det vanskelige, men da er det jo fint om journalister og forskere tar seg tid til å lese ­historien de skal kommentere. Dette er tredje gang Vårt Land gjengir utsagn om at jeg sparer barna for menneskenes skjebne i min gjenfortelling av historien om Noah.

Jeg innrømmer så gjerne at jeg synes det er vanskelig å ­fortelle barn at Gud velger å ­utrydde ­menneskeheten, men jeg gjør det likevel. Det er ikke min ­oppgave å forsvare Guds handlinger, men måten å gjenfortelle på er mitt valg. Jeg lar deler av historien nettopp handle om min tvil i møte med fortellingen. Er det lov å være uenig med Gud? Jeg lar Noah selv forsøke å omgå Guds ­bestemmelse ved at han og ­familien advarer alle de møter om den kommende ­katastrofen. Når flommen ­kommer, lar jeg Noah rope sin uenighet mot 
Herren.

Pakten. Jeg forteller til slutt om pakten mellom Gud og ­menneskene. Den har jeg ­formet slik:

1. Menneskene lover å huske at Gud har skapt oss. Derfor skal vi ikke være onde mot ­hverandre eller ødelegge den jorda han ga oss.

2. Gud lover aldri mer å ­sende så mye regn at menneskene drukner.

Jeg har valgt å ikke ­beskrive barn som drukner, og Magnus, som har laget illustrasjonene, velger å tegne en kjempe som svømmer for livet og ikke en ­familie i ferd med å gå under. Slike skildringer sparer også ­Bibelen oss for.



2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

181 innlegg  1811 kommentarer

Gregers Werle som barneforteller?

Publisert rundt 1 år siden

Gregers Werle representerer den oppfatningen at man alltid må leve i et samfunn som er bygd opp av kun sannheten; ja, et liv med sannhet er det egentlige lykkelige livet. Men der tar han dessverre grundig feil. 

Alle fortellinger til og for barn skal helt grunnleggende være rettet ut fra det utviklingsstadie de befinner seg i; det er altså helt vesentlig (!) at vi voksne må tilegne oss en type diakonal didaktikk og pedagogikk. Det er barnets behov som her står i sentrum. IKKE den voksnes. Barnet har ennå ikke verken den modenhet, den trygghet og sikkerhet i livet som basis for å møte fortellinger konstruktivt. Og uansett ikke det analyseapparat hvor distanse, avveininger og relativseringer til det som fortelles kan skapes og opprettholdes. 

Barnet lever altså i bildene og følelsene; ikke via ordene, intellektet og analysen. Barnet bruker fantasien, forestillingsevnene og billeddannelsene som medium for hvordan det skal håndtere de impulser og den påvirkning det får fra verden utenfor. Identifikasjon er her viktig. Når barnet lytter aktivt til en fortelling, så er hele (!) barnet deltagende: Det er helt med i sitt dypeste indre i det som fortelles! Dette er vesentlig å ha i mente. Barnet har videre absolutt ikke våre forestillinger om troen og tvilen, kjærlighet og trygghet, eller som nevnt distanse til det angjeldende, når vi skal formidle en fortelling. Begynner vi så å forklare og utdype fortellingen verbalt til barnet, så skaper dette ikke sjelden ytterligere problemer; vi beveger oss nemlig da forklarende  inn i et felt som barnet ennå ikke har fått tiltrede i. De unge befinner seg et helt annet sted i livet: Barnets grunnholdning er faktisk her vesentlig. Den kan være preget av tillit, i beste fall. Men ikke få har også opparbeidet forskjellige grader av mistillit. Dette siste kan være en faktor som gjør at fortellinger fungerer negativt og destruktivt for barnet som lytter: Dermed tar det også med seg indre virkende bilder som uttrykk for sannheten selv - uten å si ifra om at det er nettopp det det gjør. 

Flere av fortellingene i det gamle testamentet skal altså ikke (!) fortelles eller vises visuelt for barn. Ikke minst vil barn som allerede er utsatt for omsorgssvikt, psykisk- og fysisk vold få en feil oppfatning av Gud: Nettopp Ham som er den som tar imot uten betingelser og gjennom Kristus viser at Gud er med også der det finnes elendighet og smerte, som altså flere av disse fortellingene fra GT beskriver og anskueliggjør. Det er faktisk høyst problematisk for barnet at trusler, vold, drap og skrekk tillegges Gud!

Enhver forestilling og bilde av Gud skal alltid (!) ha sitt utgangspunkt i Jesus, nettopp Ham som er Guds ansikt og identifikasjon! Og merk vel: Vi voksne har fått livets absolutt mest viktige oppgave når vi skal oppdra og bemøte barna; deres grunnleggende skjebne står langt på vei i våre hender. Vi er jordmødre og da er det en idé å skape en grunnleggende tillit til den verden batnet skal møte, og ikke minst i forhold til Gud. 

10 liker  
Kommentar #2

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Det jeg lærte og ble fortalt om var Jesus Kristus. Jeg vokste opp med at Han passet på oss. Og at jeg skulle be til Jesus når det var noe vanskelig. Min mor var en kjærlig og god kristen. Hun gikk av og til på møter i Frelsesarmeen som lå like i nærheten. Det var en enkel lærdom. Jeg gikk også på søndagsskolen i Frelsesarmeen. Mamma snakket aldri om en vond verden. Men hun holdt den gangens Morgenposten - så jeg fikk jo selv med meg at verden ikke var god. Og senere fikk jeg da mere enn nok av hvor ond verden var. Men jeg var jo sjeleglad for at jeg vokste opp i en kristen-verden, som iallefall JEG opplevet som den beste.

Jeg tror at vi skal lære barna om tryggheten, friheten og kjærligheten fra Jesus Kristus - at den er den viktigste å holde oss til. Barna lærer likevel med tid og stunder hvordan verden er. Slik så iallefall jeg det.

Jeg tror i allefall på det Bibelen skriver om at Folkeslagene skal ha egne nasjoner med grenser. For meg var det også naturlig å betale og støtte misjon til ikke-vestlige land med håp om at de skulle få det like godt som det vi hadde det i Norge. Så naiv var jeg den gangen. Men det gledelige er jo at det er kristne vekkelser mange steder i verden. Nå står Europa igjen - som VAR kristen - men som gikk over til å bli sekulære.

La barna vokste opp med Jesu kjærlighet. Ondskapen forstår de selv eksisterer og så kan de sammenligne hvor heldige de er som får leve med Jesus Kristus.


6 liker  
Kommentar #3

Hege Anita Aarvold Flottorp

159 innlegg  126 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

For å gi ungene trygghet forsøker en å spe på med kjærlighet .

Men du verden , intet er vel bedre enn å skremme livskiten utav dem.. de blir vel bedre kristne på den måten

1 liker  
Kommentar #4

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg opplever ikke at du kommer med "sannhet"-og jeg er dypt unenig med deg om at sannhet skremmer, men den må bli formidlet respektful og ryddig for barns nivå. Hørte deg i en teater-fremføring på Vestlandet for en del år siden og det gjorde ondt i kropp og sjel  for meg som voksen. Dette til tross  for at jeg vokste opp med mye mørke i heimen og kjenner den onde. Er ikke skremt av virkelighet.

 Vi var flere andre som var tilstede -der på vestlandet, og som  delte opplevelsen i ettertid. Din vinkling av tro og Guds ord stemmer ikke for meg-heller ikke her på Østlandet og jeg har forstått at jeg ikke er alene om det.


Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk til Svein Tindberg

Publisert rundt 1 år siden

Hva er poenget med å dele denne sure vestlandsopplevelsen din her på Verdidebatt, Unn Elisabeth Aarø? Jeg har opplevd Svein Tindberg flere ganger i ulike forestillinger gjennom de siste 30 årene, og det har vært en stor opplevelse hver gang. Oppbyggelig har det også vært. Takk til Svein Tindberg for din store og gode formidling av de bibelske tekster på teaterscenen!  

2 liker  
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

181 innlegg  1811 kommentarer

Dag Løkke

Publisert rundt 1 år siden

Vi er fler som virkelig positivt har hørt og sett Tindberg, og dermed fått sympati for ham nettopp fordi han er en dyktig skuespiller. Men sympatien skal vel ikke innebære at vi ikke kan se kritisk (sorterende) på det han gjør som kan være kritikkverdig? Motsatt vil jo dermed den som har antipati mene det er vel så legitimt å se svart på alt han gjør. Tindberg begår en pedagogisk feil hva gjelder barn. Og det må man få påpeke, uten at dette dermed betyr at man ser bort fra alle hans andre gode sider.

4 liker  
Kommentar #7

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Løkke

Publisert rundt 1 år siden

Ønsker ikke å kommentere dine innlegg, men oppsetningen handlet om Bibelen. Du har kanskje hørt om den. Mitt innlegg er til Tinberg. Vil ikke kommenter deg i fortsettelsen du skriver om han som skuespiller, og det har jeg ikke uttalt meg om. Jeg skrev om hans tros-formidlinger nå også i forhold til barn.

Opplever at du ofte misforstår innlegg og er i angrepsmodus mot enkelte. Jeg har ingen tro på deg som moralens vokter i vd-det må være opp til moderator. Tema her handlet om barn og tro - ikke om hans ferdigheter som skuespiller.

Kommentar #8

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Enig med din kommentar. 


Kommentar #9

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg beklager hvis jeg har misforstått, men du henviser til en teaterframføring, og der var han vel skuespiller? Men vi kan gjerne la være å kommentere hverandre. 

1 liker  
Kommentar #10

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg oppfattet de to første linjene i kommentar 4 som relevant for saken her, men resten som denne saken uvedkommende. Det var den siste delen jeg kommenterte. 

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 248 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 98 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 120 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 460 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 964 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82172 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44632 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28877 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22092 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 120 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3097 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 163 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 248 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 98 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 120 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 460 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 965 visninger
Les flere