Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær i KrF

«Hva føler du nå?»

Hva skjer når den politiske dekningen reduseres til sportsjournalistikk?

Publisert: 24. okt 2017 / 1017 visninger.

Når helten står der svett og ­sliten etter målpassering, kommer ­mikrofonen frem: Hva føler du nå? Sportsjournalistikkens ­vanligste spørsmål forteller om vilje­styrkens seier over anatomiens begrensninger. Vi koser oss over knuste konkurrenter og svenskenes fjerdeplasser.

Sportsjournalistikken krever få dypt-
pløyende analyser. Har man oversikt over historiske bragder, konkurrenter og ­rundetider, klarer man seg godt.

Nå har sportsjournalistikken også gjort sitt inntog i politikken. Gjennombruddet kom i valgkampen 2017. Hva føler du nå?

Spill og spetakkel

­Meningsmålingenes opp- og nedturer ga daglige tapere og seierherrer. Man trengte kun en mikrofon og litt oversikt over historiske bragder, konkurrenter og dårlig eller god valgkampgjennomføring. Så var saken klar for sending. Vi fikk en valgkamp med få politiske saker, preget av hyppige ­meningsmålinger, spill og spetakkel.

Hva har skjedd? Norge har fått et stort demokrati-problem i fanget. Det er ­stadig færre politiske journalister. I mitt ­tiårige fravær fra norsk politikk er det veldig merkbart. Stortingets ­presselosje har ­nesten vært tom i lange perioder. De ­politiske redaksjonene i mediene er ­skåret til beinet. Og de få som er ­tilbake har knapt tid eller ressurser til å drive ­politisk journalistikk på en skikkelig måte. Det merkes hele året, men er ­særlig tydelig i valgkampene.

Det er sikkert en del politikere som ikke savner politiske journalister. De holder jo politikerne i ørene og stiller dem til ­ansvar. Men det burde de. Det er når det er tilstrekkelig med politiske ­journalister at mediene kan dekke saker grundig, og gå inn i interessegruppers og partiers ulike standpunkter.

Dårligere på kort tid

Slik er det ikke ­lenger. De økonomiske ramme­betingelsene for norske medier er blitt betydelig dårligere på kort tid. Annonse­inntektene svikter og nettet utgjør en knivskarp konkurrent til mange ­redaksjoner, uten at egne nettredaksjoner greier å ­holde tritt. Avisene blir tynnere. ­Sakene blir kortere og i mange tilfeller mer overflatiske, banale og ­«klikk-baserte». ­Mediedekningen blir svakere, mens ­
mediehusene prioriterer mer «prosjekt»-­basert journalistikk, gravesaker som ­krever ­ressurser over tid og mye ­spalteplass.

I noen tilfeller er gravesakene politisk relevante og får etterspill, som i opp­rullingen av kreftbehandlingssakene i Aftenposten, eller barnevernssaken i Stavanger Aftenblad. I andre tilfeller er de ikke det.

Fragmentert og uoversiktlig

Uansett er det ingen tvil om at dekningen av det daglige politiske arbeidet tar skade. Det er et stort demokratiproblem. Det får ­særlige konsekvenser når valgkamper skal ­dekkes. Den digitaliserte nyhets­dekningen bidrar også til et mer fragmentert og uoversiktlig mediebilde, der mange debatter pågår samtidig og saker hele tiden skal på.

Det er ingen grunn til å være nostalgiske her og lengte tilbake til en annen tid der få saker dominerte. Men det er liten tvil om at svekkede politiske redaksjoner og manglende ressurser har bidratt til en mindre saksorientert valgkampdekning.

Da er det mye lettere å drive sports­journalistikk. Bestill en meningsmåling, og spør både vinnere og tapere: Hva føler du nå? Bestill en til: Hva er reaksjonen nå? Det politiske spillet kan ganske enkelt dekkes som en VM-kamp i håndball: Det er bare to lag. Og alt dreier seg om hvilket lag du er på, hvem som er kaptein og som scorer flest mål i debattene. Uten klare svar, feies man raskt av banen.

Det spøker

Så kommer regjeringens budsjettforslag, og der kuttes presse­støtten. Går forslaget igjennom, spøker det for mange avisers overlevelse.

Pressestøtten må reddes. Men nå må norske mediehus også ta debatten om ­demokratiets kår i en ny medietid. De har et selvstendig samfunnsansvar. Det må tas på alvor.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hege Anita Aarvold Flottorp

152 innlegg  116 kommentarer

OM

Publisert 27 dager siden

jeg noen gag skulle bli spurt av en reporter om det...

Er jeg just akkurat passe voldelig nok til å stuffe mikrofonen inn der ordene kom ut.

Er det ett spørsmål jeg er lei av er det just... hva følte du nå.



Utover det, ett godt innlegg

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Dan Lyngmyr

161 innlegg  875 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Teksten under er publisert for en tid tilbake men er fortsatt relevant.

----------------------------------------------------------------------

Tiden er overmoden for å revurdere pressestøtten slik ordningen fungerer i dag. Noen ytterst få aviser drar avgårde med over halvparten av pengene som stilles til disposisjon, og de ferskeste tallene fra Medietilsynet viser hvor mye avisene vil motta i såkalt produksjonsstøtte i år.

Intensjonen var god når regjeringen Borten i 1966 opprettet en komite` som skulle komme med innspill til hvordan man kunne opprettholde en mangfoldig og ”differensiert presse” - som det het den gang.

Og, med avisdøden på 60 - tallet som bakteppe, var det bærende element i utredningsarbeidet at leserne skulle ha tilgang til en bred variasjon av ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Trolig var man også opptatt av at det var positivt med flere konkurrerende aviser. 

Den samlede pressestøtten til Vårt land i perioden 2005 - 2014, utgjorde omkring 400 millioner kroner og for Dagsavisens sin del, fra 2006 til 2014 -  nærmere 400 milioner kroner.

Konsernet Mentor Medier as , som blant annet eier Vårt land og Dagsavisen (Fra 2008, og eier i dag 91,01 %) og flere, kunne derfor  bokføre til sammen mer enn 100 millioner i pressestøtte for 2014, for eierskapet i sine aviser. Rogalands avis (Eid av Mentor Medier as), og som til tross for rundt 100 milllioner kroner i  pressestøtte fra 2005  til 2014 , i den samme perioden, har et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 millioner kroner.  

Mange aviser vil riktignok hevde at pressestøtten (produksjonstilskuddet) fungerer etter intensjonen, dvs at pengene  bidrar til større avismangfold, samt at tilskuddet gir det lille ekstra man antar at småavisene trenger for å gå i pluss. 

Samtidig er det et faktum at de siste 20 årene har de fem største pressestøttemottakerne redusert sine opplagstall, dvs i praksis mistet 1/3 av opplaget. 

Men, selv etter justering for inflasjon har pressestøtten til de samme avisene økt med 27 prosent. F,eks; til tross tross for at opplaget er mer enn halvert de siste 20 årene , er Dagsavisen med sine 43 millioner kroner i pressestøtte, allikevel den avisa som mottar nest mest i støtte .

Det er vel derfor det finnes stadig flere som hevder at ordningen ikke skiller seg veldig fra det å bære havre til en død hest.

Tidligere kulturminister Widvey`s forslag om å sette tak på hvor mye hver enkeltavis kan motta i pressestøtte, eller at støtten samlet sett ikke skal overstige f,eks 40 prosent av avisenes samlede inntekter,falt da heller ikke i god jord hos dem som mottar mest, og heller ikke hos det daværende stortingsflertallet som avviste forslaget.

Mange reagerer på skjevdelingen som dagens ordning gir, og i tilfellet Mentor Medier as ,som samlet sett gjennom sitt eierskap i flere store pressestøttemottagere, drar betydelige veksler på ordningen,  bør påkalle et varsko etter mitt skjønn. Mentors Mediers  (konsernregnskap) akkumulerte underskudd utgjør mer enn 60 millioner for perioden 2008 – 2014 , til tross for det betydelige produksjonstilskuddet til sine helt eller delvis eide aviser.

Avishverdagen i Norge ville trolig vært fattigere uten Dagsavisen og Vårt land, eller Klassekampen og Rogalands avis for den saks skyld, og de mange andre som mottar pressestøtte. Men frykten for endrede vilkår, og eventuelt lavere tilskudd til enkeltaviser, må ikke ha som konsekvens at man automatisk antar at avisdøden er nært forestående. Derfor er det grunn til å hilse Mediemangfoldsutvalgets arbeid velkommen, selv om man der skulle komme til å konkludere med en noe mindre tilgang til honningkrukka for enkeltaviser.  

(Alle tall er ca tall og med forbehold)

Kilder: Medietilsynet- Wikipedia- Klassekampen - www.purehelp.no – Aftenposten.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4350 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Det er ikke kun politik, der dækkes på denne ulidelige feminine måde.

Alle begivenheder rapporteres overvejende med spørgsmålene: 'Hvad følte du ?' efterfulgt af: 'Og hvad føler du så nu ?'

End of story - hvad andet kunne være interessant ? - hvad der skete ? - overhovedet ikke...

'Det handler om mennesker...'.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Minstemann Bamsemoms

0 innlegg  11 kommentarer

There was never a revolution.

Publisert 26 dager siden

Det er ingen store faksjoner organisert på internett. Dvs, revolusjon er en myte. Eller skal vi si, iflg youtube, egentlig sminke og gaming.

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 400 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1387 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 851 visninger
17 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6885 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3583 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 493 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 400 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1387 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 851 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
1 minutt siden / 1992 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
4 minutter siden / 1992 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
7 minutter siden / 1992 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
8 minutter siden / 1992 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
12 minutter siden / 1992 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
14 minutter siden / 1992 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
20 minutter siden / 1992 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
21 minutter siden / 1663 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
31 minutter siden / 613 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
35 minutter siden / 348 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
42 minutter siden / 348 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 176 visninger
Les flere