Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær i KrF

«Hva føler du nå?»

Hva skjer når den politiske dekningen reduseres til sportsjournalistikk?

Publisert: 24. okt 2017 / 1087 visninger.

Når helten står der svett og ­sliten etter målpassering, kommer ­mikrofonen frem: Hva føler du nå? Sportsjournalistikkens ­vanligste spørsmål forteller om vilje­styrkens seier over anatomiens begrensninger. Vi koser oss over knuste konkurrenter og svenskenes fjerdeplasser.

Sportsjournalistikken krever få dypt-
pløyende analyser. Har man oversikt over historiske bragder, konkurrenter og ­rundetider, klarer man seg godt.

Nå har sportsjournalistikken også gjort sitt inntog i politikken. Gjennombruddet kom i valgkampen 2017. Hva føler du nå?

Spill og spetakkel

­Meningsmålingenes opp- og nedturer ga daglige tapere og seierherrer. Man trengte kun en mikrofon og litt oversikt over historiske bragder, konkurrenter og dårlig eller god valgkampgjennomføring. Så var saken klar for sending. Vi fikk en valgkamp med få politiske saker, preget av hyppige ­meningsmålinger, spill og spetakkel.

Hva har skjedd? Norge har fått et stort demokrati-problem i fanget. Det er ­stadig færre politiske journalister. I mitt ­tiårige fravær fra norsk politikk er det veldig merkbart. Stortingets ­presselosje har ­nesten vært tom i lange perioder. De ­politiske redaksjonene i mediene er ­skåret til beinet. Og de få som er ­tilbake har knapt tid eller ressurser til å drive ­politisk journalistikk på en skikkelig måte. Det merkes hele året, men er ­særlig tydelig i valgkampene.

Det er sikkert en del politikere som ikke savner politiske journalister. De holder jo politikerne i ørene og stiller dem til ­ansvar. Men det burde de. Det er når det er tilstrekkelig med politiske ­journalister at mediene kan dekke saker grundig, og gå inn i interessegruppers og partiers ulike standpunkter.

Dårligere på kort tid

Slik er det ikke ­lenger. De økonomiske ramme­betingelsene for norske medier er blitt betydelig dårligere på kort tid. Annonse­inntektene svikter og nettet utgjør en knivskarp konkurrent til mange ­redaksjoner, uten at egne nettredaksjoner greier å ­holde tritt. Avisene blir tynnere. ­Sakene blir kortere og i mange tilfeller mer overflatiske, banale og ­«klikk-baserte». ­Mediedekningen blir svakere, mens ­
mediehusene prioriterer mer «prosjekt»-­basert journalistikk, gravesaker som ­krever ­ressurser over tid og mye ­spalteplass.

I noen tilfeller er gravesakene politisk relevante og får etterspill, som i opp­rullingen av kreftbehandlingssakene i Aftenposten, eller barnevernssaken i Stavanger Aftenblad. I andre tilfeller er de ikke det.

Fragmentert og uoversiktlig

Uansett er det ingen tvil om at dekningen av det daglige politiske arbeidet tar skade. Det er et stort demokratiproblem. Det får ­særlige konsekvenser når valgkamper skal ­dekkes. Den digitaliserte nyhets­dekningen bidrar også til et mer fragmentert og uoversiktlig mediebilde, der mange debatter pågår samtidig og saker hele tiden skal på.

Det er ingen grunn til å være nostalgiske her og lengte tilbake til en annen tid der få saker dominerte. Men det er liten tvil om at svekkede politiske redaksjoner og manglende ressurser har bidratt til en mindre saksorientert valgkampdekning.

Da er det mye lettere å drive sports­journalistikk. Bestill en meningsmåling, og spør både vinnere og tapere: Hva føler du nå? Bestill en til: Hva er reaksjonen nå? Det politiske spillet kan ganske enkelt dekkes som en VM-kamp i håndball: Det er bare to lag. Og alt dreier seg om hvilket lag du er på, hvem som er kaptein og som scorer flest mål i debattene. Uten klare svar, feies man raskt av banen.

Det spøker

Så kommer regjeringens budsjettforslag, og der kuttes presse­støtten. Går forslaget igjennom, spøker det for mange avisers overlevelse.

Pressestøtten må reddes. Men nå må norske mediehus også ta debatten om ­demokratiets kår i en ny medietid. De har et selvstendig samfunnsansvar. Det må tas på alvor.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hege Anita Aarvold Flottorp

157 innlegg  126 kommentarer

OM

Publisert 9 måneder siden

jeg noen gag skulle bli spurt av en reporter om det...

Er jeg just akkurat passe voldelig nok til å stuffe mikrofonen inn der ordene kom ut.

Er det ett spørsmål jeg er lei av er det just... hva følte du nå.



Utover det, ett godt innlegg

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Dan Lyngmyr

168 innlegg  1003 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Teksten under er publisert for en tid tilbake men er fortsatt relevant.

----------------------------------------------------------------------

Tiden er overmoden for å revurdere pressestøtten slik ordningen fungerer i dag. Noen ytterst få aviser drar avgårde med over halvparten av pengene som stilles til disposisjon, og de ferskeste tallene fra Medietilsynet viser hvor mye avisene vil motta i såkalt produksjonsstøtte i år.

Intensjonen var god når regjeringen Borten i 1966 opprettet en komite` som skulle komme med innspill til hvordan man kunne opprettholde en mangfoldig og ”differensiert presse” - som det het den gang.

Og, med avisdøden på 60 - tallet som bakteppe, var det bærende element i utredningsarbeidet at leserne skulle ha tilgang til en bred variasjon av ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Trolig var man også opptatt av at det var positivt med flere konkurrerende aviser. 

Den samlede pressestøtten til Vårt land i perioden 2005 - 2014, utgjorde omkring 400 millioner kroner og for Dagsavisens sin del, fra 2006 til 2014 -  nærmere 400 milioner kroner.

Konsernet Mentor Medier as , som blant annet eier Vårt land og Dagsavisen (Fra 2008, og eier i dag 91,01 %) og flere, kunne derfor  bokføre til sammen mer enn 100 millioner i pressestøtte for 2014, for eierskapet i sine aviser. Rogalands avis (Eid av Mentor Medier as), og som til tross for rundt 100 milllioner kroner i  pressestøtte fra 2005  til 2014 , i den samme perioden, har et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 millioner kroner.  

Mange aviser vil riktignok hevde at pressestøtten (produksjonstilskuddet) fungerer etter intensjonen, dvs at pengene  bidrar til større avismangfold, samt at tilskuddet gir det lille ekstra man antar at småavisene trenger for å gå i pluss. 

Samtidig er det et faktum at de siste 20 årene har de fem største pressestøttemottakerne redusert sine opplagstall, dvs i praksis mistet 1/3 av opplaget. 

Men, selv etter justering for inflasjon har pressestøtten til de samme avisene økt med 27 prosent. F,eks; til tross tross for at opplaget er mer enn halvert de siste 20 årene , er Dagsavisen med sine 43 millioner kroner i pressestøtte, allikevel den avisa som mottar nest mest i støtte .

Det er vel derfor det finnes stadig flere som hevder at ordningen ikke skiller seg veldig fra det å bære havre til en død hest.

Tidligere kulturminister Widvey`s forslag om å sette tak på hvor mye hver enkeltavis kan motta i pressestøtte, eller at støtten samlet sett ikke skal overstige f,eks 40 prosent av avisenes samlede inntekter,falt da heller ikke i god jord hos dem som mottar mest, og heller ikke hos det daværende stortingsflertallet som avviste forslaget.

Mange reagerer på skjevdelingen som dagens ordning gir, og i tilfellet Mentor Medier as ,som samlet sett gjennom sitt eierskap i flere store pressestøttemottagere, drar betydelige veksler på ordningen,  bør påkalle et varsko etter mitt skjønn. Mentors Mediers  (konsernregnskap) akkumulerte underskudd utgjør mer enn 60 millioner for perioden 2008 – 2014 , til tross for det betydelige produksjonstilskuddet til sine helt eller delvis eide aviser.

Avishverdagen i Norge ville trolig vært fattigere uten Dagsavisen og Vårt land, eller Klassekampen og Rogalands avis for den saks skyld, og de mange andre som mottar pressestøtte. Men frykten for endrede vilkår, og eventuelt lavere tilskudd til enkeltaviser, må ikke ha som konsekvens at man automatisk antar at avisdøden er nært forestående. Derfor er det grunn til å hilse Mediemangfoldsutvalgets arbeid velkommen, selv om man der skulle komme til å konkludere med en noe mindre tilgang til honningkrukka for enkeltaviser.  

(Alle tall er ca tall og med forbehold)

Kilder: Medietilsynet- Wikipedia- Klassekampen - www.purehelp.no – Aftenposten.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Det er ikke kun politik, der dækkes på denne ulidelige feminine måde.

Alle begivenheder rapporteres overvejende med spørgsmålene: 'Hvad følte du ?' efterfulgt af: 'Og hvad føler du så nu ?'

End of story - hvad andet kunne være interessant ? - hvad der skete ? - overhovedet ikke...

'Det handler om mennesker...'.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Minstemann Bamsemoms

0 innlegg  11 kommentarer

There was never a revolution.

Publisert 9 måneder siden

Det er ingen store faksjoner organisert på internett. Dvs, revolusjon er en myte. Eller skal vi si, iflg youtube, egentlig sminke og gaming.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 1 time siden / 1949 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 2 timer siden / 1949 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12817 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11341 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11341 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11341 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11341 visninger
Robin Tande kommenterte på
Mening med eller uten Gud?
rundt 11 timer siden / 289 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 11 timer siden / 12817 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11341 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 12 timer siden / 11341 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 12 timer siden / 12817 visninger
Les flere