Frivillig fornyelse

Vårt Land er inne i sin største omstillingsprosess på lang tid. Økt nysgjerrighet og tilstedeværelse i bredden av det religiøse Norge hjelper oss å analysere behov og endringer. Dette er vesentlig for innovasjon, fordi kjennskap gjør behovsanalysen mer treff­sikker. All effektiv fornyelse – innovasjon – starter der.

Vi fornyer oss frivillig, men utrygge rammer bremser oss. For nok en gang er det spenning knyttet til beløpet på posten for pressestøtte i det endelige statsbudsjettet. De ideologiske forskjellene mellom regjeringspartiene og Venstre/KrF på dette feltet gir en forutsigbar dynamikk når budsjettforhandlingene tar til, men skaper uforutsigbarhet for en bransje som har det utforsigbart nok fra før.

Argumentene for og imot pressestøtte er velkjente, men debatten har økt i intensitet i takt med at gamle finansieringsmodeller – det vil si papirabonnement og annonser – har ­kommet under press av den teknologiske utviklingen. Vi ­trenger ikke repetere posisjonene, for både markedsorienterte politikere og mangfoldsorienterte mediefolk er enige om at bransjen må endre seg for å overleve. Uenigheten går på hvordan det skal skje.

Konfrontert med pressestøttekuttet på 25 ­millioner i statsbudsjettforslaget for 2018, viser kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til at ­mediene er «i en krevende overgangsfase». I stedet for å svare på hvordan mediene skal kunne prioritere «nyskaping og innovasjon» når den offentlige støtten samtidig krymper i takt med abonnements- og annonseinntektene, repeterer hun premisset for det store spørsmålet – at det trengs «nyskaping og innovasjon slik at mediene kan finne bærekraftige forretningsmodeller for fremtiden.»

Helleland vet hvordan virkeligheten er i medie­bransjen, ikke minst gjennom rapporten fra ­hennes eget mediemangfoldsutvalg. I lys av dette må ­regjeringens politikk tolkes dit hen at dårligere ramme­vilkår skal fungere som pisk for en bransje som ikke endrer seg fort nok. Et slikt resonnement er i beste fall naivt, og på sikt vil det føre til at den frie og ­uavhengige ­pressen som vi i dag tar for gitt, svekkes i den grad at den norske offentligheten ­endrer karakter.

Vi mener at staten bør bygge opp de frie og ­uavhengige mediene i stedet for å demontere støtte­ordningene år for år. Heldigvis er ikke budsjett­forhandlingene avsluttet ennå.