Lederartikkel Vårt Land

Berekraft er godt for oss

Det kan vere tøft å redusere forbruk og gi avkall på etablerte gode når ingen av oss har evna til å sjå heilt presist inn i framtida.

Publisert: 23. okt 2017.

Det er tretti år sidan nordmenn flest blei kjende med omgrepet «berekraftig utvikling». Uttrykket stod sentralt i rapporten «Vår felles framtid» (1987) som blei lagt fram av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, den såkalla Brundtlandkommisjonen. Gro Harlem Brundtland retta søkelyset mot omtanken for framtidige generasjonar: Korleis kan vi sikre at også dei som kjem etter oss får sitt daglege brød?

Berekraftig utvikling skulle vere eit samvitsfullt nav i det rasktrullande hjulet vi kallar verda. Uttrykket skapte då også auka medvit om fotavtrykka vi menneske set etter oss på vår ferd igjennom livet. Gro Harlem Brundtland sjølv hadde truverde etter fem år som miljøvernminister på 1970-talet, og var Noregs statsminister for andre gong då rapporten blei lagt fram. Men lukkast vi med å innrette oss
etter ideane?

Her vil det vere delte konklusjonar. På mange vis har miljøengasjementet spela ei stadig større rolle både i kvardagen til enkeltmenneske og i toppolitikken. Folk resirkulerer som aldri før, er opptatt av gjenbruk, et mindre raudt kjøt og kjøper el-bil. Så seint som i helga presenterte Venstre-leiar Trine Skei Grande tydelege krav til regjeringa sin klimapolitikk som føresetnad for at partiet hennar skal kunne gå inn i denne regjeringa.

Samtidig finst det fleire som meiner at vi ikkje har tatt ideen berekraft alvorleg. Talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, er ein av dei. Han peiker på at det ordet inneber, er både forpliktande og ekstremt krevjande – at alt vi gjer, må vegast opp mot dei langsiktige konsekvensane. I ein artikkel i Vårt Land før helga seier han at «berekraft» i stor grad er blitt ein floskel som av mange blir misbrukt på ein uansvarleg måte. Grønmaling, kallar Hansson det, til dømes når vi snakkar om berekraftig oljeverksemd.

Tretti år etter at omgrepet kom i allmenn bruk, utfordrar ideen «berekraftig utvikling» oss framleis. Det kan vere tøft å redusere forbruk og gi avkall på etablerte gode når ingen av oss har evna til å sjå heilt presist inn i framtida. Men berekraft er godt for oss. Vi blir nøydde til å tenke på andre enn oss sjølve. Den tanken er det same som nestekjærleik. Og nestekjærleiken bør gå på tvers av tider og generasjonar.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Carl Wilhelm Leo

9 innlegg  932 kommentarer

Bærekraftens Evangelium.

Publisert over 1 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Gro Harlem Brundtland sjølv hadde truverde etter fem år som miljøvernminister på 1970-talet, og var Noregs statsminister for andre gong då rapporten blei lagt fram. Men lukkast vi med å innrette oss
etter ideane?

Først det avgjørende spørsmålet;  Er "Brundtland-rapporten" en politisk eller faglig rapport ?

Når "The Establishment" koker sammen noe , så er det politisk. Gjerne med en ny vri til å trekke mer penger ut av nesa på den brave skattebetaler. Dokumentasjonen  er så overveldende at det skulle være unødvendig å repetere.

Vi noterer oss at "rapporten" er meget vag i språkbruken om befolkningskontroll , om vi holder oss til Gro Harlem Brundtland , så sa  hun at det hun var mest fornøyd med var sin egen abortpolitikk. Vil den slå an ute ?

"Brundtland-rapporten" mangler et sterkt teoretisk (historisk ?) fundament. (Simon 1989) (Redclift 1987).

Gro Harlem Brundtland sier selv at rapporten er et produkt av "Hard-won consensus"(Brundtland 1987).

 Som vi alle har sett dokumenterer  konsensus pr. definisjon svakheter i markedsføring av en svak teori eller plan.

"Rapporten" handler som forventet at planetens fremtid kun kan sikres ved en solid samrøre av miljøpolitikk  og økonomisk politikk. Denne delen har den observante innbygger begynt å notere seg. Miljø- og klimamilliardene svever i alle retninger.

Og noen må betale ettersom de politiske ekspertene ikke betaler av egen lomme. 

Forretningsideen ser ut til å være å skremme vannet av godtfolk, for ikke å si pengene , ressursene, arbeidsplassene osv.

Og det er umoralsk å stille spørsmål om visdommen bak seansen har vi  latt oss fortelle av en eller annen.

Noen plan eller generell beskrivelse om hva begrepet "bærekraftig politikk" egentlig innebærer foreligger ikke.

Dette skal politikerne utarbeide helt på egenhånd i hvert enkelt land . Kort fortalt, de vet ikke hva ordet betyr. (Redclift and Pearce, 1988).

Ordet "Bærekraft" er en slags magisk politisk  frase som skal innebære "rikdom"og skal gi inntrykk ekstremt høy moral hos de som mumler det magiske ordet. Godt forsøk !

Tilslutt; dersom vi bruker Klimapanelets egne tall før 2009 på klimafølsomheten for CO2  (som var sterkt overdrevet)-så ville resultatet bli dersom man stengte ned alt som avgir CO2 fra mennesker( kraftverk , samferdsel ,hosptaler , butikker ,produksjon osv) i ca 33 år oppnå en tempertur reduksjon 1 grad Fahrenheit.

Monckton presenterer sin pedagogikk for John Bolton og programleder, men dette regnestykket kan selvfølgelig aldri bli korrekt.

Fordi ingenting er statisk i klimasystemet for 33 år -men det viser en teoretisk demonstrasjon av størrelse, effekt og hvilken skala/målestokk  vi snakker om , og det er nøkkelen til å forstå et sterkt oppblåst problem:

https://www.youtube.com/watch?v=FEjeS1J5Pu0

 

   

2 liker  

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere