Hva uenigheten handler om

Vi vil takke både leder i Åpen Folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen og Therese Utgård fra Åpen Folkekirke Møre for ryddige og oppklarende svar i den debattrunden vi nå har hatt. Vi har fått en bekreftelse på at Frimodig kirke og andre lokale aktører i kirkelandskapet fortsatt har full frihet til å invitere til arrangementer med basis i eget mandat og formål.

Fra vår side presiserer vi gjerne at vi selvsagt må tåle kritikk for det vi står for og måten vi utfører oppdraget vårt på innenfor Den norske kirke. Det gjør oss om mulig til en bedre aktør. For oss var dette aldri sakens kjerne.

Så vidt vi vet "hemmeligholdes" ingen arrangementer i Frimodig kirkes regi. Avhengig av et arrangements karakter og funksjon vil det derimot være ulik grad av åpen annonsering i offentlige medier. Det er noe ganske annet. Flertallsvedtaket på siste Kirkemøte om innføring av en ny ekteskapsteologi i vår kirke, har skapt et svært krevende samarbeidsklima i mange lokalmenigheter. I noen deler av landet vil det være et større behov enn andre steder for arenaer og møteplasser på det kirkelige mindretallets premisser. For mange handler det om å beholde frimodigheten og motivasjonen i sin lokale sammenheng. Her uttaler vi oss på generelt grunnlag.

Gard Realph Sandaker-Nielsen forsøker å oppsummere noe av uenigheten i Dnk etter innføringen av ny ekteskapslære blant annet slik: «Det er ikke lett å leve med uenighet i så fundamentale spørsmål som synet på ekteskapet, samliv, LHBT og deres evne til å elske.» Men er det her uenigheten ligger, Sandaker- Nielsen? Å karakterisere eller å ha synspunkt på noens evne til å elske bør ikke være del av denne debatten på noen side. Det er nettopp derfor vi prøver, i etterrettelighetens navn, å holde det utenfor. Dette er en debatt om det teologiske fundamentet for den læren kirken skal ha i forbindelse med ekteskapet.

Dersom ledelsen i Åpen folkekirke ønsker å la debatten handle om hvem som er offer, hvem som dominerer og hvem som har evne til å elske, da mister utvekslingen verdi og interesse.

For ekteskapsteologi handler ikke om menneskers evne til å elske, eller om hvilke rettigheter vi har som mennesker. Gud har skapt oss med stor frihet til å gå vår egen vei, om vi ønsker det. Som kirke er vi imidlertid forpliktet på Skriften. I kirken er vi forpliktet annerledes enn i samfunnet ellers.

Vi tror på en god Gud, og vi tror at uten å forholde oss til hans ord, blir det nokså meningsløst å kalle seg kirke. Dersom vi bare plukker ut de delene av Skriften som harmonerer med det samfunnet ellers mener, har vi en tilnærming som gjør mennesket til normgiver. I Den norske kirke møter vi mange som kjenner seg fremmedgjort av en forkynnelse der menneskers erfaringer er blitt en viktigere autoritet enn Bibelen.

Den nye læren om ekteskapet er som kjent vedtatt av Kirkemøtet og, som Sandaker- Nielsen minner oss om, selvfølgelig demokratisk legitim i Den norske kirke etter gjeldende praksis.

Frimodig kirke støtter samtidig mindretallet i den prinsipielle oppfatningen av flertallsvedtaket som kirkesplittende. Uten forankring i Guds ord er den nye læren fremmed for talløse mennesker i Dnk og i den verdensvide kirke. Vår forpliktelse går dypere enn til Den norske kirke i denne saken, vi har et kall til å minne om Guds ord som en høyere autoritet enn både Kirkemøtet og Bispemøtet.

Sammen forsøker vi å lete etter rommet for å bevare og formidle en frimodig klassisk teologi innenfor det som fortsatt er vårt åndelige hjem. Det er ingen som har påstått at det er lett å være uenige om så dyptgripende spørsmål. Men uenigheten handler ikke om noens evne til å elske.

Vidar Mæland Bakke, Nestleder i Frimodig kirke

Sofie Braut, styremedlem i Frimodig kirke