Spaltist Didrik Søderlind

Rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for Humanist

Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral

Ja, jeg arbeider for livssynsnøytralitet. Men det er ingenting «nøytralt» ved mitt livssyn.

Publisert: 20. okt 2017 / 2624 visninger.

Når det blåser litt rundt forbundet jeg jobber og er medlem i, skyldes det påfallende ofte at folk har trodd at vi er «nøytrale». ­Eller de har trodd at vi tror at vi er nøytrale. At vi tror at et humanistisk livssyn er det mennesket fødes med, men forsvinner når barna hjernevaskes av foreldrene. Og at Human-Etisk Forbund er uttrykk for dette helt naturlige, objektive – ja, nøytrale livssynet.

Det fins sikkert enkelte humanister som mener noe som dette, slik noen muslimer hevder islam er troen vi alle fødes med. Men jeg er ikke blant dem. For om det er noe mine reiser i religionslandskapet har lært meg, så er det at det er fint lite som er nøytralt med mitt livssyn.

På kant med majoriteten

For å ta det mest grunnleggende først: Jeg tror ikke at det fins guder. Allerede der er jeg på kant med majoriteten av mine medmennesker. Det samme gjelder hva jeg tror om hvordan livet oppsto og hva som skjer ved livets slutt. Og mye, mye mer. Denne ­uenigheten lever jeg godt med, og det ­håper jeg religiøse folk kan gjøre og.

Human-Etisk Forbund står for det samme­ livssynet som jeg gjør. Vi er ikke et slags nøytralt alternativ, men et ­humanistisk livssynssamfunn. Noen ganger overrumpler det folk. Andre ganger får det konsekvenser de synes er rare ­eller smålige. Det får vi også leve med. Vi får stå for det vi står for, så lenge vi også er lydhøre. Humanister mener gjerne at ­religionene har blitt bedre av religionskritikk, så da må jo humanismen kunne bli bedre av kritikk også.

Ubehagelig tanke

De som grunnla ­Human-Etisk Forbund så for seg at borgerlig konfirmasjon (som det het den gang) skulle bli noe staten tok over. Tanken er dypt ubehagelig for meg: Resultatet av dette kunne blitt en «statshumanisme», som med en ettersmak av kommuniststater der skoleelever ble indoktrinert i statens ateisme.

Religionsfriheten er kanskje ekstra viktig for meg siden jeg kan ha problemer med å forstå religiøse menneskers ­behov. Og da bør jeg være litt forsiktig med å trampe inn og fortelle dem hvordan de skal utøve sin religion (jeg blir jo selv lett litt gretten når religiøse folk skal belære meg om hva de tror at jeg tror på).

Det er nettopp på grunn av min egen manglende nøytralitet at jeg ikke vil at mitt eget livssyn skal ha noen særstilling i samfunnet.

Men på én arena tror jeg faktisk at en form for nøytralitet er noe vi kan oppnå. Jeg tenker på skolen. Her skal det være mulig å etablere noe som ikke er farget av en spesiell tro eller et spesielt livssyn. Desto mer utgjort at Norge fremdeles har et stykke igjen å gå.

Den tiden på året

Vi nærmer oss tiden for skolegudstjenester, og dermed også tiden for debatten om skolegudstjenester, aktiv påmelding og annet som hører med.

Disse debattene er sjeldent spesielt ­hyggelige, og i år tror jeg den blir enda mindre hyggelig. Ikke minst fordi identitetspolitikken for alvor har kommet til Norge. Islam males på veggen med bred pensel og blodrød maling, og de som kanskje bryr seg mest om Kirken fordi den er Den norske kirke vil bli enda mer høylytte.

Men jeg kommer til å stå på mitt. Fordi­ jeg synes religionsutøvelse ikke hører hjemme i skolens regi, av samme grunn som jeg ville steilet dersom en eller ­annen statsautorisert konfirmasjon hadde lært konfirmanter at mitt livssyn var best.

Ikke verdinøytral

Men at skolen er livssynsnøytral betyr ikke at den er verdinøytral. Skolen skal gjennomsyres av verdier som demokrati, kritisk tenkning og menneskeverd: Verdier man kan slutte seg til uansett hvilke tanker man måtte ha om Gud.

I en tid med mer mangfold enn noensinne, og mer polarisering enn på lenge, er det desto viktigere at staten legger vekt på det som samler oss, heller enn det som skaper skiller.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Egil Andre Gjerde

3 innlegg  150 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Men at skolen er livssynsnøytral betyr ikke at den er verdinøytral. Skolen skal gjennomsyres av verdier som demokrati, kritisk tenkning og menneskeverd: Verdier man kan slutte seg til uansett hvilke tanker man måtte ha om Gud.

Når det gjelder menneskeverdet opplever jeg at kristne og humanetikere operer med to ulike definisjoner. Kristne ser på likeverdet som noe som er absolutt sant, gitt av Gud, mens for humanetikeren dreier det seg mer om politikk, om at vi alle skal likebehandles, altså at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av kjønn, religion, rase, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse med mere.

Når vi bruker begrepet menneskeverd, ligger det altså litt forskjellig mening bak, avhengig av om man er humanetiker eller kristen, slik at livssynet sniker seg inn når det gjelder tolkning av verdiene. 

Så er spørsmålet på hvilken måte menneskeverdet skal defineres på i skolen, skal man bruke den kristne eller humanetiske tenkemåten. Jeg er ikke helt sikker på om det er mulig å separere fullstendig verdier og lissyn.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Minstemann Bamsemoms

0 innlegg  11 kommentarer

Enligthenment.

Publisert rundt 1 måned siden

"The Age Of Enligthenment" førte jo til endel bra, f.eks fall av trinitar-prestskapet. Men selv forstår jeg hva muslimer mener med "født med muslimsk legning". I disse dager er det jo mye snakk om legning, og mens LGBT´ere kjemper for sine seksuelle differensierte konsepter, er jo egentlig "streit", den medfødte, og som de ikke virker å kjempe for i det hele tatt. Det er kun de trohavende.

Naturlighet, sannhet, er jo endel av det. Human etikk også selvfølgelig. Og nei, det er ingenting slik som "nøytral" i slik sammenheng. Det  egentlige ville være å si "naturlig", som jo egentlig er om det samme.

Les også min artikkel: Restaurert Og Regresjonsfri Tro.

Fred.




1 liker  
Svar
Kommentar #3

Oddvar Hægeland

2 innlegg  85 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Det er så bra at Human-Etisk Forbund har deg Søderlind! Eg veit at andre i HEF har prøvd å gjere denne avklaringa før deg, men dei har vel neppe lukkast. Det skuldast sikkert vår innebygde trong til å ha definerte fiendar og med det ein usedvanleg velutvikla evne til å misforstå, vranglese og trekkje konklusjonar heilt   hinsides (bokstaveleg talt). Det skjer vel fort denne gongen også, men la oss i alle fall prøve å få til ein dialog. Eg forstår poenget ditt, men meiner det heftar nokre utfordringar med det. Det kan sjølvsagt skuldast det korte formatet til innlegget ditt, så du får eventuelt forklare meir viss du meiner det er behov for det. I alle fall har eg lyst å stille deg nokre spørsmål.

Eg synest Egil Andre Gjerde har eit godt poeng i kommentar #1. Eg er lærar, og er det noko eg er nøye med i mi undervising, så er det å understreke at våre oppfatningar, idear, meiningar m.m. tilhøyrer ein kontekst. Dei er ikkje blitt til i eit vakuum. Dei utviklar seg heller ikkje i eit vakuum. Det gjeld t.d. det vi kallar verdiar. Poenget er at desse er mykje forma av livssynet vårt. Det er såpass grunnleggande i liva våre at det fargar verdiane og vår forståing av dei. Når det er slik, lurer eg på korleis vi kan sameinast om fellesverdiar utan at ein likevel legg ulike ting i dei?

Kanskje eg gjer problemet større enn det er reint praktisk. Eg er absolutt med på å skjelne mellom livssynsnøytralitet og verdinøytralitet, men er likevel ikkje med på at det er eit absolutt skilje. Ja, dei er ikkje dei same, men dei heng saman likevel som eg har påpeika over.

Her er vi ved noko som gjer at eg trur at særleg mange kristne blir så provoserte når HEF prøve å (be?)lære oss om tilhøvet mellom det private og det offentlege, om livssyn og skulen, om julegudstenestar m.m. Det er, i alle fall tilsynelatande, at det human-etiske livssynets måte å sjå på mangfaldet og på dei andre livssyna passar som hand i hanske med korleis det blir hevda at det offentlege skal handtere mangfaldet (les: vere livssynsnøytrale). Dermed oppfattar ein det lett som ei favorisering av nettopp det human-etiske livssynet, sjølv om de insisterer på det motsette. 

Eg veit ikkje om dette blei så veldig klart, men eg er glad i metaforar og kan prøve å gå den vegen: Viss ein betraktar livssynsmangfaldet som eit koldtbord, så verkar det som om det human-etiske livssynet ikkje er ein rett på bordet, men sjølve bordet som faktisk fortel kor dei andre rettane skal stå.

Vel, det betyr ikkje at eg mistenkar at alle HEFarar har ein eller annan skummel agenda om å trumfe gjennom sitt livssyn i det offentlege, men eg påpeiker noko som eg synest er ein veikskap ved argumentasjonen. Og så trur eg ikkje det er så gale fatt i skulen som  innlegget ditt, noko kryptisk,  kan sjå ut til å peike mot. Samstundes er eg faktisk usikker på kva som er alternativet. Kva er ditt draumescenario når det gjeld skulen Søderlind?

Eg tar deg og HEF på ordet og vil gjerne sameinast om demokrati, kritisk tenking og menneskeverd, men vi skal vere klare over at dei verdiane kan vere farga av livssyna våre. Og så er eg også bekymra for alt det grumset som kan kome no som vi nærmar oss sesongen for sutring rundt julegudstenestar frå både den eine og den andre parten. Då tenkjer eg ikkje berre på kristne vs. HEFarar, dessverre.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Didrik Søderlind

47 innlegg  280 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Egil Andre Gjerde. Gå til den siterte teksten.

Jeg er ikke helt sikker på om det er mulig å separere fullstendig verdier og lissyn.

Det tror ikke jeg heller. Slik ens verdier for eksempel vil være preget av ens politiske grunnsyn. Men selv om en kristen og en humanist vil begrunne menneskeverdet forskjellig, og en konservativ og en sosialist vil kunne ha forskjellige årsaker til å synes demokrati er viktig, vil resultatet være likt nok til at man kan bygge noe sammen.

5 liker  
Svar
Kommentar #5

Didrik Søderlind

47 innlegg  280 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Oddvar Hægeland. Gå til den siterte teksten.
Eg veit ikkje om dette blei så veldig klart, men eg er glad i metaforar og kan prøve å gå den vegen: Viss ein betraktar livssynsmangfaldet som eit koldtbord, så verkar det som om det human-etiske livssynet ikkje er ein rett på bordet, men sjølve bordet som faktisk fortel kor dei andre rettane skal stå.

Vel, det er ca. akkurat det jeg IKKE mener. For å spinne videre på matmetaforer, som alltid er de beste metaforer (hilsen matvraket): Om livssynsmangfoldet er som et middagsbord, ser jeg oss humanister som et av medlemmene i familien som sitter rundt bordet og spiser middag. Og siden det er vårt hjem også, synes vi det er litt dumt at det er tvungen bordbønn.

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Oddvar Hægeland

2 innlegg  85 kommentarer

Livssynsnøytralitet er favorisering av dei human-etiske og kristne livssyna

Publisert rundt 1 måned siden

Fint. Då får vi setje oss ned for å ta for oss litt middag :) Og legg merke til at eg skreiv at det verkar slik. Eg forstår at du ikkje meiner det, men er det noko i argumentasjonen til HEF som gjer at meg og andre kjem opp med slike haltande metaforar? No er det neppe noko poeng å spele ping-pong om historia og kven som har sagt kva og vore den verste middagsgjesten, men når ein drar opp prinsipielle skilje som du gjer må ein også kunne utdjupe meir konkret kva det vil seie. Forøvrig er det digg med metaforar frå matverda!

Historisk har det sjølvsagt vore mykje tvang, men er det verkeleg det framleis? Eg synes du her går litt langt i å diskredittere lærarar og prestar i vår tid og skulen i dag. Kor er tvangen i dag? Handlar dette eigentleg om nettopp litt ulik forståing av dei sentrale verdiane? Mi erfaring er at dei eg nemnte er dei beste i samfunnet til å takle pluralismen på ein god måte. Det er difor eg spør om draumescenarioet ditt for skulen. Kva er det? Vil det vere fundamentalt annleis enn slik det er no? Kva grep er det vi må gjere for at andre enn kristne skal synest det blir eit ok måltid og ikkje kleint å sitje rundt bordet?

Til slutt synest eg framleis ingen i HEF har klart å vise meg at den måten de meiner staten skal takle livssynsmangfaldet ikkje er djupt influert av sjølve livssynets måte å sjå på mangfaldet. Livssynsnøytralitetsverdien er difor ein sentral verdi i livssynet. Vil då verkeleg staten vere livssynsnøytral? Det er ikkje religionsutøving, men i høgaste grad favorisering av ein bestemt måte å sjå på mangfaldet. Så kan ein sølvsagt innvende at det ikkje finst nokon annan måte å takle pluralismen på. Kva er liksom alternativet? Vel, ein kan jo sjå seg litt rundt i verda eller tilbake i historia vår. Det fine er at i akkurat dette tilfellet så kan vi sameinast om at der har vi neppe noko å lære: I eit moderne samfunn må det kanskje vere slik, men det er ein sentral verdi frå livssyna våre vi faktisk implementerer i statens religionspolitikk. Det er ikkje sikkert at menneske med andre livssyn enn dei human-etiske og kristne vil vere samde med oss (og så er eg fullstendig klar over at mange kristne ikkje er samd med meg heller og sutrar fælt når staten blir livssynsnøytral, for som HEF så presist har vore flinke til å påpeike: "Det smerter å miste privilegier").

Helsing middagsgjesten som synest måltidet blir ekstra godt med ein real prat.

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Jarle Haugland

115 innlegg  40 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Men, Didrik, finnes egentlig livssynsnøytralitet? Mulig vi definerer det ulikt - og jeg skal ikke påberope meg definisjonsretten. Vi har alle et livssyn, et virkelighetsbilde som former verdier, holdninger og handlinger. Derfor tror jeg verken pensum, lærere eller elever er livssynsnøytrale.

Jeg tror vi må bestemme oss for hvilken relasjon skolen (eller offentligheten, for den saks skyld) skal ha til livssyn. Ønsker vi livssynsmonopol, livssynsfravær eller livssynsåpenhet? Om vi skaper en skole der religionsutøvelsen ikke har noen plass, for å oppnå såkalt livssynsnøytralitet, vil veien være kort til en skole som fremmer sekulær humanisme. Om du med nøytralitet mener at ingen livssyn skal forfordeles, kan jeg godt være med i den debatten. Men ikke slik at troen flyttes bort fra skolen. 

For å prøve å være i matmetaforen (kan det være chips også på bordet? 😊), oppleves det til tider - ikke minst fra «dine» folk - at målet er et bord uten mat. Skolelag får ikke samles og kirkebesøk kuttes ut. Da har livssynsåpenheten tapt, den som kan hjelpe oss med den livsviktige oppgaven med å forstå hverandre. 

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Didrik Søderlind

47 innlegg  280 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Jarle Haugland. Gå til den siterte teksten.
Om vi skaper en skole der religionsutøvelsen ikke har noen plass, for å oppnå såkalt livssynsnøytralitet, vil veien være kort til en skole som fremmer sekulær humanisme. Om du med nøytralitet mener at ingen livssyn skal forfordeles, kan jeg godt være med i den debatten. Men ikke slik at troen flyttes bort fra skolen. 

Jeg synes ikke det er den offentlige skolens oppgave å lære barna opp i tro. Ikke minst av respekt for troen. Hva med alle de som ikke er enige med den konfesjonen skolen da lander på? Det føles absurd at en offentlig skole vi alle er med på å finansiere skal ha en mening om transsubstiasjonslæren, liksom.


Så er jeg helt enig i at vi må unngå at den offentlige skolen de facto prediker livssynshumanisme. Hvordan skal vi unngå det? Vel, her har vi masse skolebøker og ordninger som kan lære oss hvordan ting IKKE bør håndteres. Dersom lærebøkene i RLE formidler livssynshumanismen som en slags norm mens kristne og andre troende er "de andre", og elevene sendes på studiesirkler i ateisme hos Human-Etisk Forbund med mindre foreldrene melder dem av, skal jeg være den første til å protestere.

4 liker  
Svar
Kommentar #9

Didrik Søderlind

47 innlegg  280 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Takk for bra innspill. Jeg tar helg her nå (er ikke helt frisk heller) men dette høres jo veldig rart ut. HEF er ikke mot kirkebesøk men mot at elevene deltar i gudtjenester i skoletiden.


Rent privat ser jeg jo gjerne at elever lærer MER om religion og livssyn, og drar mer enn gjerne med barn til ymse gudshus. Og du minner meg på at jeg har lovet min niese å ta henne med til Katarinahjemmet for å få treffe ekte nonner.

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

En livssynsnøytral skole

Publisert rundt 1 måned siden

Det er kanskje ikke helt lett å lage en verdinøytral skole , men man langt på vei lage den livssynsnøytral . 2 enkle grep ville føre skolen en lang vei mot dette som bør være ett felles mål ! 

1. Ett livssyns fag som både i navn og innhold likebehandler de rådende livssyn i Norge og ellers i verden . Uten særskilt navn knyttet til ett livssyn eller krav om tidsbruk til ett bestemt livssyn . 

2. Alle livssyns aktiviteter som ikke kan hjemles i faget nevnt i 1. Ledds innhold legges til etter skoletid . Kirken og andre aktører som ønsker besøk av skolen for at elevene skal delta på utddøvelse av ett bestemt livssyn henvises til att dette skjer utenfor skolen og at ordet skole ikke benyttes i aktivitetene navn . 


Enklere kan det ikke gjøres . Og se som ikke kan samles om dette har andre motiv en å bygge en god felles skole. 

2 liker  
Svar
Kommentar #11

Oddvar Hægeland

2 innlegg  85 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Didrik har tatt helg, og det må han jo få lov til. Eg har lyst å følgje opp noko av det Jarle Haugland skriv i kommentar #7 og så får vi eventuelt sjå til veka om trådstartar har noko å tilføye.

Eg er også redd for at det er negativt når trua blir fjerna frå skulen og elles også i den offentlege rom. No er neppe HEF tilhengar av den franske løysinga, men den har eg i alle fall ikkje tru på. Problemet oppstår når livssyna faktisk insisterer på å ha betydning for heile livet, også det som ein lever i skulen og elles i det offentlege. Eg er redd for ei tilrettelegging som gjer religiøs praksis til noko suspekt, noko som høyrer til i det private fordi det av ein eller annan grunn vil verke støytande på andre. Kva kommuniserer vi om religion når praksisen på død og liv må haldast unna det offentlege? Reint deskriptivt skal ein lære om religion og livssyn, det er eg med på. Kan vi også vere samde i at elevane også bør sjå religionsutøving, altså ikkje berre lese om den rituelle dimensjonen, men også observere han? Kor er det mellom desse to at det blir feil? Viss ikkje elevane i fellesskap så å seie offentleg får erfaring med trusutøving, vil det blir noko rart og skummelt. Ikkje slik at dei må utøve sjølv, men at dei faktisk må delta i samanhengar der andre utøver. Er det for mykje forlangt? 

Eg er redd for at mine born veks opp med eit underliggande bodskap om at religionsutøving er skumle saker, og eg forstår ikkje Didriks bekymring for skulen slik han er i dag. Eg trur tvertom han er altfor dårleg på å skape forståing for at religion er noko meir enn berre å gå på ei (tørr) gudsteneste på sundag. Slik sett bør alle vere bekymra. Ved at religionsutøving blir tilvist ein plass i det private rom, lagar ein grobotn for spekulasjon, misforståingar, intoleranse og mangel på respekt. Det er ikkje alle som gjer som deg Didrik og renn ned dørtersklane i det eine gudshuset etter det andre. Særleg ikkje dei som faktisk har eit religiøst livssyn.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

Tilskuere til en livssyns seremoni

Publisert rundt 1 måned siden

Tviler på denne løsningen din Oddvar ! Da må dette i så fall inn i læreplanen for ett livssynsfag , å man må da overvære flere livsynssamfunns seremonier , ikke bare en gudstjeneste , men også kanskje en fredagsbønn i mosken ! Å ordningen om i så fall gjøres obligatorisk . Den enkleste løsningen er å flytte dagens skolegudstjeneste ut av skoledagen , å kalle den en barnegudstjeneste . Ett nytt fag , med nytt navn , bør inneholde mer fokus på toleranse , og forståelse for forskjellige livssyn . Samt evne til kritisk refleksjon over livssyn . Detaljer kunnskap om innholdet i det enkelte livssynet bør tones ned, å erstattes med toleranse og forståelse . Så får den enkelte familie vurdere ytterligere tiltak dersom man ønsker det , utenfor skolen ! 

Svar
Kommentar #13

Oddvar Hægeland

2 innlegg  85 kommentarer

Toleranse er praksis, ikkje teori

Publisert 30 dager siden

Eg forstår godt forslaget ditt Bjørn, men toleranse og forståing er neppe noko ein kan lære seg teoretisk. Det må øvast på i praksis i møte med noko. Seremoniar er ein glimrande plass meiner eg. Ja, fredagsbøn kan det bli (det vil t.d. mange kristne ha godt av å sjå og oppleve fysisk), men ikkje alle stader. Her meiner eg lokale forhold må vere avgjerande for relevansen (dessutan kan det bli vel dyrt å reise til større stader, men ideelt sett bør alle elevar før eller seinare, i skulesamanheng, vere innom fleire gudshus enn berre kyrkja). 

Kritisk refleksjon - ja, meir enn gjerne, men det må vere noko som kjem gradvis etter kor modne elevane er. Når dei t.d. er på vidaregåande, gjer det ikkje noko om dei bli utfordra på livssynet sitt og møter opplegg som faktisk går på livssynet laus.

Eg er framleis ikkje med på at skulen er så gal på dette no i dag. Kor er problemet? Er det framleis julegudstenestene som vi snakkar om her? K i KRLE? Skulelagsmøte i storefri? 

Eg er absolutt med på å bygge ein god, felles skule, men har lita tru på prosjekt livssynsnøytral i forståinga "få bort alt som er religionsutøving". Eg seier ikkje at dette er lett, men slår eit slag for det som Jarle Haugland peikte på: Livssynsopenheit, ikkje monopol eller fråvær. 

Svar
Kommentar #14

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

La meg oppsummere

Publisert 30 dager siden

Å skulle delta på livssyn seremonier i som passiv observatør i en alder der man forstår rollen som observatør mener jeg faktisk også godt kunne inngått i undervisningen , som en del av et livssynsfag. Gitt at dette da f.eks måtte innom minst 3 forskjellige livsyn. 

Du skriver gradvis modnes , helt enig , livssynsfag blant 6-9 åringer er og blir en uting . De kunne sagtens holdt igjen til de var i større alder med hele faget.  Kunne f.eks kommet inn i 5. trinn. 

K i KRLE er og blir en gigant tabbe, den fremhever ett bestemt livssyn og setter dermed de andre i skyggen . At KRF med såklate " gode kristne verdier " virkelig ville dytte barna fremfor seg i en voksen "verdikamp" er virkelig urovekkende. Faget fortjener et nøytralt navn , og et innhold som favner alle. Hele faget bør forøvrig taes bort fra stortinget , de sitter jo ikke å navngir samfunnsfaget eller norsk faget. 

Skolegudstjenester skaper ett helt unødvendig skille i skolen , der noen får " være med på tur " og andre må være de som " står igjen i porten". Helt ærlig dette må vi da være for gode for i dette landet!!  Kirken kan tilrettelegge for en egen barnegudstjeneste ved høytidene og kalle det nettopp det , ikke skole i navnet. Da det heller ikke kan hjemmeles i noen fagplan er det heller ikke skole. '

Angående livssyns grupperingers adgang til å holde livssyns møter i skoletiden ( friminutt) , så er jeg ikke motstander av det. Forutsatt at det ikke går ut over skole hverdagen og skjer med foreldres samtykke om under 16.  Jeg vil dog likevel mene at dette nok passer best etter skoletid . 




Svar
Kommentar #15

Tore Olsen

12 innlegg  3210 kommentarer

Nøytral - et illusorisk mesterskap?

Publisert 28 dager siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Vi nærmer oss tiden for skolegudstjenester, og dermed også tiden for debatten om skolegudstjenester, aktiv påmelding og annet som hører med.

Disse debattene er sjeldent spesielt ­hyggelige, og i år tror jeg den blir enda mindre hyggelig. Ikke minst fordi identitetspolitikken for alvor har kommet til Norge. Islam males på veggen med bred pensel og blodrød maling, og de som kanskje bryr seg mest om Kirken fordi den er Den norske kirke vil bli enda mer høylytte.

Men jeg kommer til å stå på mitt. Fordi­ jeg synes religionsutøvelse ikke hører hjemme i skolens regi, av samme grunn som jeg ville steilet dersom en eller ­annen statsautorisert konfirmasjon hadde lært konfirmanter at mitt livssyn var best.

Ikke verdinøytral

Men at skolen er livssynsnøytral betyr ikke at den er verdinøytral. Skolen skal gjennomsyres av verdier som demokrati, kritisk tenkning og menneskeverd: Verdier man kan slutte seg til uansett hvilke tanker man måtte ha om Gud.

I en tid med mer mangfold enn noensinne, og mer polarisering enn på lenge, er det desto viktigere at staten legger vekt på det som samler oss, heller enn det som skaper skiller.

Jeg trykket bra knappen. Innlegget var godt og jeg har ingen problemer med å støtte deg i ditt valg, som er bevisst og fornuftig basert. Mitt anliggende i debatten er at jeg bygger mitt liv på de absolutter som Gud har definert, hvilket er Sannhet - at sannhet er og blir, og har alltid vært.

En basal sannhet er fri vilje og handlefrihet. Enhver har rett til selv å leve sitt liv som en vil, innenfor det lovverket vi i fellesskap har utviklet. Så lover må følges og følger man dem ikke har man satt seg selv utenfor retten til å leve sitt liv som man vil.

Nå har jeg forklart min posisjon, og sier også at nøytralitet eksisterer overhodet ikke, for er noe sant, og noe usant, er det ingen nøytralitets-romslighet mellom disse ytterligheter.

Så, når du nå innleder en debatt, med håpet om å holde debatten i et produktivt format til alles nytte, kunne jeg tenke meg å drøfte med deg hva du mener er "nøytralt"? For hva ellers skulle skolen ha hatt som utgangspunkt annet enn nøytralitet - og hvordan skulle dette vært definert som en gjennomgripende og for alltid riktig retningslinje? Et slags en gang for alle format og metode for læring innbefattet hensikten med samfunnsbyggingen og samtidig effektiv læring/kunnskapsformidling?

Svar
Kommentar #16

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

Ja men hallo !

Publisert 28 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Mitt anliggende i debatten er at jeg bygger mitt liv på de absolutter som Gud har definert, hvilket er Sannhet - at sannhet er og blir, og har alltid vært.

Du kan ikke drive debatt om skolen ut i fra at du har en illusjon om at kristendommen er sann ! Du kan spørre 100 personer om de definerer kristendommen som sann . Og så spørre dem om 1+1=2 , er sant. Du kan selv tenke deg til svaret. Vi trenger ikke engang bruke ordet nøytralt. Vi kan bruke ordet  likeverdig , skolen skal behandle og undervise om alle livssyn likeverdig. 

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Roger Christensen

2 innlegg  173 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Så, når du nå innleder en debatt, med håpet om å holde debatten i et produktivt format til alles nytte, kunne jeg tenke meg å drøfte med deg hva du mener er "nøytralt"? For hva ellers skulle skolen ha hatt som utgangspunkt annet enn nøytralitet - og hvordan skulle dette vært definert som en gjennomgripende og for alltid riktig retningslinje?

Nøytralitet er ikke noe enkelt begrep, men når det gjelder livssyn i skolen har vi i hvert fall to punkter som burde være elementære:

1. Skolen skal ikke arrangere tros- og livssynsaktiviteter som skolegudstjenester

2. Ingen tro eller livssyn skal favoriseres i undervisningen

Punkt 2 er faktisk ikke så enkelt gjennomførbart som vi skulle tro. Det finnes utallige livssyn rundt om i verden, det er helt umulig å dekke alle på en faglig forsvarlig måte. Noen blir utelatt, også retninger med mange tilhengere. Men i det minste kan vi la være å fremheve en religion som viktigere enn andre i undervisningen slik det gjøres nå.

Dette burde være ganske enkelt og jeg tror ikke det kommer an på forståelsen. Problemet er den manglende viljen til å sette det ut i livet. Dette blir helt åpenlyst når vi hører ledende politikere diskutere «kulturarv» og skolepolitikk.

Svar
Kommentar #18

Tore Olsen

12 innlegg  3210 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
Du kan ikke drive debatt om skolen ut i fra at du har en illusjon om at kristendommen er sann ! Du kan spørre 100 personer om de definerer kristendommen som sann . Og så spørre dem om 1+1=2 , er sant. Du kan selv tenke deg til svaret. Vi trenger ikke engang bruke ordet nøytralt. Vi kan bruke ordet  likeverdig , skolen skal behandle og undervise om alle livssyn likeverdig. 

For noe tull du kommer med! Det er ikke hva du oppfatter nå som jeg har snakket om - les det jeg skriver og vær ikke så ekstremt fordomsfull!

Svar
Kommentar #19

Tore Olsen

12 innlegg  3210 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.

Nøytralitet er ikke noe enkelt begrep, men når det gjelder livssyn i skolen har vi i hvert fall to punkter som burde være elementære:

1. Skolen skal ikke arrangere tros- og livssynsaktiviteter som skolegudstjenester

2. Ingen tro eller livssyn skal favoriseres i undervisningen

Punkt 2 er faktisk ikke så enkelt gjennomførbart som vi skulle tro. Det finnes utallige livssyn rundt om i verden, det er helt umulig å dekke alle på en faglig forsvarlig måte. Noen blir utelatt, også retninger med mange tilhengere. Men i det minste kan vi la være å fremheve en religion som viktigere enn andre i undervisningen slik det gjøres nå.

Dette burde være ganske enkelt og jeg tror ikke det kommer an på forståelsen. Problemet er den manglende viljen til å sette det ut i livet. Dette blir helt åpenlyst når vi hører ledende politikere diskutere «kulturarv» og skolepolitikk.

Så du mener man skal ha livssynundervisning i skolen?

Svar
Kommentar #20

Roger Christensen

2 innlegg  173 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Så du mener man skal ha livssynundervisning i skolen?

Ikke nødvendigvis. Religion og livssyn kan læres om i andre fag der de kan sees i sammenheng med tiden de ble til i og hvilken rolle de spiller. Slik det er nå får vi enten et fag som er dominert av kristendommen eller et fag der "alle" skal likestilles. Men alle betyr i praksis bare de som er representert i Norge så det blir mer en kamparena enn et kunnskapsfag.

Det finnes viktigere ting enn religion å lære om på skolen. 

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Oddvar Hægeland

2 innlegg  85 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Det finnes viktigere ting enn religion å lære om på skolen. 

Vel, det er påstand du gjerne må begrunne.

Ellers er det ikkje vanskeleg å vere samd i det andre du skriv. Samstundes er det eit pedagogisk program her som absolutt bør vere oppe til diskusjon. Viss det er slik at religion og livssyn ikkje skal vere i eit eiget fag, men berre studerast på bakgrunn av kontekst og funksjon, er det noko som går tapt. 

Svar
Kommentar #22

Tore Olsen

12 innlegg  3210 kommentarer

Nøytral sone? (gjesp)

Publisert 27 dager siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.

Ikke nødvendigvis. Religion og livssyn kan læres om i andre fag der de kan sees i sammenheng med tiden de ble til i og hvilken rolle de spiller. Slik det er nå får vi enten et fag som er dominert av kristendommen eller et fag der "alle" skal likestilles. Men alle betyr i praksis bare de som er representert i Norge så det blir mer en kamparena enn et kunnskapsfag.

Det finnes viktigere ting enn religion å lære om på skolen. 

Jeg er litt enten eller egentlig. Det er ikke tvil om at kristendommen har preget det norske samfunnet i 1000 år, og å skuffe den historien under jorden fordi noen er furtne på Gud, blir litt vel barnslig.

Idealet ville vel egentlig være å holde alle livssyn vekk fra skolen som fag, men la ulike trosretninger få anledning til å presentere sitt syn og sin tro som foredrag i løpet av videregående, fulgt opp med Q&A. Dette bare som en betraktning - dette er jo heller ikke nøytralt.

Forøvrig er det ikke noe som er nøytralt, som jeg tidligere har påpekt. Dine to punkter var preget av ditt syn på religion, ikke i nærheten av å være nøytralt. Det var et saks innlegg fra en synsvinkel.

Apropos nøytralitet, finnes det noen som kan vise til noe som er så uinteressant for oss mennesker, at det befinner seg i en nøytral sone uten å preges av meninger av noe slag - og likevel ha verdi?

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Roger Christensen

2 innlegg  173 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er litt enten eller egentlig. Det er ikke tvil om at kristendommen har preget det norske samfunnet i 1000 år

Og det er mer enn lenge nok.

1 liker  
Svar
Kommentar #24

Tore Olsen

12 innlegg  3210 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Og det er mer enn lenge nok.

Ikke akkurat nøytralt nei :-)

Svar
Kommentar #25

Robin Tande

13 innlegg  3417 kommentarer

Et innspill her

Publisert 27 dager siden
Oddvar Hægeland. Gå til den siterte teksten.
Viss det er slik at religion og livssyn ikkje skal vere i eit eiget fag, men berre studerast på bakgrunn av kontekst og funksjon, er det noko som går tapt. 

På videregående har man alltid hatt litt religionshistorie. Jeg hadde en liten bok av Ragnar Aasland. Der stod det ingenting om jødedom og kristendom. Det tok bibelhistorien og kirkehistorien seg av i  barne- og ungdomsskolen. Personlig ser jeg ingen problemer med at det på ungdomsskolenivå undervises litt om religion generelt og litt mer utdypende om de to sistnevnte historiene. De har da visselig hatt en stor plass i vår vestlige utvikling, gjerne på både godt og vondt, om man vil ha alt med.

Så var det trådens tema da. I januar 2010 skapte Jon Kvalbein en diskusjon i Fri Tanke, hvorfra jeg som relevant for dette tema siterer fra mitt avsluttende kommentarinnlegg:

(Tidligere innlegg:

Jon Kvalbein: Humanetikernes overtro

Jon Kvalbein: Gener, Gud og moral

Jon Kvalbein: Humanetikk og livsrett

Jon Kvalbein: Humanetikk og menneskeverd (Svar til Søderlind)

Didrik Søderlind: Takk for kritikk av humanismen

Robin Tande: Moral, målestokk og biokjemiske prosesser (svar til Kvalbein)

Jon Kvalbein: En livsfarlig humanetikk)


Robin Tande Min ateisme, og veien til den.

Publisert: 1.2.2010

Siden Jon Kvalbein har en urokkelig tro på en guddommelig styring av alt, kan han vanskelig konkludere annerledes. Det er lett å forstå. Og jeg forstår at hans målestokk er de moralreglene han mener å finne i Bibelen - men også de følelsene som motiverer oss til å handle moralsk (f.eks.: samvittighet og empati)? Det siste, som må være det viktigste, mener han da er tildelt oss av Gud. - Javel, men bare et lite og utidig spørsmål: Er disse moralegenskapene like tilfeldig, skjevt og urettferdig fordelt, som alle andre medfødte egenskaper?

Diskusjonen om disse tingene er i de senere år blitt mer og mer omfattende, særlig i etterkant av visse godt kjente bøker. Interesserte finner det meste på internett, blant annet i Morgenbladets og Klassekampens arkiver. Jeg vil nøye meg med, siden Kvalbein berører både determinisme, fri vilje og vår strafferett, å vise til boken Straffen som problem av Johs. Andenæs.

Men, i Jon Kvalbeins oppfatning og karakterisering av ateister, kjenner jeg meg ikke helt igjen. Min personlige vei til ateisme er kanskje ikke helt unik, ei heller irrelevant.

Jeg ble født og vokste opp, i et meget aktivt bedehusmiljø. Bygdas livssynsmiljø for øvrig besto kun av "kirkekristendom" i ymse varianter. Påvirkning fra ateisme, humanisme og annet var totalt fraværende. Den kristne oppdragelsen var formanende, men langt fra autoritær. Tvilen gjorde seg imidlertid gjeldende allerede i førskolealderen. "Når Gud skapte menneskene og var glad i dem, hvorfor måtte han da drepe dem igjen? Når alle er snille med hverandre i himmelen, hvorfor kommer ikke da alle dit? Hvorfor måtte den snille Jesus spikres på et kors for at Gud skal bry seg om oss?" var spørsmål jeg stilte. Senere leste jeg populærvitenskapelige spissartikler i ukeblad, og et lite utvalg "syndige" bøker var å finne på skolebiblioteket. Men det ble ikke satt opp mot Bibel og kristendom.

Da jeg begynte på videregående skole, hadde jeg helt forkastet det bibelske gudebilde og menneskesyn, og var ateist i forhold til dette og lignende gudebilder. Årsaken var kun å finne mellom bibelpermene. Det mest sentrale, og tilstrekkelig å nevne, er den grunnleggende dualismen: Den allmektige og grenseløst kjærlige Gud skapte menneskene - med fri vilje til å velge. Men de fleste er ikke blant de utvalgte, og dermed determinert til å velge feil. Som straff for denne arvesynd skal de brennes og pines evig.

Hva så, hvilket livssyn hadde jeg, da troen på Bibel og kristendom var vekk? Det var aldri i mine tanker å lete etter en annen og bedre religion. Det ga seg selv; å gjøre det beste ut av vitenskapens forskning og teorier. I dag, 65 år senere, vet jeg mye mer om mange ting, som ville ha fjernet eventuell tvil fullstendig. Og mitt livssyn er nøyaktig det samme.

For snart 20 år siden meldte jeg meg inn i Human-Etisk Forbund, som for meg er en interesseorganisasjon. Men det var forbausende å støte på det halvreligiøse menneskesynet hos mange sentrale HEF medlemmer; Hvor Corliss Lamonts indeterministiske element hos mennesket skulle komme fra, har ingen i HEF kunnet fortelle meg. En mutasjon rammer ett individ. Gikk det en tid ett menneske rundt med fri vilje, mens alle andre manglet denne viljen - som andre dyr? Spørsmålet blir noe lignende, og like relevant, om man tenker seg en serie mutasjoner. Man bør kanskje bestemme seg?

Jeg er i tvil om humanister som nå er på jakt etter et humanistisk menneskeverd, fremdeles ser på mennesket som noe med den høyest mulige verdi? Dette mener Dakin (ifølge Finngeir Hjorth) er en rest av de kristnes tro på et udødelig liv. Jeg mener at også troen på indeterminisme og en fri vilje, er en slik rest. Men menneskeverd, eller likeverd som noen fornuftig bytter det ut med, må menneskene selv bestemme seg for å legge til grunn for sin lovgivning og adferd. Det er da også hva FN forsøker å gjøre. Hvis humanister har et forklaringsproblem her, må det være hvor vår motivasjon til å vedta et likeverdsprinsipp kommer fra? Altså er spørsmålet en del av samvittighets- empati- og altruismeproblematikken.

Robin Tande

Svar
Kommentar #26

Didrik Søderlind

47 innlegg  280 kommentarer

Publisert 26 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Idealet ville vel egentlig være å holde alle livssyn vekk fra skolen som fag, men la ulike trosretninger få anledning til å presentere sitt syn og sin tro som foredrag i løpet av videregående, fulgt opp med Q&A. Dette bare som en betraktning - dette er jo heller ikke nøytralt.

Dette er et skrekkeksempel, ikke et ideal. Poenget skal være at det elevene lærer om religion skal være religionsvitenskapelig fundert, ikke religionenes og livssynenes glansbildepresentasjon av seg selv.

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 400 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1387 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 851 visninger
17 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6885 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3583 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 493 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 400 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1387 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 23 timer siden / 851 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
4 minutter siden / 1991 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
7 minutter siden / 1991 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
7 minutter siden / 1991 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
11 minutter siden / 1991 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
14 minutter siden / 1991 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
20 minutter siden / 1991 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
21 minutter siden / 1663 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
31 minutter siden / 613 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
35 minutter siden / 348 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
42 minutter siden / 348 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 175 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Show i kirken
rundt 1 time siden / 132 visninger
Les flere