Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Å følge en ytre stjerne

Hvordan setter vi vår tillit til noe utenfor oss selv?

Publisert: 20. okt 2017 / 2182 visninger.

De store fortellingene om Gud er ikke ­lenger selvsagte – heller ikke for kristne. For i en viss forstand er vi alle sekulære og postmoderne, og Gud må ­gjøres logisk igjen i et avfortryllet univers.

Vi må også etablere betydningen av å tro på Gud. For kristentro er noe mer enn antakelsen om at Gud eksisterer, det er også effekten det har på livene våre. Kristendom handler ikke bare om erkjennelse, men setter hele oss under et nytt lys. Hvordan lever vi i lyset?

Vi er vårt eget sentrum

I vår tids individfokus og dragning mot at all mening produseres i selvet, kalles vi til å følge vår indre stjerne. Paulo Coehlo skriver i Alkymisten at «når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt». Det er lett å avfeie en slik kosmisk logikk som ­ønsketenkning.

Like fullt er tanken om at nøkkelen alltid ligger hos oss selv, sann. For vi er alltid selv sentrum i våre liv, uansett hvilken stjerne vi velger å følge er det vi som velger den. Vi kommer ikke utenom den menneskelige autonomien.

En Gud som er større

Det går ikke an å tro på Gud uten å tro at Gud er større enn oss selv. Ikke bare gir Gud oss livet, men Gud vet på en eller annen måte bedre­ enn oss. Dermed settes det ­moderne mennesket i en nokså uutholdelig situasjon: Jeg må avgi noe av min egen suverenitet idet jeg tilslutter meg de kristne fortellingene. Alt stritter imot, og med god grunn.

Ord som lydighet og underkastelse lyder ikke godt i vår tid. Ikke bare er det vanskelig å få tak på hva Gud egentlig byr oss å gjøre:­ Etter utkastelsen fra paradis-­hagen er ikke Gud lenger lett å se og lett å tyde. Men det er også etisk ytterst problematisk å avgi sin dømmekraft til noen andre enn seg selv. Et autonomt menneske søker ikke underkastelse. Hva gjør vi så med vår gudstro?

Tillit

For Luther er tillit et nøkkelord for å forstå hva tro er. Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er din Gud, skriver han i Store katekisme. Tillit er å støtte seg mot noe og stole på at det bærer.

Hva setter vi vår tillit til? Hvilke­ meningssystemer lar vi våre liv veves inn i? ­Mesteparten av den tilliten vi yter verden er ubevisst og uartikulert. Når jeg tenker meg om. merker jeg at jeg har tillit mine nærmeste,­ til NRK, Herborg Kråkevik og Trond Berg Eriksen. Verre er det at jeg lever som om jeg har tillit til mote-­industrien og den samlede formidlinga fra sosiale og kommersielle medier. Jeg lar dem fortelle meg sannheten om verden og meg selv, jeg strekker meg et stykke for å forstå hva de sier og for å integrere det i min virkelighetsforståelse. Jeg lar dem fortelle meg hvem jeg er og hva som er rett og galt.

Lytting og korreksjon

For dagens mennesker har virkelig ikke bare tillit til seg selv, men også til eksterne instanser. Har vi tillit, lytter vi, og med lytting følger viljen til å la seg korrigere. Gudstro er å ta peiling på noen orienteringspunkter utenfor seg selv, fyrtårn man ikke selv har kontroll på, og forholde seg ­eksistensielt til dem.

Å være kristen er å la et bestemt mytologisk univers være resonansbunnen for våre liv, være fyrtårn som lyser opp landskapet.

Det er å velge å høre på stemmene som roper i ødemarken. Følge skinnende stjerner på natte-
himmelen. Sette seg i kirkebenken og åpne sansene.

Produktiv uro

Tillit er å la hele seg bli sett, og dermed stille seg åpen for mulig kritikk og mulig bekreftelse, hvile i det, arbeide i det.

Lar vi oss snakke til, er vi også sårbare, for å ha tatt feil og for å endre kurs. Det skaper uro, men uroen er produktiv.

Kallet i luthersk forstand roper ikke til oss fra vårt indre sjeledyp, men utenfra, fra vår nestes behov for å bli tatt vare på, fra ugjorte oppgaver. I responsen på det ytre kallet ligger vår livsgjerning. Mening oppstår ikke når vi graver i vårt indre, men når vi forsøksvis flytter sentrum bort fra selvet.

Grunnsynden i luthersk teologi er å være innkrøket i seg selv. Kristendommen ber oss vende oss utover.

Orienteringspunkt

Gudstro er å ta peiling på noen orienteringspunkter utenfor seg selv, fyrtårn man ikke selv har kontroll på, og forholde seg eksistensielt til dem.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Joanna Bjerga

11 innlegg  44 kommentarer

Det eneste vi har å gi

Publisert rundt 1 måned siden

Nydelig tekst! Den fikk meg til å tenke på et sitat av Neal A. Maxwell: 

"..the submission of one’s will is really the only uniquely personal thing we have to place on God’s altar. The many other things we “give,” are actually the things He has already given or loaned to us. However, when you and I finally submit ourselves, by letting our individual wills be swallowed up in God’s will, then we are really giving something to Him! It is the only possession which is truly ours to give!"


Svar
Kommentar #2

Tor Jakob Welde

5 innlegg  126 kommentarer

"Mytologisk univers"?

Publisert rundt 1 måned siden

"Å være kristen er å la et bestemt mytologisk univers være resonansbunnen for våre liv"?? 

Nei. Nei. Nei. Det er ikke myter vi holder oss til (2 Pet 1,16). Hvis det bare er en mytologisk Kristus vi forholder oss til, er vår tro uten mening (1 Kor 15,17). Merk det: Uten mening. 

Vi skal se ut/vekk fra oss selv, ja (dette er luthersk og bibelsk), og i stedet se på Jesus (!) - stole trygt på Guds sanne og sikre løfte (i Skriftens ord og sakramentene) og så gjøre godt mot vår neste i takknemlighet for Guds store kjærlighet og ufortjente nåde. 

Men stjernene, ødemarkens stemme og de mytologiske univers skal vi ikke sette vår lit til. 

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Erlend Torp

0 innlegg  48 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Paulus viser til Israels ørkenvandring som advarende eksempel (Rom. 10, vers 1-12). Og på samme måte som Israelsfolket satte det forgjengelige over Gud, er det i dag flere kirker som forfekter et utvannet evangelie hvor individets opplevelse av mening i tilværelsen settes over Jesu offer. Det vil si; man preker ikke lenger syndenød og omvendelse. 

Men å være kristen handler ikke om selvhjelp og pussing på fasaden. Nei, korset er Guds nåde for dem som tar imot, og vender seg bort fra sin synd. Jeg kaster meg etter korset med alt jeg har, og jeg ber til Gud om tilgivelse for mitt opprør. 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Erlend Torp

0 innlegg  48 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Rettelse; 1. Kor, 10, v. 1-12  (ikke Rom). Beklager.

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1392 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 24 timer siden / 852 visninger
17 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6886 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3585 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 494 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1392 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 24 timer siden / 852 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
3 minutter siden / 1994 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
6 minutter siden / 1994 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
9 minutter siden / 1994 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
10 minutter siden / 1994 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
14 minutter siden / 1994 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
16 minutter siden / 1994 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
22 minutter siden / 1994 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
23 minutter siden / 1664 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
33 minutter siden / 613 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
37 minutter siden / 348 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
44 minutter siden / 348 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 179 visninger
Les flere