Kommentator Ane Bamle Tjellaug

Journalist i Vårt Land

Grumsete grenser

Hun skammer seg, og han skjønner ikke at det han gjorde var galt. Kanskje kan «jeg også»-kampanjen hjelpe oss til å forstå bedre hva som regnes som overgrep.

Publisert: 19. okt 2017  /  1148 visninger.

Den nederlandske 20-åringen Noa Jansma fikk så mange slibrige tilrop på gata at hun bestemte seg for å ta selfie med mennene som ropte etter henne. På bildene, som hun har publisert på Instagram, poserer de smilende i kameraet ved siden av Jansmas alvorlige ansikt. Mennene har nettopp ropt «sexy!» etter henne, og tror tydeligvis at hun syns det var stas.

Finnes det egentlig kvinner som aldri har blitt utsatt for uønska seksuell oppmerksomhet?

De siste dagene har sosiale medier blitt fylt med emneknaggen #metoo – jeg også. Fortellingene kommer fra kvinner i alle aldre og spenner fra et klyp i rumpa til brutale voldtekter. Bakgrunnen for aksjonen er overgrepsanklagene mot den amerikanske filmmogulen Harvey Weinstein. Den fikk skuespiller Alyssa Milano til å oppfordre alle kvinner som har opplevd seksuell trakassering, til å bruke #metoo for å synliggjøre hvor mange det faktisk gjelder. I løpet av det første døgnet nådde emneknaggen en halv million meldinger bare på Twitter.

Ikke «ekte»

Nærmere én av ti norske kvinner har blitt voldtatt, viser en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Én av tre sa at de aldri hadde fortalt noen om hendelsen før.

I dokumentarboka En sånn jente skriver VG-journalist Monica Flatabø om 14-åringen som ble voldtatt av en kompis på fest, fotografert og spredt i sosiale medier. Etterpå kalte alle henne hore. Hun forteller også om en annen 14-åring som gikk på fest med de kule, eldre guttene, og ble voldtatt på en trampoline ute i hagen. Etterpå var hun usikker på hva som egentlig hadde skjedd – han var jo ikke en typisk voldtektsmann.

Flere av de voldtatte jentene som er intervjua, ser ikke på overgrepet som en «ekte» voldtekt. En voldtekt skal jo være brutal og plutselig, et overfall av en fremmed mann i ei mørk bakgate.

Noen voldtar

Sannheten er at det typiske overgrepet skjer på fest. Jenta er berusa, og gutten får ikke nødvendigvis med seg at hun ikke vil. Overgriperen er som regel en hun kjenner fra før. De fleste som blir voldtatt i Norge, er mellom 16 og 20 år.

Mange av jentene som er intervjua i En sånn jente, skammer seg i ettertid, fordi de ikke hadde gjort mer motstand, og ikke hadde skreket eller ropt. Guttene skjønte ikke nødvendigvis at de har gjort noe galt.

Advokat Trine Rjukan, som har lang erfaring som bistandsadvokat i voldtektssaker, er lei alle rådene kvinner blir gitt for å unngå å bli voldtatt. For hvis hun likevel blir voldtatt, hvilken regel har hun da brutt? Rjukan har følgende mantra: Kvinner blir voldtatt fordi noen voldtar dem.

Sexpraten

I den populære ungdomsserien Skam tok Nikolai et nakenbilde av Noora mens hun sov. For å få Nikolai til å slette bildet, ga Noora ham en leksjon i straffeloven. Denne scenen ga en merkbar økning i antall som søkte hjelp fordi de var utsatt for overgrep. Det viser at bevisstgjøring rundt hva som er lovlig og ikke, har en effekt. Fagfolk sier serien fikk unge jenter til å forstå at det de hadde blitt utsatt for faktisk ikke var greit.

Det må også gjelde unge gutter. Monica Flatabø foreslår at de som er foreldre til tenåringsgutter, tar den grundige sexpraten, og at de snakker om jussen, presset og gråsonene. De bør forklare at jenta ikke må gjøre fysisk motstand eller rope «nei» for at noe skal defineres som voldtekt, og at det at det ikke er flaut å være 17 år og jomfru. Den seksualiserte ungdomskulturen gjør det ekstra vanskelig å vite hvor grensene går, også for guttene.

Grenser

At noen tafser på deg på t-banen, eller sender et bilde av penisen sin, er ubehagelig og uakseptabelt, men ødelegger ikke nødvendigvis livet ditt. Men hvis mer uskyldige seksuelle tilnærmelser blir akseptert, kan grensa til hva som virkelig er et overgrep, bli utydelig.

Da #metoo tok av på Twitter, lanserte den australske skribenten Benjamin Law emneknaggen #How will I change – hvordan skal jeg forandre meg. Her skriver menn hva de har tenkt til å gjøre med problemet – alt fra å slutte å le av kompisers kvinnediskriminerende vitser til å donere penger til sitt lokale krisesenter.

#metoo-kampanjen viser hvor vanlig det er at kvinner blir utsatt for denne typen uønska seksuell oppmerksomhet. Kanskje kan den også få oss til å snakke om hvorfor mange menn tydeligvis tenker at dette er helt greit.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Minstemann Bamsemoms

0 innlegg  11 kommentarer

Idol

Publisert over 1 år siden

Idoler har jo seksuelle undertoner, derfor burde man ha et rent gudskonsept. Les gjerne min artikkel "Restaurert Og Regresjonsfri Tro"

Fred. 

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2402 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1947 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 1921 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
27 dager siden / 1776 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1583 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
15 dager siden / 1235 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
18 dager siden / 1169 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
22 dager siden / 1101 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
20 dager siden / 1052 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere