Spaltist Mari Norbakk

Steg på veien

Det er ikke kvinnesaken som sådan som gjør at den saudiarabiske kongen har tillatt landets kvinner å sette seg bak rattet. Ikke desto mindre er det en stor seier.

Publisert: 17. okt 2017 / 798 visninger.

Saudi-Arabias aldrende konge Salman har ved kongelig dekret lovfestet kvinners rett til å kjøre bil. Siden Saudi-Arabia ikke har en
kodifisert straffelov, så har kvinner faktisk aldri vært eksplisitt forhindret fra å kjøre bil, men i praksis har kvinner som har satt seg bak rattet blitt straffet.

Kjente aktivister som Manal El-Sherif, Wajeha Al-Huwaider og Loujain Hathloul har alle blitt arrestert og avhørt eller fengslet for å kjøre bil, selv om tiltalene som oftest har handlet om andre ting enn bilkjøringen i seg selv.

Så, nå som det i det minste er mulig å sette seg i førersetet, hvor frie er kvinnene til å kunne benytte seg av muligheten, i praksis?

Evige mindreårige

Kvinner i Saudi Arabia lever som det Human Rights Watch kaller «evige mindreårige». Dette er fordi kvinner i landet er juridisk underordnet en mannlig verge. Den mannlige vergen er som regel far eller ektemann, men kan også være en bror eller onkel, og i noen tilfeller også kvinnens egen tenåringssønn.

Vergen tilskrives retten til å tillate eller ikke tillate kvinners reisevirksomhet, og til å bestemme hvorvidt de får forlate huset, hvorvidt de kan motta helsehjelp, begynne på skole, ta gym på skolen, eller ta en jobb.

Og om kvinnen ikke får forlate huset, er naturligvis ikke retten til å kjøre bil stort mye til hjelp.

Selv de kvinnelige medlemmene av Shura-rådet (rådgivende organ til Kongen) kan i teorien nektes av sine mannlige verger å gå på jobb. Langt mindre få lov til å «kjøre opp» og skaffe seg førerkort.

Steg på veien

Til tross for at verge­systemet er det største hinderet for kvinners bilkjøring, samt annen deltakelse i samfunnet, så feires det kongelige dekretet som en stor seier. En symbolsk seier for kvinners grasrotmobilisering, og som et praktisk steg på veien til større handlingsfrihet for kvinner i landet.

For hva handler kong Salmans be­slutning om? Dessverre ikke så mye
om kvinners rettigheter i seg selv.

Da er det mer snakk om pragmatiske grep for å hjelpe den saudiske økonomien i tiden som kommer, der staten har et mål om å se flere kvinner i arbeid. I tillegg skjer det ting bak scenen, som mest sannsynlig handler om å bryte med de tunge, konservative religiøse kreftene som har hatt sterk innflytelse siden landet ble grunnlagt.

Wahabismen

Dette er imidlertid et
risikabelt sjansespill siden den saudiske kongefamilien har brukt nettopp den dypt konservative wahabismen til å legitimere sin kongemakt.

I andre land i regionen, som i Tunisia, har forbedringen av kvinnenes vilkår handlet om å bryte ned gamle solidaritetsbånd (til familien eller stammen), og å bygge nye solidaritetsbånd (til staten).

I Egypt handlet kvinnens oppvurdering på 50-tallet først og fremst om å gjøre henne i stand til å ta del i den produktive arbeidskraften. Tilgang på prevensjon,
utdanning og helse var først og fremst grep som ble tatt for å sikre friske, kapable og tilgjengelige arbeidstakere.

Hinter om prosess

Det er med andre ord ikke for kvinnesakens egen skyld at den saudiarabiske kongen har utstedt sitt dekret.

Ikke desto mindre markerer endringen er stor seier for kvinner i regionen. Fordi endringen hinter om en videre prosess som forhåpentligvis vil måtte følge.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

141 innlegg  19017 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Mari Norbakk. Gå til den siterte teksten.
I andre land i regionen, som i Tunisia, har forbedringen av kvinnenes vilkår handlet om å bryte ned gamle solidaritetsbånd (til familien eller stammen), og å bygge nye solidaritetsbånd (til staten).

Et virkelig revolusjonært skritt i denne retning var at det ble bestemt at halvparten av statsrådene skulle være kvinner. En av begrunnelsene for dette var at kvinner var mindre tilbøyelige til å krig eller undertrykkelse. Påstanden kan være diskutabel, men i tunisisk sammenheng funket det, og dette er en av de gode sidene ved arven fra ben Ali. Gode franske forbindelser har vært av uvurderlig betydning for utviklingen i Tunisia. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 1 time siden / 320 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 468 visninger
Bjørn Wichstrøm kommenterte på
Krisen vi gjemte – og glemte.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 2 timer siden / 613 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 2 timer siden / 375 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 468 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 117 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 117 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1381 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1381 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 468 visninger
Audun Aase kommenterte på
Guds Lam
rundt 3 timer siden / 389 visninger
Les flere