Verdidebatt

Hvem er jeg egentlig?

Identitet er så viktig, og vi tror den kommer av anerkjennelse, prestasjoner, status og titler. Men slik kan det ikke være. Man blir ikke en annen person selv om omstendigheter og omgivelser forandres. Man velger å være den man er, selv om hele verden raser sammen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I klasserommet satt de. Flyktningene. De var fra Syria og de ville si noe. “I Norge er jeg bare en flyktning,” sa en av dem, “men jeg er da ikke bare en flyktning.” “I Syria var jeg en dyrlege, en sønn og en nabo, men siden jeg kom hit har jeg bare blitt til en flyktning.” De andre nikket og det var tydelig at dette var noe alle kjente på. “Jeg vil være den jeg brukte å være. Jeg vil at folk skal le av humoren min eller at de skal synes jeg er interessant.” “ Vi vil ikke egentlig ha hjelp. Vi vil klare oss selv, og vi vil bidra med noe vi kan. Men det er jo så vanskelig.”

Det var sårt å høre dem fortelle om sine frustrasjoner. “Vi er ikke utakknemlige, men vi føler oss så borte,” forsikret de meg.

“Dere føler kanskje at dere har blitt en annen person etter dere kom hit, og dere savner den dere var?” spurte jeg dem. De nikket bekreftende.

Opp fra lomma tok jeg en neve byggkorn. ”Ser dere disse kornene?” spurte jeg. “Dette er et kornslag som heter bygg og det har vokst på Tautra.” Google Translate ble rådført før store smil bredte seg på ansiktene. “Vi har også bygg i Syria! Vi tror kanskje bygg kom fra Syria. I alle fall er vår bygg større enn den norske.” Entusiasme og stolthet erstattet frustrasjon.

Jeg holdt opp et korn og spurte: “Om jeg planter dette kornet, hva kommer til å vokse?” Svaret var enkelt. Bygg så klart. “Men enn om jeg tar kornet med meg til Sverige og planter det der? Hva kommer til å vokse da?” Svaret var jo selvsagt bygg. “Hvis jeg tar med meg dette kornet og planter det i Syria, hva kommer da til å skje?” “Klimaet og jorden vår er litt annerledes, så det det er ikke sikkert det kommer til å vokse likedan som i Norge.” “Ja, men kommer det til å være bygg?” “Ja, så klart.”

Jeg så på menneskene i rommet. Som hadde opplevd så mye vondt. Som var så forkomne. Men jeg så ikke bare tapet, smerten og frykten. Jeg så mye mer. Jeg så styrke, mot og vilje. Jeg så lengsel. “Som byggen er også dere de samme nå som dere var i Syria,” forklarte jeg.  “Jordsmonnet er i Norge er annerledes, og klimaet også. Dere har opplevd mye vondt, og dere har kjempet. Men inni dere er dere de samme her som dere var der. Selv om alt rundt dere har blitt annerledes, og mye føles vondt, så må dere ikke glemme at dere er bygg. Bygg er et av verdens viktigste kornslag. Den er tilvenningsdyktig, meget nyttig, smakfull og sterk. Slik vil byggen være uansett hvor den vokser.”

Jeg har tenkt på disse flyktningene i ettertid og lurer på om de virkelig forsto hva jeg forsøkte å formidle. Identitet er så viktig, og vi tror den kommer av anerkjennelse, prestasjoner, status og titler. Men slik kan det ikke være. Man blir ikke en annen person selv om omstendigheter og omgivelser forandres. Man velger å være den man er, selv om hele verden raser sammen. Dette er kanskje enkelt for meg å si som aldri har opplevd krigen på nært hold, som aldri har sett at alt jeg har bygd og levd for blir rasert, som aldri har mistet noen av mine kjære, og som aldri har måttet flykte til et nytt og fremmed land der jeg blir sett på som en mottaker av veldedighet.

Likevel opplever jeg stadig fristelsen til å tro at min verdi og identitet kommer fra hvor godt likt jeg er, hva jeg kan titulere meg med, eller hvor moderne jakken min er. Jeg må også huske på at jeg er som kornet. Det er ikke prestasjonene mine som definerer meg. Det er hvorvidt jeg velger å bruke det jeg har fått, lar det spire, vokse og bli til næring for de rundt meg. Uansett hvor dårlig været kan være i Trøndelag. Uansett hvor mye ugress som måtte vokse og forsøke å kvele meg. Uansett hvor steinete åkeren er. Jeg velger å bli det jeg var skapt til å bli. Det var dette jeg forsøkte å forklare for menneskene som hadde flyktet. Det er dette jeg ønsker å formidle for de som ikke har flyktet, men som likevel strever med dette store spørsmålet: Hvem er jeg?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt