Redaktør religion og debatt Alf Gjøsund

En sjanse til Smiths venner

Det har skjedd en stille revolusjon i Brunstad Christian Church. Ikke alle har fått det med seg.

Publisert: 16. okt 2017 / 15603 visninger.

‘En god del medlemmer hadde et temmelig respektløst kvinnesyn', sa Berit Nilsen. Hun snakket om Brunstad Christian Church (BCC), også kalt Smiths venner. For 15 år siden var hun på nippet til å melde seg ut.

Nå stormer det rundt menigheten igjen. En hemmelig gruppe for utbrytere har, til tross for opptakskrav og gjensidig taushetsløfte, fått innholdet sitt publisert på nettet, sammen med pikante detaljer fra innboksen til hovedkritikeren Johan Velten. Av presseetiske årsaker kunne vi bare gjengi brøkdeler av det i vår reportasje i lørdagens avis.

Utvikling

Men Berit Nilsen, som står bak den skarpe kritikken ovenfor, hoppet ikke av. I dag er hun informasjonsansvarlig og medlem av styret i BCC.

Det er ganske oppsiktsvekkende at en så sentral leder sier tydelig at dersom forholdene i trossamfunnet ikke hadde endret seg, ville hun ikke vært medlem i dag. Uttalelsene er et eksempel på hvordan menigheten har utviklet seg de siste 15–20 årene. Aldri har man kunnet snakke så åpent om fortiden som nå. Aldri har man hatt et så avslappet forhold til sine «verdslige» omgivelser som nå.

Endringene ligner på dem en rekke andre lavkirkelige trossamfunn og organisasjoner har vært gjennom. Bak dem ligger en tid der man bygget retoriske murer rundt seg selv. Man dyrket sine særstandpunkter og definerte andre ut på sidelinjen. Samtidig var bevisstheten rundt egne svake sider lav.

Det er mange faktorer som kan forklare en slik fortid. At medlemmene var spesielt manipulerbare – eller at lederne var dårlige mennesker – er ikke en slik faktor. Årsakene er langt mer kompliserte og har dypere historiske røtter enn som så. Det handlet om frigjøring fra statlig religionsmonopol. Det handlet om arbeiderklassens og lekfolkets dyrekjøpte selvrespekt. Det handlet om kampen for å overleve som organisasjon. Det handlet om at overbevisningen betydde mer enn noe annet.

Opphevet

Utviklingen har gått tregere i BCC enn andre steder. Også det har sine forklaringer. Men de siste tiårene har det skjedd noe som ikke kan karakteriseres som mindre enn en stille revolusjon.

De var kjent som menigheten der kvinnene måtte ha skjørt og langt hår, og der barna ikke fikk se på TV eller være med på klasseturer og leirskoler. Nå er de detaljerte reglene, opphevet.

Det samme er forbudet mot å engasjere seg i lokalsamfunnet. Det mange opplevde som et krav om autoritær barneoppdragelse, er erstattet av det motsatte. Man har fått handlingsplaner mot seksuelle overgrep. En rekke flere positive endringstrekk kunne vært nevnt.

Men disse endringene er av ulike grunner uinteressante for mange avhoppere. Det er ikke plass til å komme inn på årsakene, men sårene som ble skapt i en splittelse på begynnelsen av 90-tallet er der fortsatt.

Nye sår

Stadig nye medieoppslag, som da avhopperen Johan Velten gikk ut mot BCC i forbindelse med lanseringen av sin nye bok i sommer, river sårene opp igjen. Retorikken hans var så uforsonlig og upresis at det er forståelig at BCC reagerer med skarp avvisning.

I oppfølgingen av debatten fortalte Tønsbergs blad blant annet den sterke historien til en kvinne som var utsatt for incest i oppveksten. Hun anklaget ledelsen i BCC for ikke å ha fulgt saken godt nok opp.

Det er svært viktig å ta overgrepsofre på alvor. Problemet med avisens dekning var at overgrepene mot kvinnen var en del av et større og alvorlig bilde, som ikke kunne fortelles. Taushetsplikt og hensynet til kvinnen og andre ofre gjorde det umulig for BCCs ledelse å forklare seg.

Dokumentasjonen som gir et inntrykk av at Johan Velten med flere utbrytere engasjerer seg i denne typen saker for å – etter eget utsagn – «ta rotta på hele skiten», gir grunn til bekymring. Det er ikke slik man hjelper mennesker.

Respekt

Poenget er ikke at BCC er hevet over kritikk eller fortjener mildere behandling enn andre trossamfunn Poenget er å gjøre oppmerksom på at ting endrer seg. Det gjør Norge også. Vi har fått et større religiøst mangfold. Vi er mer bevisste enn før på å respektere og forstå ulike minoriteters egenart. Den respekten fortjener BCC også.

Poenget er også å oppfordre BCC til større frimodighet, ikke mindre. Mange av verdiene de står for trenger samfunnet vårt mer av. Dessuten kan Kristen-Norge ha noe å lære av den åndelige arven etter grunnlegger Johan Oscar Smith. Selv kan BCC utvilsomt berikes av resten av kirkens erfaringer og perspektiver.

Kanskje står vi overfor starten på noe nytt. Hvis BCC bare får en sjanse. Det fortjener de.


Redaktør Alf Gjøsund vokste opp i BCC og var medlem fram til 1991, men har de siste 13 årene ikke engasjert seg i debatten om trossamfunnet.

Kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave 16. oktober 2017.

LES REPORTASJE: Bitre anklager

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Tilgivelse

Publisert rundt 2 måneder siden

Tilgivelse er et stort og tungt ord særlig for de som ikke har måttet smake på det i særlig grad-og som derfor belærer andre.  Forsoning er også en gave fra Gud og den er mye bedre-det er en slags forløper. Gud er en mye bedre helbreder og har oversikten: Change the things you can and accept the things you cannot change.

Forsone seg med det som har skjedd tar lang tid og en trenger da ikke belastningen med morlaske mennesker som forteller en hvordan en selv burde ha det. Mange går på veien å gjør så godt de kan. Det er et oppgjør innover i forhold til Gud og mørke i verden å skulle tilgi i hjertet for det tar enda lengre tid. Om Gud er nådig så tar Han smerten vekk og lar oss gå videre i forsoning. Da begynner hjertet å tilgi.

Svar
Kommentar #52

Oscar Floor

0 innlegg  17 kommentarer

Tilgivelse og oppgjør

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg tror ikke det er en motsetning mellom å komme til en indre tilgivelse ovenfor de som har begått urett mot en. Eller de som har forkynt et evangelium om fysisk tukt i barneoppdragelse. Eller om man ble kastet ut av Smiths Venner som barn. Eller om man nektes å delta i minnesamvær i egen familie, som jo skjer den dag idag. Man kan utmerket selv komme til en tilgivelse, en bearbeidelse.

Det tar ikke bort ansvaret hos dem som har ansvar for et trossamfunn. De kan også utmerket be om tilgivelse.

Personen som uretten er begått mot, er ikke avhengig av denne tilgivelse fra en ekstern part.

Hvis Smiths Venner kommer til å be om tilgivelse, er det nok mest til hjelp for dem selv. For det viser at man angrer, at man unngår å gjøre lignende feil i fremtiden,

Det vil være en fullkommen situasjon hvis tilgivelsen kommer fra begge sider.

Smiths Venner nekter å be om tilgivelse f.eks. for forkynnelsen om tukt, og skyver hele problemet over i den private sfære: familien, foreldre har "skylda".

Hvis Smiths Venner tar det ansvaret de har vil det være en enorm lettelse for alle foreldre som har tuktet sine barn i god tro. De har jo ikke gjort annet enn det eldstebrødrene har forkynt og det de har lest i menighetens skrifter. Hvilken lettelse det blir! Hvilken forsoning kan finne sted mellom barn og foreldre!

Så lenge Smiths Venner ikke kan gjøre opp feil fra fortiden, vil de ikke kunne stå rakrygget med en forkynnelse om seier over synd og helliggjørelse. Den faller platt til marken som en teori som ikke fungerer i praksis. For veien til helliggjørelse starter med erkjennelse.

Det er også der Alf Gjøsund (foreløpig) begår en tankefeil. Smiths Venner kan ikke tre ut av kulda og be om å bli tatt opp i den kristne familien, uten at man først forsoner seg med ex-medlemmene som man har begått så mye urett mot.


5 liker  
Svar
Kommentar #53

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4875 kommentarer

Tilgivelse, et sidespor

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg er nokså sikker på et tilgivelse ikke er et tema, iallefall ikke for utbrytere/utstøtte. De er mer en villig til å tilgi, de aller fleste. Utfordringen her tror jeg ligger i en grunnleggende og vedvarende dysfunksjonalitet, primært hos Smiths venners ledelse.  Denne dysfunksjonaliteten står i kontrast til deres bekjennelser om seier over sine synder, Kristi legeme på jorden osv.  Så lenge en slik dysfunksjonalitet får utfolde seg, til tross for at en rekke formaliteter er på plass, vil konfliktene rundt Smiths venner vedvare, da med tilhørende ofre.  Internt benyttes en retorikk som skaper en illusjon om at Guds lys skinner i meningheten til anstøt for de utenfor.  Det har enda ikke gått opp for vennene at de representerer noe helt annet enn det de tror selv.  Hvis noen av vennene leser dette: Det er ingen som tar anstøt av deres forkynnelse annet enn at dobbeltmoralen fremstår usmakelig.  Vennene som organisasjon representerer ingen tydelig stemme i den offentlige debatt eller som gode eksempler på livssynsamfun og korrigering i et sekularisert samfunn.  Personlig skal jeg mer enn gjerne tåle utstøtelse og utestengelser dersom Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith hadde stått frem i media og forsvart sin disposisjoner på det kristne livssyns premisser. I stedet kjører de  jus og lovverk foran seg, som enhver annen forretningsmann som operer i juridisk gråsoner. ( Dette som eksempler på ledelsens dysfunksjonalitet. )  Dette er ikke representanter for det kristne livsyn verdig.   Jeg tror at så lenge Smith/Larsen sitter i ledelsen, formelt eller uformelt, er det ikke mulig å gjøre noe med den dysfunksjonalitet som skaper og vedlikeholder alle disse konfliktene, som nå har vedvart i over 25 år.

8 liker  
Svar
Kommentar #54

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Utrolig historie - men sann!

Publisert rundt 2 måneder siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Smiths venner er egentlig i en krise med mengder av konflikter i Smiths ledertid. Sist ute er en større gruppe fra Sveits som har sagt takk for seg pluss at en Kåre Smiths mest betrodde menn i Nederland  er fengslet og tiltalt for omfattende bedrageri. Dette kommer da i tillegg til alle oppslag i media som sår tvil om Smiths venners disposisjoner om eiendommer, skatteunndragelse etc.  

Bratlie, det du og de andre skriver her tar jeg imot.  Slike livskriser og forhold mellom familiemedlemmer og venner du beskriver her er så hinsides fornuft at vi utenforstående ikke kan fatte at det er mulig.  Og jeg tviler ikke et sekund på at det er dere som har rett i beskrivelsen, også ut fra sitatet jeg har limt inn om økonomisk rot.

Dere som er i BCC fortsatt, er dere totalt forblindet?  


4 liker  
Svar
Kommentar #55

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Tjenere og treller.

Publisert rundt 2 måneder siden
Oscar Floor. Gå til den siterte teksten.
Hvis Smiths Venner tar det ansvaret de har vil det være en enorm lettelse for alle foreldre som har tuktet sine barn i god tro. De har jo ikke gjort annet enn det eldstebrødrene har forkynt og det de har lest i menighetens skrifter. Hvilken lettelse det blir! Hvilken forsoning kan finne sted mellom barn og foreldre!

Finnes det i dag medlemmer i S V. som ikke er født inn i den eller inngiftet i den?

Med barneflokker på 5 til 12 barn øker jo medlemstallet fort.

Men dermed blir også fellesskapet veldig mye likt et slektsstevne.

Det har også positive sider.  Husmenigheter er jo gode.

Men sitatet over forundrer meg, «de har jo ikke gjort annet enn det eldstebrødrrne har forkynt».

Har ikke medlemmene kontakt med Jesus og Ånden selv?  Står eldstebrødre og hyrde over disippelen?  På BMV i Bergen, tegnekontoret, leste 3-4 av mine kolleger bibelen i hver eneste lunchpause!  (Smith-Venner).

«Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭17:11‬ ‭

Den gangen (1970) visste de å følge Berøas’ eksempel.

«Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell.»
‭‭Markus‬ ‭10:43-44‬ ‭

Trossamfunnsledere, hyrder og eldste skal være alles tjenere (og trell!)

De skal dessuten ikke innsettes før de har vist at de fungerer i tjeneste.

«Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. Det må være slike som har troens mysterium* i en ren samvittighet. Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige. Likeså med kvinnene: de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting.»
‭‭1 Timoteus‬ ‭3:8-11‬ ‭

Disse ordene og versene foran setter standarden for pastor og eldste.

Men som sagt, menn og kvinner i menigheten står likt i fellesskapet, alle er verdifulle og elsket av Gud.  En hver er gren på Vintreet og skal svare for Jesus alene.  


3 liker  
Svar
Kommentar #56

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1585 kommentarer

Formulering verd å få med seg

Publisert rundt 2 måneder siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Personlig skal jeg mer enn gjerne tåle utstøtelse og utestengelser dersom Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith hadde stått frem i media og forsvart sin disposisjoner på det kristne livssyns premisser. I stedet kjører de  jus og lovverk foran seg, som enhver annen forretningsmann som operer i juridisk gråsoner.

Håper mange leser dette (og videre i samme kommentar om hva det tjener som eksempel på, samt noen av dine tidligere resonnement i denne tråden). 

Svar
Kommentar #57

Alf Gjøsund

112 innlegg  94 kommentarer

Noen flere svar

Publisert rundt 2 måneder siden

Innimellom har jeg tid til å skrive ett og annet innlegg. Jeg har ambisjon om å svare på alle relevante kommentarer i denne tråden, men det blir litt om gangen: 

Til Johan Velten:

Du skriver: «Det er mulig du ikke har fått med deg helheten i dette Alf. Uttalelsen "ta rotta på hele skiten" stammer fra en privat messenger-dialog...»

Svar: Jeg har fått med meg dette. Min oppfatning bygger på mye mer enn denne enkeltuttalelsen. Det er etter min oppfatning svært forståelig at BCC opplever at utsagnet om å «ta rotta på hele skiten» er representativ for hele ditt engasjement. Hvis ikke hadde du vært mer opptatt av nyanseringer og presisjon. De har blant annet rett når de sier at du kritiserer forhold som ligger langt tilbake i tid.

Du skriver. «Når Bernt Aksel Larsen går til storstilet offentliggjøring av slike private dialoger og henger ut enkeltstående utsagn, revet fullstendig ut av sin sammenheng, så mener jeg det dokumenterer at mannen mangler etisk kompass.. Jeg oppfatter ham som uredelig og gjør hva han kan for å sverte meningsmotstandere.»

Jeg tror mange synes teksten på Larsens blogg er skrevet i en vel offensiv tone, men jeg tror også mange forstår også at han – i lys av at dette materialet faktisk var lekket ut – ønsket å komme anklagene i forkjøpet. Overgrepsanklager er forferdelig alvorlig, jeg har som journalist og redaktør sett mange eksempler på at slike rykter lever sitt eget liv og er nesten umulig å renvaske seg fra. Jeg synes det er vel så oppsiktsvekkende at noen ikke har forståelse for at Larsen tar grep i en slik situasjon.

Du skriver: «Dersom Bernt Aksel Larsen og øvrige ledere er villig til å ta en ærlig debatt på sak, tror jeg det ville være både opplysende og interessant for mange, og nyttig for BCCs renommé i det offentlige rom.»

Jeg er enig i at en ærlig debatt på sak ville fungert veldig godt, også for BCCs renomme. Men etter å ha fulgt flere ulike avhoppermiljøer fra mange menigheter, tror jeg ikke at debatten mellom BCC-medlemmer og de mest innbitte og minst nyanserte avhopperne kan bidra i den retningen. Man befinner seg på to forskjellige kloder, ikke en gang definisjonene er man enige om, debatten blir utelukkende påstand mot påstand, og det er liten sjanse til å komme videre. Når avhopperne har som utgangspremiss at ledelsen i BCC er dårlige mennesker, da finnes det rett og ingen plattform for debatt.

Selv om jeg ikke deltar på noens side i denne diskusjonen, vil jeg understreke sterkt at da jeg var aktiv, var jeg alltid tydelig på at dette handlet om uenighet, ikke om at noen var dårligere enn andre.

Torstein Veierland skriver:

«Det er nok ikke så lett for meg å gi noe godt svar på det. Jeg tror kanskje desverre noe av årsaken er at den oppriktige konstruktive kritikken "drukner litt" eller "blander seg litt sammen med" det som er respektløst og usaklig. Vi kan sikkert bli flinkere til å skille mellom disse.»

Dette ønsker jeg å kommentere fordi det er et svært typisk eksempel på det jeg opplever som tonen i BCC nå. Man ser at det er forskjell på dem som forlot dem. Man ser at det er forskjell på saklig og uforsonlig uenighet, men erkjenner at det er vanskelig, for stemmene blandes sammen. Det forstår jeg godt.

Til Sigmund Voll Ådnøy

«Noe jeg syns er ugreit, er (- og jeg skal ikke si noen navn ...) :

Når/hvis noen bedriver "brutto" brobygging og ikke netto brobygging - ved at de for eksempel "pynteskildrer" kontroversielle lederes framferd. Og videre formaner en del mennesker til å ikke forenkle årsakssammenhenger. Og videre selv forenkler ved å skylde visse ting på at noen andre hadde en viss type retorikk.»

Du må bare bruke navn, Ådnøy, det er ikke farlig. Kan du gi et eksempel på det du kaller «pynteskildring»? 

Det du kaller «forenkling ved å skylde visse ting på at noen andre hadde en viss type retorikk ...» er etter min oppfatning noe av det viktigste når BCC skal vurderes. 

For det første må man forstå kulturen BCC ble til i. For det andre må man forstå hvorfor tonen pågikk så lenge. Jeg har ikke sagt at dette ikke er kritikkverdig, men at det har sine forklaringer. For det tredje må ikke forklare dette med at noen mennesker er dårligere eller lettere manipulerbare enn andre. BCCs medlemmer er vanlige mennesker. Min erfaring er at mange av dem som hoppet av på 90-tallet hadde de samme holdningene, også etter bruddet. Men det interessante var at når det gikk noen år med andre impulser enn dem man hadde fått i menigheten, da så man at denne tonen ikke var så god. 

Dette har BCC også kommet fram til. Jeg tror dette handler om en modning av hele trossamfunnet, men det handler også om at den nåværende ledelsen har et sunnere syn på mange ting enn den tidligere ledelsen, som var med helt fra den første tiden og bygget opp BCC under helt andre forhold.

Og ja, Vårt Land vil bygge bro. Ikke ved diplomati, det er ikke vår oppgave, men ved å bidra med kunnskap som gir mulighet til å forstå.

2 liker  
Svar
Kommentar #58

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1585 kommentarer

Kort

Publisert rundt 2 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

Kan du gi et eksempel på det du kaller «pynteskildring»? 

Det du kaller «forenkling ved å skylde visse ting på at noen andre hadde en viss type retorikk ...» er etter min oppfatning noe av det viktigste når BCC skal vurderes. 

For det første må man forstå kulturen BCC ble til i. For det andre må man forstå hvorfor tonen pågikk så lenge. Jeg har ikke sagt at dette ikke er kritikkverdig, men at det har sine forklaringer. For det tredje må ikke forklare dette med at noen mennesker er dårligere eller lettere manipulerbare enn andre. BCCs medlemmer er vanlige mennesker. Min erfaring er at mange av dem som hoppet av på 90-tallet hadde de samme holdningene, også etter bruddet. Men det interessante var at når det gikk noen år med andre impulser enn dem man hadde fått i menigheten, da så man at denne tonen ikke var så god. 

Dette har BCC også kommet fram til. Jeg tror dette handler om en modning av hele trossamfunnet, men det handler også om at den nåværende ledelsen har et sunnere syn på mange ting enn den tidligere ledelsen, som var med helt fra den første tiden og bygget opp BCC under helt andre forhold.

Og ja, Vårt Land vil bygge bro. Ikke ved diplomati, det er ikke vår oppgave, men ved å bidra med kunnskap som gir mulighet til å forstå.

Jeg kan gi eksempler på litt av hvert. 

Det er fint at VL vil bidra med kunnskap. Takker for refleksjon om historiske sider o.l. 


Svar
Kommentar #59

Friedrich Griess

0 innlegg  1 kommentarer

En sjanse til Smiths venner

Publisert rundt 1 måned siden

Kjære Alf,

du hevder at BCC har endret seg. I mine øyene er noen endringer til det bedre, for eksempel eliminering av kleskode for kvinner, eller til og med deres større aktelse, i en svært forsinket tråd med utviklingen av storsamfunnet. Det som irriterer meg spesielt, er at BCC ikke engang innrømmer at de tidligere gjorde feil og ikke ber om forlatelse. Nei, BCC hevder selv usant, at de for eksempel i avskaffelse av fysisk avstraffelse for barn har vært banebrytende. Jeg venter fortsatt på den unnskyldning at de anklaget meg på grunn av min kritiske holdning til BCC å ha "åndelig AIDS", og at løgnene i åpen brev ble spredt om meg, om at faktisk den eneste grunnen for meg å kritisere BCC var at min datter ikke fikk den ønskede mann i menigheten som ville, som en fremtidig lege, ha "betydelig øket den sosiale status for familien Griess" (Merk: min kone, våre tre sønner og jeg har en universitetsgrad). Den hyppige påstanden om at alle andre kirker var tilhenger til skjøgen, ble aldri formelt trukket tilbake. Jeg har sterk mistanke om at det i denne forbindelse blir fortsatt snakket med to ulike stemmer: til offentligheten og helt annerledes til sine egne tilhengere.

Men jeg ser en klar forandring til verre i den uhellige blanding av religion og profittering. Å hevde at gaver er for "misjon" men blir faktisk brukt for å bygge hoteller og konferansesentre hvorfra ytterligere fortjeneste er oppnådd, er misvisende. Påstand at personlig rikdom til de ledende skikkelser ikke har noe å gjøre med deres posisjon i menigheten, er å betvile. Kravene til donasjoner på astronomisk nivå og til dugnat har økt umåtelig.

Du ber om forsoning. I min kirke, den katolske, kan en synder bare bli tilgitt hvis han angrer sine synder. Den katolske kirken har også gjentatte ganger offentligvis angret sine synder og tidligere feil og bedt om tilgivelse. Så langt har jeg ventet forgjeves for en slik anmodning om tilgivelse fra BCC.

Hilsen Friedrich


Svar

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
2 dager siden / 766 visninger
2 kommentarer
av
Søren Ferling
2 dager siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
8 dager siden / 7417 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
16 dager siden / 2600 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
25 dager siden / 3441 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7686 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8284 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2497 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 329 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 19 timer siden / 705 visninger
10 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Robin Tande kommenterte på
Det samme, gamle evangeliet?
rundt 6 timer siden / 1212 visninger
Tore Olsen kommenterte på
De onde brødrene
rundt 6 timer siden / 705 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1487 visninger
Les flere