Verdidebatt

Mektig martyr

Samtidig som kritikken mot Trond Giske øker i styrke, ser hans posisjon i Arbeiderpartiet ut til å befeste seg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Arbeiderpartiet preges av harde oppgjør etter et smertelig valgnederlag. Samtidig kommer interne beskyldninger fra partiets stortingsansatte om fryktbasert ledelse under valgkampen.

Frykt og kontroll

Men hva er egentlig fryktkultur? I sin enkleste form er det ledelse avlet på frykt - en leders egen frykt for å mislykkes. En enkel måte å skaffe seg økt makt og kontroll på, er å skape forvirring og usikkerhet. Når faglige argumenter underspilles til fordel for hvem som er «innenfor og utenfor», når kommandolinjer utviskes fordi noen andre har «snakket sammen», skaper det handlingslammelse og kaos. En leder kan på denne måten skaffe seg økt kontroll, men organisasjonen blir umotivert og leverer dårlig.

Pulverisering

Dette ligner til forveksling det som kommer frem i den interne rapporten fra Ap-ansatte. Uklare kommandolinjer, en dårlig ledet valgkampsentral på Youngstorget og manglende tillit til fagrådgivernes kompetanse. Om dette stemmer, er det tydelige tegn på fryktkultur. Når linjene er uklare og de faglige argumentene underspilles, bidrar det til ansvarspulverisering og åpner for et daglig og uforutsigbart maktspill.

Selv om Trond Giske ikke navngis i rapporten, er det flere kilder som sier til DN at den sterke kritikken rammer Giske spesielt, og hans oppførsel overfor ansatte.

Solkonge

«Strålende! Politikere som får ting gjort, skal bli upopulære i maktapparatet». Det var responsen fra den daværende kulturministeren da Ukeavisen Ledelse i 2016 rangerte ham som toppleder. Giske ble av omgivelsene karakterisert som blant annet «solkonge», «genererer antipati» og «et rått maktmenneske, men elendig som leder».

Giske har siden han var AUF-leder, blitt sett på som en maktpolitiker som hadde målet klart: å bli Ap-leder og statsminister. Og Giske er omstridt. Han er partiets røde kronprins med solid støtte fra fagbevegelsen med nære koblinger til Gerd Liv Valla og et nærere forhold til fagbevegelsen som viktig del av sitt prosjekt.

Varslere

Kanskje blir han sårbar for kampanjer på grunn av hans tydelige ideologiske ståsted kombinert med hans sterke ambisjoner. I hvert fall er det argumentet hans støttespillere bruker. Politikkens logikk er ofte absurd: Jo mer kritikk mot Giske som kommer frem i mediene, jo mer fremstilles han som et offer for en drittpakke.

Petter Gottschalk, professor på BI, mener rapporten fra de ansatte er ledd i en maktkamp. «Stopp mobbingen av Giske. Han er Norges dyktigste politiker», skriver fagforeningsleder og Ap-medlem Leif Sande på sin blogg.

Men også på en arbeidsplass midt i det politiske stormens øye, har ansatte ytringsfrihet og må kunne si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikken må faktisk lyttes til uten at det kun tolkes inn i et politisk maktspill.

«Jeg var ute»

Om medarbeidere er utsatt for fryktkultur eller om en medarbeiderrapport brukes i et politisk spill; begge deler er dramatisk for en organisasjon.

Partilederen kommenterer påstandene med at han selv var på valgkampreise. Hvis man skal tro Støre på hans ord, kan han ikke ha vært koblet på sitt eget partiapparat i valgkampen. Det er uansvarlig, når man tenker på hvor viktig ledelse er når et parti skal sette en politisk strategi ut i livet.

I en valgkamp der mye skjer, handler alt om hvordan organisasjonen fungerer. Behovet for tydelig ledelse er enormt når medieoppslag må krisehåndteres og interne dragkamper må håndteres.

Ryggen fri

Det er tydelig, sett utenfra, at Giske har drevet aktiv ansvarsfraskrivelse etter valgnederlaget. Han benekter at han var valgkampsjef, selv om organisasjonen opplevde at det var det han var. Han har også pekt på at skatteskjerpelsene var en av sakene som hadde slått feil, uten å fortelle at han var en av dem som i følge DN argumenterte for å tallfeste skjerpelsene. Giske har hatt stor uformell makt i valgkampen, men holder nå ryggen fri når nederlaget er et faktum.

Hersketeknikker

I tillegg har Støre en annen nestleder som akkurat nå er opptatt av gutteklubbkultur som holder kvinner nede i norsk arbeidsliv. Hadia Tajik kommenterer dette til DN og nevner også kvinner i Ap spesielt: «De har ikke sluppet til. De har ikke fått informasjon. De har opplevd hersketeknikker i møter», sier Tajik om kvinner som innser at beslutningene er tatt lenge før den formelle prosessen har begynt. Det interessante er at Tajik spesifikt peker på kultur. «Det handler om beslutningsprosesser og det handler om arbeidsmetoder.» Som nestleder vokter Tajik seg for å være noe annet enn generell, men at dette også peker på en kultur i Ap-ledelsen, er ikke vanskelig å tenke seg.

Et mønster

Ap-ansatte gråter på do og varsler om ukultur. Aps kvinnelige nestleder snakker ut om hersketeknikker i mediene. Giske fraskriver seg alt ansvar for en valgkamp der han var sentral. Men det var altså Aps partisekretær Haakon Lie som i sin tid sa «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole». Det ligger dypt festet i et maktparti at man må tåle presset.

Jonas Gahr Støre på sin side forsøker å legge kritikken av kulturen død ved å omfavne alt. Gutteklubb? Hans dør er åpen for alle som har problemer med likestilling i Arbeiderpartiet. Fryktkultur? Ansatte hos ham skal trives på jobb.

Ignorant eller kynisk

Om man er av typen som benytter frykt som ledelsesverktøy fordi man ikke vet bedre, eller fordi man er kynisk, er underordnet. Det er uansett usunt lederskap. En leder som benytter fryktkultur trenger ikke fremstå som en macho leder. Det kan også være en konfliktsky leder som ikke tar stilling, men lar konflikter utspille seg mens man avventer på sidelinja.

Jonas Gahr Støre har gitt Giske et stort og utydelig rom i Arbeiderpartiet, der nestlederen på en og samme tid er leder og ikke er det. Det har Støre trolig gjort for å styrke seg selv og ta eierskap til venstrefløyen i partiet.

Støre er fortsatt lederen i Arbeiderpartiet. Og det er i motgang og når laget rives av konflikt, at en leder viser sine kvalifikasjoner. Nå får vi se om Støre holder mål.

Les mer om mer disse temaene:

Åshild Mathisen

Åshild Mathisen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt