Sjefredaktør Åshild Mathisen

Mektig martyr

Samtidig som kritikken mot Trond Giske øker i styrke, ser hans posisjon i Arbeiderpartiet ut til å befeste seg.

Publisert: 14. okt 2017 / 2923 visninger.

Arbeiderpartiet preges av harde oppgjør etter et smertelig valgnederlag. Samtidig kommer interne beskyldninger fra partiets stortingsansatte om fryktbasert ledelse under valgkampen.

Frykt og kontroll

Men hva er egentlig fryktkultur? I sin enkleste form er det ledelse avlet på frykt - en leders egen frykt for å mislykkes. En enkel måte å skaffe seg økt makt og kontroll på, er å skape forvirring og usikkerhet. Når faglige argumenter underspilles til fordel for hvem som er «innenfor og utenfor», når kommandolinjer utviskes fordi noen andre har «snakket sammen», skaper det handlingslammelse og kaos. En leder kan på denne måten skaffe seg økt kontroll, men organisasjonen blir umotivert og leverer dårlig.

Pulverisering

Dette ligner til forveksling det som kommer frem i den interne rapporten fra Ap-ansatte. Uklare kommandolinjer, en dårlig ledet valgkampsentral på Youngstorget og manglende tillit til fagrådgivernes kompetanse. Om dette stemmer, er det tydelige tegn på fryktkultur. Når linjene er uklare og de faglige argumentene underspilles, bidrar det til ansvarspulverisering og åpner for et daglig og uforutsigbart maktspill.

Selv om Trond Giske ikke navngis i rapporten, er det flere kilder som sier til DN at den sterke kritikken rammer Giske spesielt, og hans oppførsel overfor ansatte.

Solkonge

«Strålende! Politikere som får ting gjort, skal bli upopulære i maktapparatet». Det var responsen fra den daværende kulturministeren da Ukeavisen Ledelse i 2016 rangerte ham som toppleder. Giske ble av omgivelsene karakterisert som blant annet «solkonge», «genererer antipati» og «et rått maktmenneske, men elendig som leder».

Giske har siden han var AUF-leder, blitt sett på som en maktpolitiker som hadde målet klart: å bli Ap-leder og statsminister. Og Giske er omstridt. Han er partiets røde kronprins med solid støtte fra fagbevegelsen med nære koblinger til Gerd Liv Valla og et nærere forhold til fagbevegelsen som viktig del av sitt prosjekt.

Varslere

Kanskje blir han sårbar for kampanjer på grunn av hans tydelige ideologiske ståsted kombinert med hans sterke ambisjoner. I hvert fall er det argumentet hans støttespillere bruker. Politikkens logikk er ofte absurd: Jo mer kritikk mot Giske som kommer frem i mediene, jo mer fremstilles han som et offer for en drittpakke.

Petter Gottschalk, professor på BI, mener rapporten fra de ansatte er ledd i en maktkamp. «Stopp mobbingen av Giske. Han er Norges dyktigste politiker», skriver fagforeningsleder og Ap-medlem Leif Sande på sin blogg.

Men også på en arbeidsplass midt i det politiske stormens øye, har ansatte ytringsfrihet og må kunne si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikken må faktisk lyttes til uten at det kun tolkes inn i et politisk maktspill.

«Jeg var ute»

Om medarbeidere er utsatt for fryktkultur eller om en medarbeiderrapport brukes i et politisk spill; begge deler er dramatisk for en organisasjon.

Partilederen kommenterer påstandene med at han selv var på valgkampreise. Hvis man skal tro Støre på hans ord, kan han ikke ha vært koblet på sitt eget partiapparat i valgkampen. Det er uansvarlig, når man tenker på hvor viktig ledelse er når et parti skal sette en politisk strategi ut i livet.

I en valgkamp der mye skjer, handler alt om hvordan organisasjonen fungerer. Behovet for tydelig ledelse er enormt når medieoppslag må krisehåndteres og interne dragkamper må håndteres.

Ryggen fri

Det er tydelig, sett utenfra, at Giske har drevet aktiv ansvarsfraskrivelse etter valgnederlaget. Han benekter at han var valgkampsjef, selv om organisasjonen opplevde at det var det han var. Han har også pekt på at skatteskjerpelsene var en av sakene som hadde slått feil, uten å fortelle at han var en av dem som i følge DN argumenterte for å tallfeste skjerpelsene. Giske har hatt stor uformell makt i valgkampen, men holder nå ryggen fri når nederlaget er et faktum.

Hersketeknikker

I tillegg har Støre en annen nestleder som akkurat nå er opptatt av gutteklubbkultur som holder kvinner nede i norsk arbeidsliv. Hadia Tajik kommenterer dette til DN og nevner også kvinner i Ap spesielt: «De har ikke sluppet til. De har ikke fått informasjon. De har opplevd hersketeknikker i møter», sier Tajik om kvinner som innser at beslutningene er tatt lenge før den formelle prosessen har begynt. Det interessante er at Tajik spesifikt peker på kultur. «Det handler om beslutningsprosesser og det handler om arbeidsmetoder.» Som nestleder vokter Tajik seg for å være noe annet enn generell, men at dette også peker på en kultur i Ap-ledelsen, er ikke vanskelig å tenke seg.

Et mønster

Ap-ansatte gråter på do og varsler om ukultur. Aps kvinnelige nestleder snakker ut om hersketeknikker i mediene. Giske fraskriver seg alt ansvar for en valgkamp der han var sentral. Men det var altså Aps partisekretær Haakon Lie som i sin tid sa «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole». Det ligger dypt festet i et maktparti at man må tåle presset.

Jonas Gahr Støre på sin side forsøker å legge kritikken av kulturen død ved å omfavne alt. Gutteklubb? Hans dør er åpen for alle som har problemer med likestilling i Arbeiderpartiet. Fryktkultur? Ansatte hos ham skal trives på jobb.

Ignorant eller kynisk

Om man er av typen som benytter frykt som ledelsesverktøy fordi man ikke vet bedre, eller fordi man er kynisk, er underordnet. Det er uansett usunt lederskap. En leder som benytter fryktkultur trenger ikke fremstå som en macho leder. Det kan også være en konfliktsky leder som ikke tar stilling, men lar konflikter utspille seg mens man avventer på sidelinja.

Jonas Gahr Støre har gitt Giske et stort og utydelig rom i Arbeiderpartiet, der nestlederen på en og samme tid er leder og ikke er det. Det har Støre trolig gjort for å styrke seg selv og ta eierskap til venstrefløyen i partiet.

Støre er fortsatt lederen i Arbeiderpartiet. Og det er i motgang og når laget rives av konflikt, at en leder viser sine kvalifikasjoner. Nå får vi se om Støre holder mål.

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Åshild Mathisen. Gå til den siterte teksten.

Solkonge

«Strålende! Politikere som får ting gjort, skal bli upopulære i maktapparatet». Det var responsen fra den daværende kulturministeren da Ukeavisen Ledelse i 2016 rangerte ham som toppleder. Giske ble av omgivelsene karakterisert som blant annet «solkonge», «genererer antipati» og «et rått maktmenneske, men elendig som leder».

Giske har siden han var AUF-leder, blitt sett på som en maktpolitiker som hadde målet klart: å bli Ap-leder og statsminister. Og Giske er omstridt. Han er partiets røde kronprins med solid støtte fra fagbevegelsen med nære koblinger til Gerd Liv Valla og et nærere forhold til fagbevegelsen som viktig del av sitt prosjekt.

Sitatet forklarer hvorfor Giske ikke bør bli statsminister i Norge. Han er en maktpolitiker som for egen del ønsker oppdraget, ikke for Ap eller nasjonen, men for seg selv. Når folket og partiet vender seg mot ham er han ikke kar nok til å stå solidarisk med andre. Hans politikk helt fra det som ble kalt rottereiret på Møllenberg, Giskes selvskapte arnested, har i sitt fundament vært en egotripp. Fra dette utgangspunktet forklarer resten seg selv. Giske bør finne seg annet virke etter denne perioden. 

Forholdet til Hadia Tajik er interessant. Giske er feminist og for likestilling, men det finnes grenser. Hans egne interesser går foran. 

Solkonge? Dennes ettermæle kan vel beskrives ved at hans kjærlighet til andre bare ble overgått av hans kjærlighet til seg selv. 

7 liker  
Kommentar #2

Arne Lauvhjell

22 innlegg  40 kommentarer

Unngå bannord

Publisert rundt 1 år siden

Då eg gjekk på folkeskulen for 60 år sidan ba læraren oss å ikkje lese dei bannorda som ein sjeldan gong kunne forekomme ei ein litterær tekst. Eg synest det er plagsomt både å høre og lese bannord, og ønsker nødig at det skal forekomme Vårt Land.

Aviser har ulik praksis med å gje att banning. Norges største avis brukar å skrive f***, det fungerer både på norsk og engelsk. Sitatet frå Håkon Lie i VL-kommentaren “Mektig martyr” på side 3 i laurdagsavisa har eg sett mange gonger, med og utan f-ordet. Som karakteristikk av H.L. kan det vere relevant å ha det med, men ikkje slik det er brukt her, som karakteristikk av Arbeiderpartiet.

Kommentaren er elles god og innsiktsfull.

4 liker  
Kommentar #3

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Mangler AP lederemner ?

Publisert rundt 1 år siden
Åshild Mathisen. Gå til den siterte teksten.
Giske har hatt stor uformell makt i valgkampen, men holder nå ryggen fri når nederlaget er et faktum.

Einar Førde sa en gang at Finn Gustavsen av utseende minnet om en italiensk lommetyv.

Giske minner meg om en bardomsvenn som var en mester på epleslang og ble populær fordi han alltid delte med oss andre. Det ble allikevel bare vi andre som ble knepet med epler i bukselommene.

Det teller å ha et troskyldig oppsyn og ikke minst å kunne snakke for seg og være pen i tøyet

2 liker  
Kommentar #4

RM Chandima Ratnayake

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

fantastic article: We do enjoy all of these "

But what's really a fear culture? In its simplest form, management is bred for fear - a leader's own fear of failure

An easy way to gain increased power and control is to create confusion and uncertainty

When professional arguments are understated for the benefit of who is "inside and outside", when command lines are expelled because someone else has "talked together" it creates paralysis and chaos. A leader can thus gain increased control, but the organization becomes unmotivated and delivers poorly.

1 liker  
Kommentar #5

RM Chandima Ratnayake

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

we enjoy all of these: wel written: 

Frykt og kontroll

Men hva er egentlig fryktkultur? I sin enkleste form er det ledelse avlet på frykt - en leders egen frykt for å mislykkes. En enkel måte å skaffe seg økt makt og kontroll på, er å skape forvirring og usikkerhet. Når faglige argumenter underspilles til fordel for hvem som er «innenfor og utenfor», når kommandolinjer utviskes fordi noen andre har «snakket sammen», skaper det handlingslammelse og kaos. En leder kan på denne måten skaffe seg økt kontroll, men organisasjonen blir umotivert og leverer dårlig.

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77408 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43453 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22150 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 123 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 178 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 232 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 273 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 162 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere