Laila Fresjarå Foldvik

5    0

KrF og fedrekvote og de yngste barna

Dette er et vedtak som berører amming, tilknytning og barnets personlighets-og hjerneutvikling. I tillegg til arbeidsliv, likestilling og likelønn. (Som dessverre er blitt mest vektlagt av flertallet).

Publisert: 12. okt 2017 / 6017 visninger.

I dag kom nyheten. Kristelig Folkeparti,  partiet som så lenge har flagget «valgfrihet for småbarnsfamiliene», sørger for at det blir flertall for å gjeninnføre 14 ukers fedrekvote. De fleste virker tilsynelatende fornøyd. Bra for barn, bra for far, og bra for arbeidslivet, som Støre sier. Hvem kan vel være imot det?

Problemet er bare det at de aller fleste av oss, ikke minst politikere, ikke tar seg bryet med å gruble over hva dette i praksis vil si for det enkelte spedbarn.

Dette er et vedtak som berører både amming, tilknytning og barnets personlighets- og hjerneutvikling. I tillegg til arbeidsliv, likestilling og likelønn. (Som dessverre er blitt mest vektlagt av flertallet).

Ammingens betydning
Færre og færre spedbarn nyter godt av den viktige morsmelken her i landet. Det begynner å bli stuerent å velge bort ammingen. Men mange sliter også mer med å lykkes med amming, kanskje på grunn av redusert tid på barsel? Etter uker og måneder med hard innsats for å lykkes, er det ikke bare bare å måtte tilbake i jobb, når kanskje endelig ammingen går av seg selv. Da begynner strevet med å pumpe seg, slik at far kan få gi av den dyrebare morsmelken på flaske, noe som slett ikke alle mødre får til.

En del barn vil tilpasse seg den nye situasjonen ved å amme mer nattestid og sove lenger på dagtid. Ikke alltid like lett for en pappa å overta et spedbarn som både har fått trøst og næring gjennom puppen i hele sitt korte liv. Da er ofte lange turer i frisk luft med vogna løsningen, for far og barn. Pupp og mammakos om natten; og døgnet blir gradvis snudd opp ned. Ikke rart mor er trøtt og sliten på jobb. (Men klager sjelden, da hun vet, rent instinktivt hvor dyrebar denne nattammingen er.)

Konsekvenser for tilknytning og hjernes utvikling
Konsekvenser for tilknytning og hjerneutvikling er likevel det skumleste ved dette vedtaket. Det er ikke ny kunnskap at mor er av avgjørende betydning for det lille barnet både under svangerskapet, og i tiden etter fødselen. Ganske lang tid, faktisk. Egentlig har mødre alltid visst det. Men noe skjedde nok, da John B Watson, behaviorismens far; i 1913 erklærte morskjærligheten som skadelig. Barn skulle ligge alene i mørke rom, og kun tas opp hver fjerde time for stell og mat, med minst mulig kos og kroppskontakt. Legestanden adopterte disse rådene umiddelbart, og videreformidlet dem til småbarnsmødre. Selv om John Bowlby oppdaget hvor grundig feil Watson tok (på 1950-tallet), ble denne negative holdningen til mor og morsomsorg hengende ved i den vestlige verden. Ikke minst har psykolog og hjerneforsker Dr, Allan Schore og andres grundige  forskning om utvikling av spedbarnets høyre og venstre hjernehalvdel, ettertrykkelig påpekt mors uerstattelige rolle den første tiden.

Forskningen viser nemlig at barnets høyre hjernehalvdel modnes og utvikles noe før venstre hjernehalvdel. Og det er i tett kobling med mor og hennes høyre hjernehalvdel, at barnets høyre hjernehalvdel formes. Derfor endrer også mors hjerne seg etter fødselen, bl.a. med en øking av hjernens grå substans. Vi vet at hjernens høyrehalvdel bl.a. sørger for intuisjon, kreativitet, musikalitet, empati, ja rett og slett evnen til å elske og mestre intime relasjoner. I følge dr. Schore er derfor en velutviklet høyre hjernehalvdel også viktig for livet senere, for å kunne leve i lykkelige ekteskap og unngå skilsmisser og samlivsbrudd i voksen alder.

Det betyr ikke at venstre hjernehalvdel ikke er like viktig. I andre leveår kommer det, ifølge  dr. Schore en viktig utviklingsfase for venstre hjernehalvdel. Dette skjer imidlertid i stor grad også i tett relasjon til far. Akkurat som vi ikke kan si at høyre hjernehalvdel er viktigere enn venstre, kan man heller ikke si at mor er viktigere enn far. Saken er bare den at spedbarnet har faser for de ulike utviklingssprangene. Noe som skjer i tett samhandling med  tilstedeværelse av både mor og far. Men mor kan ikke alltid erstatte far og ei heller far mor.

Familiepolitiske konsekvenser
Siden barnets hjerneutvikling og modningsprosess er så grunnleggende og sårbar i dets to-tre første leveår, burde landets styrende organer prioritere barnets helse og utvikling,  dernest ivareta  likestilling og likelønn. Dette vil garantert lønne seg på både kort og lang sikt. Det dreier seg om å ha et helhetlig og et langsiktig perspektiv. Det gjelder ikke minst som forebygging mot unge uføre.

Politikere bør lytte til Torild Skard, en erfaren psykolog, feminist og politiker. Hun foreslår 18 måneders foreldrepermisjon, hvorav 12 til mor og resten til far. Eller se til Sverige, som har totalt 16 måneder, nettopp fordi de ønsker å ta den nyeste forskning på spedbarnsutvikling på alvor.

 Kunnskapsdeling
Dr. Allan Schore har nettopp besøkt Oslo og delt sin spennende forskning med oss gjennom foredrag og debatt om de minstes utvikling og  oppvekstvilkår ut ifra flere  perspektiv. Dette følges opp  fredag 27 og lørdag 28 oktober,  på en konferanse om Barnets beste i vårt samfunn, belyst av mange og ulike fagpersoner, under kyndig ledelse av Torild Skard.

Bak konferansene står  en gruppe frivillige fagpersoner med ulike politiske ståsted, men sammen i engasjementet for samfunnets minste. Vi  klarer ikke å sitte rolig å se på at det ene vedtaket trumfes igjennom etter det andre, vedtak som berører de aller minste, uten at relevant forskning og fokus på barnet  ligger til grunn. Derfor «Barnets beste?»- konferansene.  Når vi ser hva som skjer på den politiske arena må noen tale de minste barnas sak.  

 

Laila Fresjarå Foldvik

 

Medlem av arrangementkomiteen for Barnets beste?-konferansene

 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ingeborg Tveter Thoresen

9 innlegg  2 kommentarer

Når politikere lar likestilling trumfe barnets beste

Publisert 5 dager siden

Takk til Laila Fresjårå Folvik som tar bladet fra munnen! Flere bør gjøre som henne og lytte til blant annet de eldre feministene og fagfolka, Torild Skard og Sidsel Gilbert, som i en rekke artikler i Klassekampen fronter mainstream-politikken, likestilt foreldreskap som "Barnefamiliemeldingen" kaller det, som også Krf har kastet seg på. Uvisst av hvilken grunn. 

 Likestilt foreldreskap har ingenting med fastlåste uker å gjøre Jeg har forsøkt å overbevise noen Krf -menn om mors særegne plass i barnets første leveår, uten å lykkes.  Kanskje Krf-kvinner kan greie det. De trenger deres stemmer for å overleve neste valg!

 

Det er som ideologien de nå har knyttet seg til, overstyrer kunnskapen som både jordmødre, fødselsleger, helsesøstre, psykologer, psykiatere - og livserfaringen gir, samt forskere som forsker på sammenhengen mellom og betydningen av tilknytning til den nærmeste omsorgspersonen, som både gir næring til kroppens vekst og nærhet til hjernens utvikling. 

 Det er oppsiktsvekkende at kunnskap ikke betyr noe for politikere som skal satse på kunnskap for samfunnsutviklingen.  

Samfunnet trenger barn, trygge barn. Den grunnleggende tryggheten og den grunnleggende utviklingen som barnet gjennomlever fra mors liv og etter fødselen i det første leveåret, skal være samfunnets grunnmur. Politiske vedtak endrer ikke biologien. Men de kan forstyrre de vilkårene som den biologiske utviklingen trenger. Det har betydning for samfunnet. Forstatt er det kvinner som investerer, for å bruke økonomispråket, sin kropp i nye liv og nye små mennesker --- som samfunnet trenger. Hvorfor ikke anerkjenne det fullt ut? Vi trenger ikke likestilling på menns vis. Det har vi forsøkt lenge nok!

 Etter at  jubelen over ettåringenes inntog i barnehagen har  roet seg,  har forskningen vist at det er ikke så bra stilt i barnehagene for de minste små, som ideologien tilsa. Selv ministeren må gå i seg selv på vegne av politikerne, og innrømme at kvantitet har trumfet kvalitet.

Gjør ikke den samme feilen nå. La ikke ideologi trumfe det lille barnets behov for optimale vekstvilkår. Lytt til de kritiske faglig funderte innvendingene, som Laila Fresjårå Foldvik viser til. Takk til dere som gir de "stemmeløse" en stemme.

 

 

 

 

2 liker  
Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
10 minutter siden / 1093 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
14 minutter siden / 815 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
18 minutter siden / 815 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
29 minutter siden / 1093 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
39 minutter siden / 1093 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
42 minutter siden / 6966 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 815 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1093 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1093 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1093 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1093 visninger
Les flere