Å leve med to syn i kirken

Hvordan kan vi leve sammen med to syn på ekteskapet i vår kirke? Om dette sier Kirkemøtets vedtak prinsipielt «at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes». Deretter går vedtaket videre med noen praktiske konsekvenser: «Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.»

Mitt fokus her er hva det betyr at begge syn skal få rom i kirkens «undervisning og forkynnelse». Som biskop møter jeg ofte spørsmålet om man som kirkelig ansatt nå må kjenne seg forpliktet til å redegjøre for begge syn på ekteskapet. Etter min vurdering må det være helt klart at Kirkemøtet ikke har innført noen slik forpliktelse. Hele poenget med å gi rom for to syn må være at de begge kan fremføres på egne premisser. Verken en prest, kateket, trosopplærer eller andre i kirken er forpliktet til å legge fram et annet syn på likekjønnet ekteskap enn det man selv har.

Så bør det legges til at det etter min vurdering vil være klokt i det minste å orientere om at andre i kirken tenker annerledes enn en gjør selv, og helst også gi en fair beskrivelse av det synet en ikke selv deler. Det tjener til lite å late som om det ikke er uenighet i kirken om dette temaet, og de fleste har vel gjerne i det minste en viss forståelse for at noen kan konkludere annerledes enn en selv. Men Kirkemøtet forplikter ikke noen til å redegjøre for en forståelse av ekteskapet som man selv ikke står inne for.

Prinsippet om at «begge syn må komme til uttrykk» betyr altså ikke at begge syn av alle og på alle steder må komme til uttrykk samtidig. Dette må gjelde alle arenaer i kirken, både gudstjenesten, undervisningen, temakvelder osv. Det er derfor etter min vurdering ikke i samsvar med Kirkemøtets linje når Therese Utgård fra Åpen Folkekirke reagerer på at et seminar som var planlagt holdt i Volda hadde som utgangspunkt at bare ett syn skulle legges fram. Seminaret skulle i henhold til media arrangeres av «privatpersoner fra det kristne miljøet i Ørsta Volda», men ble avlyst pga. den sterke kritikken mot opplegget.

Utgård argumenter for sitt standpunkt slik her på verdidebatt.no: "Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre."

[ http://www.verdidebatt.no/innlegg/11700529-nar-motstemmene-blir-borte ]

Men to likestilte syn betyr nettopp ikke det Utgård her fremfører. At kirken skal romme to syn, betyr ikke at hver preken eller undervisningsøkt eller temakveld der dette temaet berøres, skal ha en tilsvarende bredde som det hele kirken rommer.

Kirkens bredde rommer nettopp smale seminarer, for dem som ønsker å arrangere slike. Noe annet vil være å gjøre rommet mindre, og arbeide for det motsatte av en åpen folkekirke. Kirken må gi rom også for dem - på begge sider - som mener at kirken aldri burde ha fattet et vedtak om to likestilte syn, og aldri ha åpnet for dette store rommet.